oss 100 kroner!
Noen vil tydeligvis at vi skal tro at maten er så dyr i Norge. De rike matvaregigantene vil nok at vi skal importere mer slik at de kan tjene enda mer, og bøndene i Norge får bare mindre og mindre for sine produkter. Bønder og småbrukere i landet vårt er snart en utrydningastrua art. Det som tynger forbrukerne mest er boligpriser og strøm.
Det foregår en kamp om maten, noe har vi skrevet mange artikler om på steigan.no.
Dette er noen overskrifter fra aviser i det siste – du har sikkert sett flere slike. Sannheten er at vi ikke på svært lenge har brukt så lite av lønna vår på mat. Underlig at det ikke er noen som tar tak i alt det andre vi må bruke penger på, eller alt det reklamen har pusha på oss og vi trur vi må ha, som kanskje ikke er helt nødvendig.
Nå er det slik at vi bruker 11.9% av den samla husholdningsinntekta vår på mat og alkoholfrie drikker. Det har ikke vært en så liten andel i den perioden statistikken viser etter 1958. Jeg tenker at vi egentlig veit at maten er ganske rimelig nå, det er et stort matsvinn og det er nok bare den eldre garde som spiser rester og ikke kaster alt som har gått ut på dato, men lukter og smaker før det eventuelt går i søpla.
Dersom vi ser på denne forbruksundersøkelsen ser vi at det har skjedd store endringer i forbruksmønsteret til nordmenn på 50 år. Vi brukte 40% på mat og drikke i 1958, og noe som har økt mest er utgifter knytta til det å bo. Transport, kultur og fritid har også økt og oppfattes tydelig som viktigere nå enn det var tidligere.
Vi bruker mye mindre på mat og matvanene våre har også endret seg. Siden 1958 er forbruket av poteter mer enn halvert, og vi spiser mindre fisk og fiskevarer, mens forbruket av frukt, grønnsaker, ris og pasta har økt.
Sjøl om vi i dag har mye mer klær og sko enn vi hadde i 1958 har klær blitt betydelig billigere på grunn av importen. Men ifølge SSB bruker vi mer i realverdi på klær og sko.
Denne grafen viser utviklinga fram til 2006:
Seniorrådgiver Eiliv Mørk i SSB skriver dette i en artikkel:
Mens utgiftene til mat var den dominerende posten på budsjettet til husholdningene i 1958 er det i dag boutgiftene som krever de største utbetalingene. I 1958 brukte en gjennomsnittshusholdning drøye 13 prosent på bolig, lys og brensel, som da utgjorde 1500 kroner eller 15.700 i 2007-kroner. Husholdningen 2006 bruker drøye 28 prosent eller 97.500 kroner på å bo, eller i 2007-kroner, 98.200 kroner. Dette er mer enn en seksdobling i realverdi.
Riktignok har det i perioden vært en endring i metoden for hvordan vi beregner denne utgiften i statistikken. I tillegg har boligstandarden og boligflaten per person økt. Resultatet gir allikevel en god indikasjon på hvor mye det betyr å bo.
I 2023 skreiv SSB dette etter at de hadde samlet inn nye tall:
Bolig står for nesten halvparten av forbruket til lavinntektshusholdninger.
43 prosent av forbruket går til bolig for husholdninger med lavinntekt. De med høyest inntekt bruker vesentlig mer på reiser og fritid enn husholdningene som har minst å rutte med.
Vi ser også at transportutgifter og fritidsaktiviteter har økt, og i tillegg har vi helt nye utgifter som vi ikke hadde før og noen av dem er vi helt avhengig av i vår moderne verden.
SSB skriver også dette:
Mobiltelefontjenester
Telefon og porto utgjorde 110 kroner eller 1 prosent i 1958, som utgjør 1200 kroner i 2007. Disse tjenestene betyr 2,5 prosent eller 8.600 kroner i 2006 eller 8.700 i 2007-kroner. Dette er en dobling på over syv ganger i realverdi. Utbredelse av mobiltelefon har hatt betydelig innvirkning på utgiftene på denne posten hos husholdningene.
Helsepleie
Vi benytter oss i større grad av privat helsepleie. Utgiftene til helsetjenester og – artikler betalt av husholdningene var 200 kroner i snitt i året eller 2 prosent i 1958, noe som tilsvarer 2.100 kroner i 2007. I 2006 har dette økt til 3 prosent av utgiftene og 10.100 kroner eller 10.200 i 2007-kroner. En økning på åtte og en halv gang i realverdi.
Men tilbake til maten.
Ifølge Grytten-utvalget var bondens medianinntekt på 212.200 kroner i 2021. De siste Jordbruksforhandlingene har på ingen måte klart å tette dette inntektsgapet noe særlig, sjøl om det var noe denne regjeringa hadde som mål og gjøre, samt øke sjølforsyninga.
Vi veit hvor liten prosent bonden får for maten som produseres, og de store matvaregigantene som ofte eier alle mellomledd mellom bonde og forbruker tjener enormt, sjølsagt også på billig import. Det er lurt å ikke bite på det media skriver at maten i Norge er dyr, det er mye annet vi burde klage på før vi klager på matprisene; boligpriser, strømpriser, kommunale avgifter, reisekostnader osv.
Stå sammen med bønder og småbrukere. Og husk at norske bønder gjør mer enn å produsere mat. Jordbruket bidrar til en rekke fellesgoder for storsamfunnet, det står for en robust og langsiktig matforsyning, helsemessig trygg mat, god dyrevelferd, velholdte kulturlandskap, beredskap i hele landet og bosetting i distriktet.
PS:
Det siste året har det vært en uvanlig prisøkning på matvarer, men det skyldes forhold som ikke har noen ting med jordbruket å gjøre. Disse pengene har havnet hos de tre store dagligvarekjedene og deres eiere. Den viktigste faktoren som drev opp konsumprisindeksen var strømregningene.
