oss 150 kroner!
Lager Libanon-skvis for Trump.
Krigen i Libanon er fortsatt en del av pakkeløsning som Iran krever av USA. Siden angrepene ble flyttet fra Nord-Israel og tilbake til Sør-Libanon umiddelbart etter at USA og Israel igjen gikk til angrep på Iran 28. februar, har krigshandlingene utvidet seg på bakken.
Israel forsøker å etnisk renske strategiske deler av Sør-Libanon med sikte på en lang okkupasjon, men møter motstand på bakken fra Hizbollah og andre deler av motstandsbevegelsen. Det var slik krigen utviklet seg i 2006 da Israel for første gang ble utsatt for angrep på Merkava-stridsvogner fra Hizbollah.
President Joseph Aoun og regjeringa til Nawaf Salam befinner seg fortsatt på defensiven. Hvorfor beordrer de ikke den libanesiske hæren til å rykke sørover for å frata Israel påskuddet om at de slåss mot Hizbollah og ikke Libanon? Israels erklærte hensikt er at mange av flyktningene fra sør, fortrinnsvis sjiamuslimer, men også kristne fra grenselandsbyer som nå blir systematisk sprengt, ikke skal få vende tilbake.
Motstanden som IDFD møter i Sør-Libanon, har overrasket militære ledere, aktive og pensjonerte. Situasjonen kan raskt forverre seg for IDF. Samtidig har Teheran satt president Donald Trump i en Libanon-skvis ved å kreve at Israel stanser krigen. Tør Trump utfordre statsminister Binyamin Netanyahu?
Israels “gule linje”
Etter anslagsvis fra ti til femten tusen brudd fra Israels væpnede styrker (IDF), uten militære reaksjoner fra den libanesiske hæren til tross for et stadig høyere tap av liv, tok Hizbollah opp igjen motstandskampen etter å ha fulgt opp våpenhvilen fra 27. november 2024. Krigshandlingene startet ikke 2. mars som gjengjeldelse fra Israels side for at Hizbollah avfyrte raketter mot basen i Haifa som hevn for Israels drap på Irans øverste leder, ayatollah Ali Hussein Khamenei 28. februar, slik Wikipedia hevder.
Våpenhvilen la til grunn FN-resolusjon 1701 fra 11. august 2006 som avsluttet Israels omfattende invasjon i det som blir ansett som Israels første militære nederlag siden Suez-krigen i 1956. Resolusjonen gikk i korthet ut på av Hizbollah skal avvæpnes og at IDF skal trekke seg ut fra alt libanesisk territorium. Ingen av delene skjedde.
Kravet var, i henhold til den nye våpenhvilen fra november 2024, at Hizbollah skulle avvæpnes og innordnes den libanesiske hæren – og at Israel skulle trekke seg ut og overlate de okkuperte områdene til den libanesiske hæren. Nok en gang skjedde ingen av delene. I stedet har Israel blitt stadig tydeligere i sine mål i Libanon etter å ha okkupert nytt territorium i Syria, stadfestet gjennom Paris-avtalen som Syrias fungerende president Ahmed Hussein ash-Shara’a på presserende råd fra USA, og gått til en ny krig mot Iran i fellesskap med USA.
Etter vel en uke med rakett- og dronedueller i Nord-Israel, der Hizbollah gikk etter de israelske radar- og kommunikasjonsanleggene som målstyrer angrepene over hele Libanon og Syria, trappet Israel opp krigen i Libanon igjen, først mot Sør-Libanon, deretter med stadig større bombeangrep mot Beirut og mål i Bekaadalen, hele tida under påskudd om å gå etter Hizbollah-mål. Det blir nærmest framstilt som om IDF og den libanesiske regjeringa og president Aoun står på samme side og som del i en felles krig mot Iran etter at Teherans utsending raskt ble utvist fra Libanon. De erklærte målene som Israels krigsforbryterminister Yisrael Katz har streket opp, blir mer eller mindre fortrengt i reportasjer og politiske kommentarer.
Målene har blitt en “gul linje” og det Israel kaller en “sikkerhetssone” som strekker seg minst ti kilometer nord for grensa, nedenfor Litani-elva som er omfattet av våpenhvileavtalen fra november 2024. Etter at USAs president Donald Trump erklærte en ny våpenhvile for Libanon, angivelig på vegne av begge parter etter samtaler mellom libanesiske og israelske representanter i USA, forsøkte internt fordrevne å vende tilbake sørover – og ble stanset av IDF. De kunne i stedet se daglige reportasjer av IDFs seriedetonasjoner av hus i sjiamuslimske og kristne landsbyer idet IDF etablerte bakkestillinger på strategiske høydedrag i “sikkerhetssonen”.
Alle henstillinger fra den libanesiske motstandsbevegelsen til myndighetene i Beirut om å forsvare landet, har falt dødt som en spurv til jorda. Dermed har Hizbollah og andre grupper gjenopptatt kampene på bakken i Sør-Libanon og fortsetter å sende raketter og droner inn over militæranleggene i Nord-Israel.
Trapper opp flyangrep
Minst seks personer ble drept og flere andre såret mandag da israelske okkupasjonsstyrker utførte en rekke angrep rettet mot flere områder i Sør-Libanon. Ifølge det pan-arabiske, motstandsorienterte libanesiske nyhetsnettverket Al-Mayadeen (“Torgene”) var angrepene hovedsakelig konsentrert i Nabatieh-distriktet. To personer ble angivelig drept i et israelsk angrep rettet mot et kommunalt kjøretøy i byen Zebdine, skriver Palestine Chronicle. Byen er sjiamuslimsk (97,2 prosent).
To personer ble drept og fem andre såret i et annet angrep på Ebba som ligger mellom Nabatieh og Tyr, nord for Litani-elva og 84 kilometer sør for Beirut. Her utgjør sjiamuslimene 98,65 prosent av de vel åtte tusen av innbyggerne.
En person ble drept i et israelsk luftangrep mot Yater som ligger 112 kilometer fra Beirut, mens én person ble drept og en annen ble såret i et angrep på Haris (“Beskyttet”) i Bint Jbeil-distriktet.
De omfattende israelske flyangrepene rettet seg i helga også mot Yuhmor ash-Shaqif, Choukine, Kfar Tebnit, Kfar Rumman, Toul, Kfar Joz og Arabsalim i Nabatieh-distriktet og Siddiqine og al-Qlayleh i Tyr-distriktet.
Flere av angrepene retter seg mot ambulanser og helseteam som transporterte sårede sivile i byen Toul i Nabatieh som er delt mellom sjiamuslimer (46,4 prosent) og maronittiske katolikker (46,4 prosent).
I Mashghara måtte Røde Kors-senteret evakuere etter israelske trusler mot byen i Bekaadalen, vel 45 kilometer øst for Beirut. Her var 60,4 prosent av de registrerte velgerne i 2014 muslimer (58,2 prosent sjiaer) og 38,8 prosent kristne (26,3 prosent gresk ortodokse). Byen, med vel ti tusen innbyggere, ligger på over tusen meters høyde, vel to hundre meter over Litani-elva og lener seg mot den østlige skråninga av Antlibanonfjellene.
Hizbollahs droneoperasjoner
Stikk i strid med hva statsminister Binyamin Netanyahu og Katz hadde forventet, har Hizbollah trappet opp sine droneoperasjoner rettet mot IDF i Sør-Libanon og grenseområdene. I helga angrep Hizbollah en D9-bulldoser fra IDF i byen Bint Jbeil (“Datter av det lille fjellet”) i Nabatiyeh, med vel 30.000 innbyggere (anslagsvis fordi siste folketelling i byen var i 1932).
Bint Jbeil, som er en erklært “Hizbollah-by”, ble tømt for innbyggere i april etter en serie massive angrep. Nå blir byen systematisk utslettet, slik som byene i Gaza har blitt. Katz har offentlig trukket paralleller til Beit Hanoun i det nordøstre hjørnet av Gaza, ikke langt fra Erez, den største grenseovergangen mot Israel i nordenden av Gaza-stripa og bare seks kilometer fra den israelske byen Sderot.
Beit Hanoun hadde vel 53.000 innbyggere i 2017. I dag står det knapt et hus eller bygning igjen. 7. juli 2025 publiserte Katz et flyfoto og erklærte området for «jevnet med jorda» (“Israeli defense minister shares aerial photo showing complete destruction of northern Gaza’s Beit Hanoun”, 12. juli 2025, www.aa.com.tr).
Ifølge uttalelser fra Hizbollah ble operasjonene utført som svar på pågående israelske brudd på våpenhvilen og angrep rettet mot landsbyer og sivile, melder Palestine Chronicle. I Khallat Raj ved Deir Siryan i Marjayoun skjøt Hizbollah mot militære kjøretøy og soldater med artilleri. Det tvang IDF til å sette inn forsterkninger etter å ha lagt området under tett røyk for å evakuere sårede og eventuelt drepte soldater. I løpet av april ble det meste av Deir Siryan som ligger på over 500 meters høyde, sprengt.
Det samme gjentok seg i al-Khiyam (“Teltene”), vel hundre kilometer sør for Beirut og 35 kilometer sørøst for Nabatiyeh, og i Rashaf (“Myr/morass”), seks kilometer fra grensa med 98,2 prosent sjiamuslimer. IDF har anlagt en kommandopost i Khiyam som fikk to direkte treffere, ifølge Hizbollahs militære meldetjeneste.
Hizbollah skal ha gjennomført tre angrep på rad mot de israelske okkupasjonsstyrkene med eksplosive droner ved byen Taybeh i Baydar al-Faqani-området, og israelske Channel 12 (Keshet 12) rapporterte at IDF hadde skutt ut avskjæringsmissiler fra den nordlige bosetterbyen Kiryat Shmona mot Sør-Libanon etter at det IDF beskrev som et mistenkelig mål, melder al-Jazeera.
Motstand vekker uro
Angrepene kommer mer enn tre uker etter at en midlertidig våpenhvile mellom Libanon og Israel ble kunngjort av USA. Ifølge tall som al-Mayadeen har lagt fram, har Israels fornyede angrep på Libanon drept nesten 2800 mennesker og såret mer enn 8500 andre siden 2. mars.
Okkupasjonshæren kunngjorde mandag at reservesersjant Alexander Globinev (47) fra Petah Tikva, sjåfør i bataljon 6924 i IDFs teknologi- og logistikkdivisjon, ble drept etter at en eksplosiv drone traff det militære området nær bosettinga Manara, nær den libanesiske grensa. I forrige uke ble en IDF-soldat fra 9. bataljon alvorlig såret i Naqoura etter et nytt eksplosivt droneangrep. Israelske medier rapporterer at flere israelske soldater og militært personell hadde blitt drept i liknende Hizbollah-droneoperasjoner de siste ukene. Tapene kommer midt i Hizbollahs opptrapping av droneangrep.
IDF er sparsommelige med å melde om tap, døde og sårede. Den israelske hærens radio (Galei Tzahal) meldte om tre sårede soldater i Hizbollah-angrepet lørdag mot en militærkonvoi i Rashaf. Den samme konvoien hadde angivelig blitt angrepet tidligere på dagen med artilleriild.
Det fulgte etter angrepet fredag kveld med raketter mot militærkjøretøy i byen Bayada. IDF rykket inn og okkuperte Bayada som ligger bare åtte kilometer fra havnebyen Tyr, 29. mars. Byen har en stor palestinsk flyktningleir.
Hizbollah har publisert en video som viser et vellykket droneangrep mot en Merkava-stridsvogn ved det nyopprettede militærområdet Nimr al-Jamal rett overfor byen Alma ash-Shaab. Hizbollah har fortsatt å utføre missil-, artilleri-, drone- og bakholdsoperasjoner rettet mot israelske styrker og militære kjøretøy langs grenseområdet.
Den israelske kringkasteren KAN rapporterer at IDF skal utstyre okkupasjonsstyrkene i Sør-Libanon med fragmenteringsammunisjon som er kjøpt inn fra USA, for å forbedre forsvaret mot Hizbollah-droner.
Israelske medier skriver om økende angst i israelske militære og politiske kretser over Hizbollahs dronekapasiteter. Den israelske kanalen i24 skal ha omtalt Hizbollahs dronekampanje som et «israelsk mareritt», og pekte på økende forvirring og bekymring angående angrepene, melder Palestine Chronicle.
Libanon inngår i “freden”
I sitt svar til USA holdt Teheran fast ved at å få slutt på den regionale krigen fortsatt er prioritet. Det ble ledsaget av anklager mot USA for å destabilisere Vest-Asia (Midtøsten). Det var ikke den eneste grunnen til Trumps prompte avslag. Israels krig i Libanon blir i flere kretser i Washington, i Pentagon i Arlington County og hos CIA i Langley, begge i Old Dominion-delstaten Virginia, sett som er skvis som Israel har satt Trump-administrasjonen i når krigen skulle konsentrere seg om å felle det islamistiske regimet i Iran.
Teheran har lagt fram et «rimelig og logisk krav» som tar sikte på å beskytte interessene til hele regionen, ikke bare Iran, forklarte talsmann for det iranske utenriksdepartementet, Esmail Baghaei, under den ukentlige pressekonferansen mandag. Å oppnå fred i hele regionen, inkludert i Libanon, er «ikke et overdrevet krav», betonte Baghaei, med klar adresse ikke bare til Washington og Tel Aviv, men også til hovedstedene i Golfstatene og resten av Midtøsten.
Irans forsvar er et forsvar mot USAs forsøk på å bevare sin hegemonistiske posisjon i den oljerike regionen og å stanse Israels ekspansjon. Iran prioriterer for tida diskusjoner som fokuserer på å avslutte krigen og vil at spørsmål knyttet til Irans atomprogram, blant dem anriking av uran blir tatt opp seinere.
Det gjelder også de anslagsvis 400-440 kilo med anriket uran til 60 prosent som trolig skjuler seg i ruinene av sentrifugeanlegget i Isfahan som USA og Israel har bombet i to vendinger, under Tolvdagerskrigen i juni i fjor og nå – eller som Teheran kan ha rukket å fjerne før bombinga ble innledet i fjor mens Teherans forhandlingsdelegasjon var på vei til det sjette møtet i forhandlingsrunden med Trump-administrasjonen med Oman som mekler. Nå har Pakistan tatt over meklerrolla, mens Oman ikke har innstilt sitt diplomati.
Geopolitisk og regionalt perspektiv
Teheran møter Trump høyt på banen: – USA truer verden og regionen, utbasunerte Baghaei etter at utenriksminister Abbas Araghichi hadde vært i Beijing og lagt fram Irans sak for Kinas utenriksminister Wang Yi fem dager før (6. mai). USA har “en ensidig og urettferdig tilnærming” og utviser arroganse overfor hele Vest-Asia. Uttalelsene ble ledsaget av ekkoet fra de israelske bombedrønnene i Sør-Libanon i helga.
Teheran ser ut til å følge to spor. Det ene er å legge krigen opp på et geopolitisk nivå ved å regionalisere krigen, slik Iran har gjort direkte ved å angripe amerikanske og økonomiske mål i åtte land i Midtøsten: Kuwait, Bahrain, Qatar, Saudi-Arabia, Emiratene, Oman, Jordan og Irak – samt Kypros.
Det andre sporet er å vise for all verden¸og ikke minst Trumps hjemmepublikum, at alle punktene som er oppe til forhandling, er de samme som lå på bordet i Muscat i Oman i fjor, i Wien i Østerrike (26. februar) og i Islamabad i Pakistan. Krigen har vært en totalt “villet krig”, slik den omtales som av kritikerne på Capitol Hill og tankesmier i Washington – uansett om USA (og angivelig statsminister Netanyahu, ifølge ham selv) ble lurt av Mossad som forespeilet et regimeskiftende opprør i Tehran, eller ble tvunget til å angripe først fordi USA visste at Iran ville slå tilbake mot det israelske angrepet som Washington visste ville komme, men åpenbart ikke evnet å stanse, ifølge utenriksminister Marco Rubio.
Baghaei viste også til USAs militære angrep og forbrytelser mot sju land det siste knappe halvannet året siden Trump tiltrådte, påpekte at regional sikkerhet burde håndteres uten innblanding fra utenlandske makter og anklaget, med rette, Washington for å undergrave folkeretten og ignorere FN.
Det kaster flomlys over EUropas manglende engasjement for å ansvarliggjøre USA mens Natos generalsekretær Mark Rutte hopper rundt som en apekatt i fri dressur og pisser på internasjonal rett.
Teheran fisker etter diplomatiske initiativer, ikke bare fra Kina (som ettertrykkelig ga beskjed om at de ønsker Hormuzstredet åpnet, både for olje fra Iran og fra Saudi-Arabia og Emiratene som er større leverandører til Kina enn Iran). Teherans oppfordring til diplomatiske initiativer for å gjenopprette regional stabilitet skal stå i motvekt til Trumps utskjelling av allierte i Nato og av Sør-Korea, Japan og Australia i Asia og Oseania for ikke å bistå USA med å holde Hormuzstredet åpent (hvilket det var før krigen) – eller stengt for Iran, alt ettersom hvilken fot Trump står på i løpet av dagen.
Det er en direkte utfordring til EUropa og Nato: Ønsker de å engasjere seg mot Irans ulovlige blokade av sundet uten å adressere USAs og Israels folkerettstridige krig? Her møter flere av de europeiske “stor”maktene seg sjøl i døra fordi EU-3, nå E3 (Storbritannia, Frankrike, Tysland) som var med på å inngå atomavtalen (Joint Comprehensive Plan of Action) sammen med Russland og Kina 14. juli 2015, raskt stilte seg bak Trumps nye krav til avtalen, særlig president Emmanuel Macron, så snart han hadde kastet vrak på den i mai 2017.
Europa, med vetomaktene Storbritannia og Frankrike og Danmark, Hellas og Slovenia, var også de som ga atomavtalen det endelige nakkeskuddet 18. oktober i fjor da de i FNs sikkerhetsråd nektet å forlenge den midlertidige opphevinga av FN-sanksjonene. Det påførte Irans økonomi det raset som utløste de største folkelige protestene i Iran siden revolusjonen i 1979 i desember – og trolig den mest blodige undertrykkinga i en kompleks og eksplosiv blanding av interne politiske motiver og ytre innblanding, ikke minst fra israelske Mossad, CIA og eksiliranske kanaler (som ikke er tema for denne artikkelen).
(Se bloggen: “EUropa begraver atomavtalen. Teheran viser fram nye raketter“, 21. oktober 2025, og “Dødsstøtet for Irans atomavtale. FN-sanksjoner restartet søndag“, 1. oktober 2025).
Ladet uttalelse
Teheran er heller ikke nådig overfor den pro-amerikanske generaldirektøren i Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) i Wien, argentineren Rafael Grossi. Han har siden han tiltrådte stillinga i desember 2019 fulgt i samme politiske spor som forgjengeren, japaneren Yukiya Amano, under Trump. Grossi hevdet nylig at mesteparten av Irans høyanrikede uran sannsynligvis fortsatt er lagret ved atomkomplekset i Isfahan, som er å sende en radioaktiv pasning til Det hvite hus og Pentagon.
Grossi har intet belegg for sine påstander utover at det dreier seg om reine spekulasjoner, som han som IAEAs generaldirektør ikke burde tillate seg. Særlig når han samtidig ikke har fordømt atomvåpenstatene USAs og Israels angrep på Irans atomanlegg som trolig har forhindret all IAEA-inspeksjon for lang tid framover, påpekte Baghaei som konkluderte med at «Vi er ikke opptatt av å behage andre. Vi vil kjempe når det er nødvendig, og vi vil bruke diplomati når det er nødvendig».
Libanon i kabalen
Det samme forholdet gjelder Libanon. USA og EUropa gir Israel langt på vei støtte i landets gjentatte invasjoner og omfattende bombetokter under påskudd av å ville ramme “terrororganisasjonen”, Libanons største parti og sterkeste politisk enkeltkraft, fordi Hizbollah er alliert med Teheran i den såkalte “Motstandsaksen”.
EUropa er dermed med på å redusere Libanons suverenitet og internasjonale rettigheter til et spørsmål om Hizbollah eller ikke, for dermed å ikke agere overfor Israel.
Dette er Teheran med på å avsløre ved at Iran krever at Libanon er del av en eventuell fredsavtale som i dag er like langt fra å bli realisert som før helga da utenriksminister Espen Barth Eide rant over med nyplantet optisme uten rot i Trumps kaotiske univers.
Teherans krav om en slutt på regionale kamper, spesielt i Libanon, blir dermed en politisk utfordring for EUropa, ikke bare overfor “Trumpistan”, men overfor Libanons kamp for tilværelsen.
Nå klynger “verden” seg til forlydende om at Donald John Trump ønsker å avslutte krigen før sitt kommende toppmøte med Kina som er svært interessert i at krigen i Libanon blir avsluttet som en del av det hele, eventuelt etter en «begrenset og midlertidig avtale» som tar sikte på å stanse fiendtlighetene, slik Reuters rapporterte før Irans svar ble kjent via Pakistan.
Spenningene mellom USA og Iran er fortsatt høye, ettersom Teheran advarer om at de vil reagere på «enhver aggresjon», mens Trump sier at våpenhvilen er på «livsstøtte», melder al-Jazeera.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Peter M. Johansen.
