Strømprisene spiser opp mer enn hele lønnsoppgjøret

0

EL og IT-forbundet har tatt ut IKT-bransjen i streik. Forbundet skriver at målet med streiken er at «Alle på avtalen skal ha et lønnstillegg som sikrer økt kjøpekraft».

Derimot har forbundet oppnådd enighet med motparten på Energioverenskomsten.

Forhandlingsleder Fred Løvli i EL og IT er godt fornøyd med resultatet.

– Alle som er omfattet av overenskomsten vil få et generelt tillegg på 7 kroner i timen eller 13.650 kroner på årslønnen, dette er i tråd med resultatet fra frontfaget og vil sammen med lokale forhandlinger kunne gi en bra lønnsøkning for alle medlemmene i denne bransjen, sier Løvli.

Antakelig ville forbundet se seg fornøyd med et tilsvarende resultat i IKT-bransjen.

Men vil det hjelpe til å gi medlemmene økt kjøpekraft?

Gjennomsnittsfamilien betaler 22.000 kroner for strøm

Ifølge Statistisk sentralbyrå bruker en gjennomsnittsfamilie i Norge 16000 kWh og i første kvartal 2024 var den gjennomsnittlige strømprisen 137,5 øre/kWh når man har trukket fra strømstøtten fra regjeringa.

Det betyr at gjennomsnittsfamilien betaler 22.000 kroner i året for strøm.

På Landsmøtet i Fellesforbundet ble det vedtatt en kraftig resolusjon der to tredeler av delegatene stemte for at: «Fellesforbundets mål forutsetter et oppgjør med vårt eksisterende markedsbaserte kraftregime».

Forbundet vedtok også at:

Prisdannelsen i kraftsystemet må settes med basis i produksjonskostnadene, ikke slik dagens børsdrevne marked fungerer, der prisen styres av høyeste budgiver i Europa.

Det koster litt over 11 øre å produsere en kWh i Norge*, så hvis prisdannelsen hadde blitt satt «med basis i produksjonskostnadene» hadde ikke prisen kunnet bli mer enn ca. 30 øre, og da er det beregnet romslig monn til vedlikehold, oppgradering og overføring.

Og hva hadde så gjennomsnittsfamilien i så fall ha betalt for strømmen? Jo, nemlig kr. 0,30×16.000 = kr. 4800.

Dersom Fellesforbundets krav hadde gått igjennom ville gjennomsnittsfamilien ha spart kr. 22.000 – kr. 4.800 = kr. 17.200.

Det er nesten 4000 kroner mer enn hele tillegget på Energioverenskomsten!

Ved å ikke slåss mot Støres kraftregime svikter fagbevegelsen medlemmene

Ære være EL & IT-forbundets streik for en lønn å leve av i IKT-bransjen, men sjøl om de skulle oppnå full seier, vil tillegget ikke en gang ha dekket de skyhøye strømprisene. Og så kommer de skyhøye boligprisene og byksene i matvarepriser.

Hvis hele fagbevegelsen hadde satt makt bak Fellesforbundets krav om strømpriser «med basis i produksjonskostnadene» antar vi at det ikke ville ha tatt veldig mange dager med generalstreik før Støre & co hadde vært nødt til å gi etter for kravet.

Men LO-toppene gjør ikke sånt. De er mer lojale mot Støre og regjeringa enn med egne medlemmer.

Men til gjengjeld tjener de jo ikke så verst, da:

Her er den nye lønna til LOs ledelse, skriver Fri fagbevegelse:

Leder Peggy Hessen Følsvik: 1.591.500 (økning på 75.786 kroner)

Første nestleder Sissel M. Skoghaug: 1.439.691 (økning på 68.557 kroner)

Andre nestleder Steinar Krogstad: 1.439.691 (økning på 68.557 kroner)

Førstesekretær Julie Lødrup: 1.299.222 (økning på 61.868 kroner)

Sekretær Terje O. Olsson: 1.223.319 (økning på 58.253 kroner)

Sekretær Trude Tinnlund: 1.223.319 (økning på 58.253 kroner)

Sekretær Are Tomasgard: 1.223.319 (økning på 58.253 kroner)

Sekretær Kristin Sæther: 1.223.319 (økning på 58.253 kroner)


*) Korreksjon: Konsesjonskraftprisen, eller sjølkost ved kraftproduksjon, er nå fastsatt til 12,31 ør per kWh.

Forrige artikkelWHO, endringene i IHR og ytringsfriheten
Neste artikkelTyske helsemyndigheter visste at covid-tiltakene var svindel!
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).