Det var ikke pandemien – men tiltakene

0
Illustrasjon: Rapporten fra NIFU.

UDIR kom med delrapport 2: Koronapandemiens langsiktige konsekvenser for elever på ungdomstrinnet den 26. juni. Det at de kaller den: Koronapandemiens langsiktige konsekvenser, sier alt om hvordan det forsøkes på alle måter å ikke komme med kritikk av myndighetenes håndtering.

Av Romy Rohmann.

Vi skal få en forståelse av at det var Koronapandemien som ga skadelige konsekvenser, ikke håndteringen.

UDIR skriver på sine hjemmesider dette:

Hovedfunn

Digital hjemmeskole svekket relasjonen mellom lærer og elev.

Pandemien forsterket sosialt utenforskap.

Elevene fikk mye ansvar for egen læring under pandemien.

Sårbare elever har blitt mer negativt påvirket av pandemien enn andre elever.

Digital hjemmeskole svekket relasjonen mellom lærer og elev

Relasjonen mellom lærer og elev ble utfordret når all kommunikasjon foregikk digitalt. For mange elever var det en utfordring å ha kontakt via skjermen, og noen elever kviet seg for å kontakte læreren digitalt for å få hjelp med faglige spørsmål. Lærere forteller at det var viktig med hyppige samtaler med elevene, enten enkeltvis eller i små grupper. For mange lærere økte arbeidsmengden fordi kommunikasjonen med elevene skjedde på ulike digitale flater og til ulike tider av døgnet. Likevel opplever elevene at de i liten grad ble fulgt opp, og at de følte seg alene. Dette tyder på at selv om lærerne satte inn en større innsats, trengte mange elever enda mer i en vanskelig hverdag.

Pandemien forsterket sosialt utenforskap

Under nedstengingen mistet elevene skolen som en sosialiseringsarena. Det sosiale miljøet elevene imellom ble endret på grunn av lange perioder med hjemmeundervisning, og strenge regler for å møtes privat. Det ble legitimt å begrense hvor mange som kunne være med på sosiale treff, og dette førte til at ungdom som allerede følte seg utenfor ble ekskludert i enda større grad under pandemien.

Mens mange elever opplevde hjemmeskole som negativt, opplevde andre at digital hjemmeskole kunne være positivt for deres sosiale liv. Det finnes eksempler på elever i datamaterialet som trivdes med de digitale møteplassene for sin vennekrets. Samlet sett understreker funnene i rapporten likevel behovet for skolen som en sosial arena.

Elevene fikk mye ansvar for egen læring under pandemien

Det ser ut til å være spredning i hvordan elevenes læring ble påvirket av pandemien. Elevene fikk større ansvar for egen læring, og beskriver selv ulike måter det kan ha påvirket dem på, blant annet at flere tilla seg dårlige vaner og fikk lavere motivasjon for skolearbeid. Elevene forteller at dette gikk utover læringen, særlig når det gjelder matematikk og lesing. Elevene beskriver en hverdag med mye frihet, som noen erfarte som positivt, mens andre var negative til en mindre strukturert skoledag.

Skoleledere, lærere og andre ansatte i skolen uttrykker også en bekymring for elevenes ferdigheter i matematikk og lesing. Lærerne forteller at det var utfordrende å veilede og aktivisere elevene i undervisningen. Matematikk, norsk og praktiske og estetiske fag var blant de fagene lærerne trakk frem hvor det var mest utfordrende å engasjere elevene til å være aktive i egen læring.

Sårbare elever har blitt mer negativt påvirket av pandemien enn andre elever

Skoleledere, lærere og rådgivere i skolen har forsøkt å ivareta sårbare elever under pandemien, og satte inn ulike tiltak for å ivareta disse elevene. Tiltakene varierte noe mellom de ulike skolene, og i tillegg fungerte ikke de vanlige støttestrukturene i skolen som normalt under pandemien. Dette ser ut til å ha bidratt til at sårbare elever har blitt mer negativt påvirket av pandemien, og at eksisterende forskjeller er blitt forsterket.

Skoleledere, lærere og andre ansatte er imidlertid også bekymret for utviklingen hos elevene på ungdomsskolen generelt, ikke bare for sårbare elever. Bekymringen handler blant annet om elevenes sosiale kompetanse og utholdenhet i vanskelige situasjoner. Skolene erfarer også en økning i bekymringsfullt fravær etter pandemien. Mulige årsaker til dette vil utforskes videre i sluttrapporten fra prosjektet, som kommer i 2025.

Den 5. september 2023 skreiv vi dette her på steigan.no: Skolestengninger førte til utdanningskrise:

Mens covid-19 utgjør en nærmest mikroskopisk fare for barn og ungdom, har myndighetene i store deler av verden utsatt ungdommen for noe som er mye verre, skolestengninger og dramatiske læringstap. Nå begynner tallene å komme på bordet, og de er stygge.

To tiår med vekst for amerikanske elever og studenter i lesing og matematikk ble utslettet gjennom bare to år med pandemi-forstyrret læring, ifølge nasjonale testresultater som ble offentliggjort i morges. Dystre utgivelser fra National Assessment of Educational Progress (NAEP) – ofte referert til som «nasjonens rapportkort» – har blitt en halvårlig tradisjon de siste årene ettersom den akademiske fremgangen først stoppet opp, deretter erodert for både fjerde- og åttendeklassinger. Men deres nyeste rapport, som sporer langsiktige akademiske trender for niåringer fra 1970-tallet til i dag, inkluderer den første føderale vurderingen av hvordan læring ble påvirket av COVID-19.

Den 16. august 2023: Skolestenging permanent ødeleggende for elevene fra arbeiderklassen og nasjonale minoriteter:

Alt i alt ble anslagsvis 6,5 millioner flere elever og studenter kronisk fraværende ifølge data utarbeidet av utdanningsprofessor ved Stanford University Thomas Dee i samarbeid med The Associated Press. Samlet gir dataene fra 40 stater og Washington D.C. den mest omfattende beregninga av fravær over hele USA. Fravær var mer utbredt blant latino-, svarte- og lavinntektsstudenter, ifølge Dees analyse. Dette skriver Fortune.

Fraværet kommer på toppen av den tida elever tapte under skolestengninger og pandemiske forstyrrelser. De taper avgjørende klasseromstid ettersom skolene jobber for å komme seg etter massive tilbakeslag i undervisninga.

Fraværende elever går ikke bare glipp av undervisning, men også på alle de andre tingene skolene tilbyr – måltider, veiledning, sosialisering. Til sjuende og sist har elever som er kronisk fraværende – som mangler 18 eller flere dager i året de fleste steder – større risiko for å ikke lære å lese og til slutt falle fra.

Aftenposten har dette oppslaget den 27. juni 2024, vi får håpe skoleledere går ut og sier hva de mener var årsaken til de utfordringene vi ser i skolen nå.

Utagering, fravær og skolevegring. Slik har korona påvirket elever på ungdomstrinnet.

«Ny rapport avdekker koronapandemiens langsiktige konsekvenser for elevene på ungdomstrinnet. Alle skolelederne som ble intervjuet, mener skolene aldri burde blitt stengt».

Les også: Skolestengningene antakelig den største skaden som er påført undervisninga i USA

Skolestengningene har ødelagt skolegangen og dagliglivet for titusener av elever

Helt fra 2020 har vi påpekt det feilaktige og skadelige ved skolestengningene, og vi har pekt på at disse tiltakene har hatt verst konsekvenser for barn i arbeiderklassen og andre ikke-akademiske hjem. Men alle partiene på Stortinget har hele tida gitt entusiastisk støtte til denne politikken, inkludert «skolepartiene» SV og Rødt.

Forrige artikkelIsraelske fengsler: bruk av utsulting som torturmetode
Neste artikkelRussland advarer USA etter dødelig angrep på Krim: «gjengjeldelsestiltak vil følge»