Bøndene går i forhandlinger med staten

0
To verdener - matprodusentene og byråkraten. Foto: Nora May Engeseth / NBL

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag meldte i går overfor staten at de vil gå til forhandlinger om en jordbruksavtale.

Av Romy Rohmann.

Mandag 6. mai presenterte staten sitt tilbud i årets jordbruksoppgjør. Tilbudet har en ramme på 2,620 milliarder kroner. Det er 1,3 milliarder mindre enn jordbrukets krav.

Her kan du se pressekonferansen da staten la fram sitt tilbud:  https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/statens-tilbud-i-jordbruksoppgjoret-2024-regjeringen-folger-opp-inntektsmalet-for-jordbruket/id3037503/

Statens tilbud kan du lese her: https://www.regjeringen.no/contentassets/07dc95b2ffbe4cc1b87abb3e59f71c6b/statens-tilbud-2024.pdf

Staten legger opp til å tette 1/3 av det normerte inntektsgapet, som skal tettes innen 2027. Det betyr en normert reduksjon i inntektsgapet på 45.000 kroner, mot jordbrukets krav om 75.900 kroner. 

Lede i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tor Jacob Solberg sier på NBS sine nettsider dette:

Med statens tilbud får ikke bonden den nødvendige sikkerheten til å dyrke jorda, kalke, grøfte og sette landet vårt i stand til å nå en selvforsyningsgrad på 50 prosent. Økt selvforsyning koster.

Det er ikke bare på inntektssiden at staten skuffer, også når det kommer til å håndtere overproduksjon skuffer staten. 

I statens tilbud kan vi lese at ansvaret for overproduksjon skal tilfalle næringa. Det viser hvor låst vi er. For samtidig som næringa skal bære ansvaret for overproduksjon, gis ikke næringa de nødvendige verktøyene for å unngå overproduksjon. 

Solberg avslutter med å understreke behovet for en ny retning for norsk jordbruk: 

Hele matsystemet i Norge trenger systemendring. Vi trenger at bonden og bondens innsats verdsettes. For uten at bondens arbeids verdsettes klarer ikke norsk jordbruk å levere på samfunnsoppdraget, nok og trygg mat til folk

Leder i Norges Bondelag Bjørn Gimming sier dette om statens tilbud:

Statens tilbud i jordbruksoppgjøret gir et betydelig lavere inntektsnivå enn jordbrukets krav legger opp til. – Tilbudet svarer ikke ut Stortingets nylige marsjordre om økt selvforsyning.

Vi bønder vil bidra til å øke selvforsyninga. Norsk matproduksjon er en viktig del av landets totalforsvar. Det forplikter alle parter, sier Gimming og fortsetter. – Mange bønder står i en krevende økonomisk situasjon. Derfor er det nødvendig at inntektsgapet tettes raskere enn det regjeringa legger opp til i tilbudet. Skal vi nå målene om økt selvforsyning må bondens inntekt opp, sier Gimming.

Staten forutsetter en lavere kostnadsvekst enn jordbruket har beregnet i sitt krav. Derfor fremstår statens tilbud bedre enn det vi mener det er grunnlag for.

Det siste døgnet har Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag sine forhandlingsutvalg gått nøye gjennom statens tilbud. 

Jordbrukets forhandlingsutvalg er tydelige på at de forventer at regjeringen viser betydelig forhandlingsvilje for å imøtekomme jordbrukets krav og prioriteringer. Med dette som utgangspunkt, går Jordbrukets forhandlingsutvalg inn i forhandlinger med sikte på å finne konstruktive løsninger. 

Nå blir det innledende runder med såkalte prosedyrer. Deretter venter forhandlinger. Senest 16. mai blir det klart om forhandlingsresultatet er godt nok til en jordbruksavtale, eller om det blir brudd i forhandlingene. 

Forrige artikkel8. mai: Fra frigjøringsdag til feiring av USAs leiehær
Neste artikkelKlassekampen i kosekroken med Nicolai Tangen