Begrepet «konspirasjonsteori» er skapt for å hindre gravende journalistikk

0

En dansk leser skriver til oss:

Jeg har flere gange undret mig over den mere eller mindre tilfældige omgang med begrebet konspirationsteori.

Efter min vurdering sætter ”almindelige” danskere ordet i sammenhæng med begrebet ”sammensværgelse”, altså noget samfundsundergravende, som man skal tage afstand fra. Denne fortolkning kommer i øvrigt klart til udtryk i de danske MSM.

I praksis fordømmes og vurderes tanker, skriverier, udtalelser, der i MSM omtales som konspirationsteorier, som noget ”farligt”, som man ikke skal bruge tid på, fordi indholdet er samfundsnedbrydende.. M.a.o. skal disse tanker enten ignoreres, forbydes og/eller bekæmpes.

Det er i hvert fald i Danmark lykkedes magthaverne og deres betalte medier at fremstille alternativ viden/tænkning som noget odiøst. I praksis er det derfor overordentligt svært at komme igennem med nogen form for offentlig diskussion af diverse samfundsproblematikker.

Vår leser har rett. Vi har tatt opp dette i flere forbindelser.

Eksplosjonsartet bruk fra 2016

Vi har brukt Google Trends for å se på hvordan dette begrepet har spredd seg.

Først i Norge:

Altså null interesse før ca. 2013. Uten å ha gravd djupere i materien vil vi antyde at det ble introdusert av John Færseth i boka KonspiraNorge.

Og så kom det på banen omtrent samtidig med den amerikanske valgkampen fram mot 2016.

Så eksploderte det rundt koronagalskapen fra 2020 før det dabbet av til null for så å få en ny eksplosjon samtidig med krigen i Ukraina. Trenden er nå på vei nedover igjen.

Vårt inntrykk er at de færreste som bruker begrepet har noen djupere forståelse av hva det betyr. Vi er for eksempel blitt beskyldt for «å spre konspirasjoner», hvilket viser at vedkommende som bruker det har dårlige språkkunnskaper og stryker i logikk.

Hva så med Danmark?

Vår danske leser har altså ikke så mye å klage over som vi har i Norge. Begrepet kom riktignok tidligere der. Men bruken er ikke så voldsom som blant oss «fjeldaber».

Hva med Italia?

Italia er jo konspirasjonenes land par excellence. Fra drapet på Caesar til drapet på Aldo Moro og fram til i dag.

Dette tilsvarer mitt inntrykk. Begrepet er dødt i Italia. Kan det komme av at italienerne vet at all politikk er konspirasjon, enten mellom de herskende eller fra de herskende over folket?

Det kan se sånn ut. For hvis vi ser på interessen for «konspirasjon» i motsetning til konspirasjonsteori, ser det sånn ut:

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er image-36.png

Italienerne er med andre ord mye mer opptatte av virkelige konspirasjoner enn av propagandabegrepet «konspirasjonsteori».

Fra et journalistisk synspunkt er «konspirasjonsteori» et fullstendig hjernedødt og unyttig begrep. Enhver avsløring som er verdt saltet sitt er en «konspirasjonsteori» inntil journalisten har gjort jobben sin og avslørt at teorien faktisk stemmer, at det har vært drevet kokelimonke for å villede offentligheten. Og da kan det vanke en Skup-pris.

Begrepet «konspirasjonsteori» er simpelthen skapt for å hindre gravende journalistikk, og sånn sett fungerer det jo.


(NRK: EU er opptatt med feilinformasjon og desinformasjon – se oppslag i natt på NRK: EU håper å bevisstgjøre influensere EU innfører tiltak i håp om å få influensere til å bidra positivt i samfunnet, særlig overfor unge. EU håper tiltakene vil bidra til økt bevisstgjøring hos influensere slik at de forstår hvor skadelig det er dersom de deler feilinformasjon, desinformasjon, hatprat eller snakker nedsettende om andre. Influensere er for mange unge den eneste kilden til nyheter og meningsytringer, og EU mener derfor at det påhviler dem et stort ansvar.)

Forrige artikkelRisikabelt for laks, OK for mennesker?
Neste artikkelAustralia: 14 medlemmer av parlamentet krever at landet avviser WHO-traktaten
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).