oss 100 kroner!
EU har lagt fram et revidert fornybardirektiv. Hensikten med direktivet er å stake ut kursen fram mot det katastrofale Net Zero, eller klimanøytralitet i 2050.
Direktivet er presentert på regjeringas nettsider under tittelen Revidert fornybardirektiv, og det er helt tydelig at regjeringa tar sikte på å la direktivet bli norsk lov. Som alltid vil Norge underkaste seg EU helt uavhengig av hva som er i Norges interesser og helt uavhengig av enhver form for demokratisk nasjonal sjølråderett.
Som vanlig er EUs direktiv en saus av ideologi, overformynderi, urealistiske vyer og opplegg for massive ødeleggelser av natur og økonomi.
Eivind Salen fra Motvind Norge skriver om dette makkverket på Facebook:
Ingen aprilsnarr
Europa ser ut til å ha gått seg vill i virvaret av direktiver, avtaler, planer, pakker, prosjekter og mål, det ene navnet mer fancy enn det andre. Akkurat nå foregår det en HØRING OM FORNYBARDIREKTIVET, fristen er forlenget fra 29. mars til 19. april, om denne og prosessen rundt det skal jeg skrive i morgen. Det er ganske forunderlig at noe så ekstremt viktig som dette fornybardirektivet går så til de grader under radaren, det kommer til å forandre våre liv og vår tilværelse de neste tiårene.
I dag er det selve DIREKTIVET, og nettverket av underlagsdokument og intensjonsavtaler, pakker, trinn og stadig forsterkede mål, dette direktivet er en del av. Det er veldig vanskelig å holde hodet klart når man skal lese det, og forsøke å nøste opp i hva det består av, og det er egnet til å skremme vettet av en, at dette skal brukes til å få tilgang til arealene våre og bygge ut uregulerbar kraft som skader energiforsyningen.
For meg er dette skremmende lesning. Russlands overfallsangrep på Ukraina blir sauset inn i et prosjekt om at det må gå raskere å bygge ut mer fornybar energi, RePower EU, blir det kalt, og her er også en pakke som heter Fit for 55, og utslippsreduksjoner med klimahensyn som overordnet ramme. Det er 15 kulepunkt i sammendraget av innholdet i forslaget, det meste handler om å øke ambisjoner, produksjoner og mål, og det blir slik det her er fremstilt, komplett ignorert at det er våre og Europas arealer, vår energiforsyning og vår økonomi, det står om.
Siden alt blir pakket sammen i et slikt uoversiktlig nettverk av lover, planer og ambisjoner som griper inn i hverandre, står også demokratiet og rettsstaten på spill. Folk aner ikke hva som skjer i samfunnet de er en del av, og politikerne som skal representere folket kan vanskelig ha oversikten mer enn talepunktene til slutt, der det er klima, fornybar, Russland og sikkerhet, og andre honnørord som dekker over hva pakkene egentlig inneholder.
Det er en samling nye definisjoner også foreslått. Dette gir gode muligheter for lobbyapparatet, for de som er nærmest beslutningstakerne, er dem kommisjonen og toppolitikerne låner øret til. De kan få inn definisjoner, regler og lovverk som passer deres agenda, sånn som når industri – jeg siterer -: «blir legaldefinert, slik at de omfatter virksomheter som faller inn under NACE-kodene B, C, F og J, del (63), slik disse er listet opp i forordning 1893/2006/EF».
Er det sånn noe så antiindustrielt som datasenter har kommet inn i systemet, og fått rettigheter til krafta vår vi som bor her kan se langt etter?
Det skremmer meg også at det som har vist seg ikke å virke, og har alle forutsetninger mot seg, fremdeles blir dratt med videre, og gjort til en nødvendighet for at systemet skal fungere. Det gjelder for eksempel det som kalles syntetisk drivstoff, skrittet man må gå til når man til slutt må erkjenne at det er ikke så veldig stor forskjell mellom biobrensel og fossilt brensel, og at vi er nøyaktig like langt om vi erstatter gammelt, fossilt brensel med nytt, biobrensel.
Det er regnestykket hvor mye som blir sluppet ut, og hvor mye som blir tatt opp, som gjelder. Uansett hvordan vi snur og vender på det, slipper vi ut mye mer enn naturen klarer å ta opp, og det hjelper ikke om man symbolsk sper på med litt brukt matolje i mikroskopiske deler av verdens drivstoff-behov, det er ikke i nærheten av skalaen utslippsreduksjonsmålene krever. Enda verre blir det når god skog og god matjord blir brukt til å dyrke ting som skal brennes som biobrensel, når man i tillegg gjør som Danmark og importerer brenselet fra Nord-Amerika, er tiden inne for å bli lynforbanna.
Kraftproduksjonen i EU samlet viser at man der ikke produserer mer enn man gjorde i 2008, da nådde man nesten 3000 TWh, siden har det gått nedover, og brattere siste årene. Det er mens EU og den norske regjering snakker seg latterlige om «kraftløft» og «elektrifisering».
Se på de språklige trapeskunstene fra EU for å unngå demokratiske prosesser:
Og Salen konkluderer:
Det er industridød, tap av arbeidsplasser, makt og økonomi med i dette, vi outsourcer overforbruket vårt til Asia, og andre land, som ikke går seg vill i direktiv og prosjekt med fancy navn, men lar energiforsyning være energiforsyning, og tar den alvorlig.
