oss 100 kroner!
…og ved bygging i skogareal kan klimautslippene øke.
Storstilt utbygging av solkraft på landbruksarealer kan gi en utvikling som ikke er i tråd med landbrukspolitiske mål om økt matproduksjon og selvforsyning. Det har også potensielt svært negative konsekvenser for skogbruket og våre klimaforpliktelser.
Dette skriver Landbruksdepartementet i ei pressemelding de kom med tidlig i februar.
De skriver at de har utredet hvilke konsekvenser utbygging av bakkemonterte solkraftanlegg kan få for jord- og skogbruksarealer.
Resultatene av utredningen har blitt publisert i rapporten «Bakkemonterte solkraftanlegg – konsekvenser av utbygging på jord- og skogbruksarealer».
I pressemeldinga fra Landbruksdepartementet skriver de at:
Fotavtrykket og påvirkningen av et solkraftanlegg er nært knyttet til arealbeslaget. Hvor mye solkraft som skal bygges ut, og på hvilke arealer det skal bygges, vil derfor være avgjørende. Estimater for kraftutbygging spriker mellom 0,6 og 4 TWh innen 2030, og dette utgjør arealbeslag på et sted mellom 5.000 og 120.000 dekar.
De skriver videre i pressemeldinga at dersom bakkemonterte solkraftanlegg blir bli bygd på skogarealer vil det kunne bidra til en netto avskoging med 15–70 prosent. I tillegg til tap av produksjonsarealer for skogdrifta vil det øke klimautslippene:
Klimagassutslippene som følge av arealbruksendring fra skogarealer til solkraftanlegg er betydelige. En stor del av utslippene er assosiert med uttak og nedbryting av trevirke. Det slippes også ut klimagasser fra jorda, og disse utslippene vil avhenge av arealenes evne til å lagre karbon, hvor omfattende eventuell bakkeplanering og omgraving er og hvor mye av bunnvegetasjonen som blir fjernet.
Det vil også være store konsekvenser dersom solkraftanlegg plasseres på jordbruksarealer. Både ved tap av jordbruksareal og dersom kraftproduksjon kombineres med jordbruksproduksjon. De viser til undersøkelser som NIBIO har gjort, hvor solpanelenes skyggeeffekt gir reduserte avlinger, og driftsmessige ulemper for bruk av jordbruksmaskiner. Ifølge NIBIO vil maskinell drift kunne kreve at radavstanden mellom panelene må være på opp mot 30m. Rapporten drøfter også om bondens driveplikt opprettholdes dersom det kombinerer jordbruk og bakkemonterte solpanel.
Det vil være noe mindre arealbeslaget ved beiting, men sjøl ved beiting vil det være behov for noe skjøtsel og det krever større radavstand mellom solpanelene.
I slutten av pressemeldinga skriver Landbruksdepartementet dette:
Landbruksdirektoratet anbefaler å se på flere regelverk som berører disse problemstillingene. Det er viktig at utbygging av bakkemonterte solkraftanlegg reguleres på en kunnskapsbasert måte, for å unngå potensielt uheldige konsekvenser som skissert i denne utredningen. I utredningen peker vi på behovet for mer kunnskap om konsekvensene av utbygging av bakkemonterte solkraftanlegg på jord- og skogbruksarealer i Norge. Rapporten er et bidrag også i utviklingen av kunnskapsgrunnlaget.
I tillegg må det noteres at solkraft er ustabil kraft som Norge ikke trenger hvis vi forvalter vannkrafta vår på en vettug måte.
USA går langt i retning av å ødelegge jordbruk og landskap med solcelleanlegg:
Rural America Set to Be Transformed by up to 55 Million-Acre Federal Solar Plan
Et oppdatert initiativ fra Bureau of Land Management (BLM), kalt Western Solar Plan, foreslår seks alternativer for solenergiutvikling.
I de mest aggressive av disse scenariene ville 220 millioner dekar over 11 vestlige stater bli gjort tilgjengelig for solenergi. Det er et område på størrelse med Idaho eller Minnesota. Det minst aggressive alternativet vil utpeke 32 millioner dekar til det formålet.
BLMs «foretrukket alternativ» faller halvveis mellom de to, og setter av 90 millioner dekar til solenergiutvikling.
