USA-direktorat anerkjenner el-overfølsomhet som «reell» funksjonshemning

0
Trådløst over alt, i alle former og formater. Fra (Yang, 2022).
Av Einar Flydal.

I USAs statsforvaltning fins det et eget direktorat som jobber for universell utforming og liknende tiltak for at samfunnet skal ta hensyn til ulike slags funksjonshemmede. Etaten heter U.S. Access Board.  

Dette direktoratet anerkjenner el-overfølsomhet som en realitet, og beskriver at den må møtes med fysiske tiltak – altså stikk imot anbefalingene som vårt strålevern (DSA) holder seg til. For DSA fraråder slike tiltak – for at ikke pasientene skal få styrket sin tro at det er fysiske realiteter bak den opplevde overfølsomheten.

(Her står det forresten også om MCS, multippel kjemisk overfølsomhet, som også er en omstridt diagnose.)

Dette skriver U.S. Access Board om krav til innemiljø:

Personer med kjemisk og/eller elektromagnetisk følsomhet kan oppleve svekkende reaksjoner fra eksponering for ekstremt lave nivåer fra vanlige kjemikalier som plantevernmidler, rengjøringsprodukter, dufter, fra ombyggingsaktiviteter, og fra elektromagnetiske felt som sendes ut fra datamaskiner, mobiltelefoner og annet elektrisk utstyr.

Alvorlighetsgraden av følsomheten varierer blant personer med kjemisk og/eller elektromagnetisk følsomhet. Noen mennesker kan gå inn i visse bygninger etter mindre tilpasninger, mens andre kan bli så alvorlig påvirket at de ikke kan gå inn i de samme rommene uten ødeleggende reaksjoner. I tillegg kan individuelle toleranser for spesifikke eksponeringer variere sterkt fra individ til individ. I mellomtiden kan noen eksponeringer, som bruk av visse plantevernmidler eller omfattende ombygging, for eksempel være ødeleggende for alle kjemisk sensitive mennesker og gjøre en bygning eller et anlegg utilgjengelig i en betydelig periode.

I henhold til Americans with Disabilities Act (ADA) og andre lover om funksjonshemming, er offentlige og kommersielle bygninger pålagt å treffe rimelige tilpasninger for de som er funksjonshemmede på grunn av kjemisk og/eller elektromagnetisk følsomhet. Disse tilpasningene oppnås best fra sak til sak.

Rimelige tilrettelegginger for en kjemisk sensitiv og/eller elektromagnetisk sensitiv person kan omfatte å tilby et rom eller møteområde som adresserer ett eller flere av Cleaner Air-kriteriene, på forespørsel, som f.eks.

  • Fjern duftende enheter
  • Utsett eller utsett bruk av plantevernmidler innendørs eller utendørs, tepperensing eller annen rengjøring eller ombygging til etter møtet
  • Sørg for rom eller møteområde nær ytterdør eller med vindu(er) som kan åpnes
  • Krev at mobiltelefoner og datamaskiner er slått av
  • Bruk glødelamper i stedet for lysstoffrør
  • Ha minst én røykfri, parfymefri person per skift til å yte tjenester (f.eks. sykepleier, politibetjent, sikkerhetsvakt, kontorist)
  • For personer som ikke er i stand til å bruke eller møtes i en bygning eller et anlegg, eller som er for sterkt påvirket av kjemiske og/eller elektromagnetiske eksponeringer til å bruke et anvist spesialrom, kan tilpasninger bestå av:
    • Møt en person ved døren eller utenfor for å få gjort det som vedkommende kommer for
    • La en person vente til avtalt tid ute eller i bilen 
    • Sørg for et middel, for eksempel en telefon, intercom, ringeklokke eller en summer så man kan tilkalle personalet til ytterdøra for å få hjelp
    • Tillat at virksomheten utføres via telefon, faks, post eller e-post i stedet for personlig
    • Legg til rette for møtedeltakelse over høyttalende telefon

Når du har lest alt dette, har du kanskje lagt merke til at U.S. Access Board strengt tatt ikke har uttrykt at det må være «fysiske» eller biologiske grunner til at noen reagerer på elektromagnetiske felt, selv om det nok er det de mener. Kanskje årsaken er rent psykisk, eller en blanding der det ikke er godt å si hva som var høna og hva som var egget?

At det ikke kan ha sammenheng med det fysiske, er DSAs standpunkt, arvet fra stiftelsen ICNIRP og WHOs to-kvinnskontor The International EMF Project.

Det siste alternativet, at det er en salig blanding der man ikke kan vite hva som kom først, ligger til grunn for standpunktet til prof. Jan Vilis Haaland, som i mange år har hatt ansvaret for miljømedisin-spesialiseringen i Norge. Men samtidig mener han at psyken likevel kommer først, siden strålingen ikke kan være en fysisk årsak. Han har også skrevet kapittelet om slikt i Legehåndboka, og er dermed ansett som autoriteten på feltet i Norge, med et syn som passer for DSA, men ikke for Legeforeningen i Santa Clara: 

Legeforeningen i Santa Clara i California har gjort en grundig jobb og utarbeidet sine anbefalinger for bruk av IKT i skolen. Her går de nettopp inn på hvordan elektromagnetiske felt fra strømkilder og sendere kan påvirke biologien, rent fysisk. De gjør utredningsjobben så skikkelig og utførlig at både leger som ikke vil skrive ut attester for fritak fra AMS-målere av mistro til pasienten, og andre som handler utfra tilsvarende uforstand nok vil skamme seg når de har lest seg gjennom dokumentet.

Nå hevder kilder jeg tror har dekning for det, at vi globalt er oppe i:

  • 3.8 milliarder smarttelefoner…
  • 200 milliarder «smarte» dingser…
  • WiFi i «alle» hjem…
  • 50,000 satellitter i bane rundt jorda, og mange av dem er kommunikasjonssatellitter eller bruker først og fremst radarer… 

Det betyr en enorm økning av eksponeringen. Og da har vi ikke en gang tatt med «skittenstrømmen» fra det som nå bygges ut av høyspent i forbindelse med «det grønne skiftet» og overgangen til «fullelektrifisering». Det er mange forskere som mener at her står vi overfor en miljøbombe, men hevder man slikt, blir man fort definert bort til «konspirasjonsteoretikernes» rekker.

Legeforeningen i Santa Clara, en by ca. 35 miles sørøst for San Francisco, føler forresten kanskje på et særskilt ansvar: På 1990-tallet ble det påvist et uvanlig antall krefttilfeller ved en skole der høyspentledninger gikk tett forbi, som ved så mange andre skoler i USA. Det var nemlig slik fordi kommunene fikk billige tomter av nettselskapene tett på høyspentstrekkene. Sjefen for kreftavdelingen på Santa Claras sykehus hevdet at det ikke fantes noe overbevisende grunnlag for antakelser om noen sammenheng. Han tok feil, selv om de som fikk kreft, ikke vant fram men bare stanget hodet mot veggen, der som ellers i USA – inntil klimaet snudde, og det kom avstandsgrenser, om enn riktignok ganske beskjedne.

Leser du bøker på engelsk, kan du skaffe deg brukt boka til den fabelaktig grundige gravejournalisten Paul Brodeur, The great power-line cover-up fra 1993, altså fra før man overhodet hadde minsteavstander for slikt, og med undertittelen How The Utilities and the Government Are Trying to Hide Cancer Hazards Posed by Electromagnetic Fields. Der finner du historien fra Santa Clara-skolen på s. 296 etter først å ha lest om aldri så mange andre skoler og nabolag der kreft-klynger ble påvist tett på høyspenten, og leger med uvettige og ukyndige vurderinger og nettselskaper uten aning hevdet at kreften i alle fall ikke kunne komme av høyspenten, om det da var tale om kreft-klynger overhodet …

Den nye utredningen fra Santa Clara-legene er derimot fra 2023. Jeg har vist til den før (bloggpost 8.11.2023), og du får den igjen HER.

Einar Flydal, den 16. mars 2024

PDF-versjon: EFlydal-20240316-USA-direktorat-anerkjenner-el-overfolsomhet.pdf

Referanser

Brodeur, Paul: The great power-line cover-up, Little, Brown & Co, 1993

Recommendations for Best Practices for Safe Technology in Schools, Santa Clara County Medical Association, Environmental Health Committee, Feb 14, 2023, https://www.sccma.org/Portals/19/LiveBlog/3697/SCCMA%20Best%20Practices%20for%20Safe%20Technology%20in%20Schools%20Recommendations%20%2021423.pdf?ver=CwFQFTHs4ZuDmjDYrsLXzQ%3d%3d

U.S. Access Board, Indoor Environmental Quality, https://www.access-board.gov/research/building/indoor-environmental-quality/designated-cleaner-air-rooms/


Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Einar Flydal.

Forrige artikkelUSA: 55 millioner hektar kan bli dekket med solcellepaneler
Neste artikkelIsrael stjeler 16 prosent av Gazas territorium for «buffersone»