oss 100 kroner!
Laura Daniel-Davis, fungerende viseminister i innenriksdepartementet i USA har lagt fram planer for hvordan de skal gjennomføre Biden-administrasjonens mål om å generere 100 prosent «fornybar» elektrisitet innen 2035.
«Våre offentlige landområder spiller en avgjørende rolle i overgangen til ren energi», sier hun til The Epoch Times.
Solenergi krever store landområder og Biden-administrasjonen har nå foreslått så mye som 55 millioner hektar med offentlige landområder som potensielle steder for solfarmer i industriell skala.
Det er et område som er større enn 36 stater og har samme størrelse som Idaho eller Minnesota.
Et oppdatert initiativ fra Bureau of Land Management (BLM), som de kaller Western Solar Plan, foreslår seks alternativer for solenergiutvikling.
I de mest omfattende av disse planene vil 55 millioner dekar over 11 vestlige stater bli gjort tilgjengelig for solenergi. I det minst omfattende alternativet vil 8 millioner dekar bli brukt til det formålet.
BLMs «foretrukket alternativ» er et alternativ halvveis mellom de to ytterkantene , og i det foreslås det å sette av 22 millioner dekar til solenergiutvikling.
BLM uttaler at for å gjennomføre Biden-administrasjonens mål om å generere 25 gigawatt (GW) elektrisitet fra vind og sol på offentlige land innen 2025, som de mener vil gi 100 prosent «fornybar» elektrisitet innen 2035 må det plasseres ut solcellepaneler på 700 000 hektar med landområder.
De delstatene som er berørt at dette forslaget er Arizona, California, Colorado, Idaho, Montana, Nevada, New Mexico, Oregon, Utah, Washington og Wyoming.
Denne planen er et rødt flagg for mange lokalsamfunn, som ser dette som et angrep på naturen og friluftslivet.
Miljøgrupper og talsmenn for vind- og solenergi applauderte planen. The Wilderness Society avga en uttalelse om at «i møte med klimapresset og urettferdighetene til vårt nåværende fossile brenselbaserte energisystem, er en rask overgang til en fornybar energiøkonomi nødvendig».
Er det ok å ødelegge miljøet for redde det? sier Gabriella Hoffman, policyanalytiker og vert for podcasten District of Conservation, til Epoch Times i den samme artikkelen, det gir ingen mening hvis du er opptatt av naturvern.
En rapport fra The Nature Conservancy som ble publisert i mai 2023, slår fast at for å nå målet om netto null utslipp av karbondioksid (CO2) innen 2050 ved å bruke vind og sol vil kreve mer enn 250.000 kvadratkilometer, eller 160 millioner dekar, land, som er et område på størrelse med staten Texas.
I flere av de berørte lokalsamfunn som befinner seg i områder hvor det planlegges vind- og solindustrien mener mange at en slik utbygging er en for høy pris å betale.
Energianalytiker Robert Bryce har en database med over 600 lokalsamfunn som har motarbeidet vind- og solinstallasjoner over hele USA til dags dato.
«Denne ideen om at vi kan redde miljøet ved å teppelegge landskapet med hav av solcellepaneler og vindturbiner er helt utrolig og vi lurer på hvordan klimaaktivister kan rettferdiggjøre dette,» sa han til Epoch Times.
Flere stater, sist Michigan har innført nye lover som forhindrer lokalsamfunn å si nei til utbygging av vind- og solkraftverk.
Slike utbygginger vil sjølsagt også påvirke dyr, ikke bare de som lever i disse områdene, men også de som vandrer gjennom dem. Det vil bli konflikter med bønder som benytter områdene til beiteland.
Fordi solcelleinstallasjoner dekker hele områder med solcellepaneler, og ofte fjerner vegetasjonen og dyrelivet i disse områdene, både over bakken og under det, fortrenger de ofte jordbruk, beite, jakt og rekreasjon og samtidig hindrer all annen bruk av området.
Nylig ser det ut til at noen som lenge har støttet vind- og solindustrien i håp om å redusere globale temperaturer, også har blitt bekymret for miljøpåvirkningen av disse teknologiene.
En rapport fra mai 2023 i avisa The Guardian uttalte at solfarmer i California har forvandlet en naturlig oase til det en innbygger kalte «en død solsjø». Ved å undersøke 150.000 hektar med solenergiutvikling i Mojave-ørkenen, så rapporten på den «ødeleggende innvirkningen» på lokalt dyreliv, uttørkingen av lokale brønner fra solcellepanelenes enorme forbruk av vann, og skaden på helsen til nærliggende samfunn.
Miljøvernere sa at denne delen av Mojave-ørkenen var hjemsted for vegetasjon som 1000 år gamle skogområder som fanget karbon fra atmosfæren og sekvestrerte det i rotsystemer under jorden. Beboere snakket om støvstormer som forårsaker luftveisproblemer, ettersom lokal vegetasjon som hadde holdt jord på plass ble ødelagt.
