Statens psykologiske krigføring mot egen befolkning

0

Har den norske stat lov å drive propaganda og psykologisk krigføring mot egen befolkning?

Av Terje, Foreningen lov og helse.

Dette spørsmålet har vi prøvd å få svar på, uten hell. Vi spurte Justisdepartementet og fikk til slutt et svar, men uten at spørsmålet i overskriften ble besvart, som jeg kommer tilbake til lenger ned. Det hadde vært svært interessant å visst om det finnes noe lovverk som faktisk regulerer dette rent juridisk. Temaet er aktuelt i en tid hvor alle i Norge snakker om russisk propaganda, men hvor det norske samfunn er helt spekket med norsk og/eller britisk-amerikansk propaganda. Vi er i tillegg fortsatt i kjølvannet av en pandemi som også var helt spekket med propaganda fra norske myndigheter og presse, nærmest hver eneste dag.

Utenlandske påvirkningsoperasjoner i Norge

Vår justisminister sa dette i starten av januar i år, her referert i TV2:

– Norge er ett av verdens mest demokratiske land, og folk er godt rustet til å stå imot desinformasjon og konspirasjonsteorier. Vi vet at autoritære stater kan prøve å påvirke oss for å tjene egne interesser, sier Mehl.

Videre:

Slike stater kan for eksempel spre falske nyheter for å svekke folks tillit til pressenoffentlige myndigheter, eller andre viktige samfunnsinstitusjoner, ifølge statsråden.

De nye bestemmelsene vil gjøre det straffbart å bidra på vegne av eller etter avtale med en fremmed etterretningsaktør i virksomhet som har til formål å påvirke beslutninger eller den allmenne meningsdannelsen. Forutsetningen er at virksomheten kan skade betydelige samfunnsinteresser.(sitat slutt – og mine uthevinger)

Hvert enkelt element her kan virke logisk og tilforlatelig, men alt dette sammenholdt kan fort i praksis resultere i et voldsomt angrep på norsk samfunn og demokrati. Bare selve uttalelsen til Mehl er jo et angrep på norsk demokrati fordi hun kobler sammen, på en svært uredelig måte, konspirasjonsteorier og utenlandske påvirkningsoperasjoner.

Og som en som leste gjennom dette innlegget før publisering kommenterte:

“Den siste paragrafen i Mehls uttalelse er jo i prinsipp en direkte beskrivelse av norske myndigheters aktiviteter, de har jo brukt de siste 4 årene (minst) på nettopp dette.”

Den norske stat skal altså nå virkelig beskytte seg. De sier de skal beskytte seg mot utenlandsk etterretning (som betyr de statene som USA og UK til enhver tid ønsker krig mot; som for øyeblikket er Russland, Kina og Iran i hovedsak), men det de virkelig skal beskyttet seg mot her er nok det norske folk.

Mehl ramser altså opp at den “forferdelige” konsekvensen at noen skal få svekket tillitt til pressen (!) og offentlig myndigheter. Som om en slik tillitt skal opprettholdes med fengselsstraff, og ikke ene og alene ved at presse og myndigheter faktisk gjør seg fortjent til slik tillitt.

Dette er så vanvittige uttalelser fra en justisminister på så mange måter, at man gnir seg i øynene.

Vår henvendelse til justisdepartementet

Vi sendte følgende den 07. februar:

Vi har bitt oss merke i at regjeringen i januar kom med et forslag om å gjøre påvirkningsoperasjoner i Norge på vegne av fremmed stat ulovligeVi har to spørsmål til to forskjellige temaer tilknyttet dette. Først og fremst er det jo ikke nødvendigvis noe negativt i å motvirke påvirkningsoperasjoner, selv om man kan diskutere hva det egentlig innebærer i praksis å “gjøre påvirkningsoperasjoner på vegne av fremmede stater” ulovlige. Dette kan jo nemlig misbrukes grovt for eks. av en autoritær og totalitær stat som ønsker å kontrollere alle narrativer og hindre befolkningen i å reagere på (eller snakke om) statens ulovlige eller utilbørlige aktiviteter. Vi har uansett noen spørsmål til dere om dette:

Kommer påvirkningsoperasjoner fra ALLE fremmede stater til å bli ulovlige, eller kommer dette bare å gjelde de statenes som UK og USA til enhver tid er i konflikt med? Eller for å si det på en annen måte: kommer britene og amerikanernes påvirkningsoperasjoner i Norge også til å bli erklært ulovlige?

Det neste dreier seg om det som Mehl uttalte til TV2 her:

Norge er ett av verdens mest demokratiske land, og folk er godt rustet til å stå imot desinformasjon og konspirasjonsteorier.

Mehl fusjonerer altså sømløst omtrent i samme setning dette med påvirkningsoperasjoner fra fremmede stater og det helt ødelagte begrepet konspirasjonsteorier, som om det å ha en teori om en konspirasjon har noe med fremmed stat å gjøre. Og som om det skulle være antidemokratisk å ha en teori om en konspirasjon.

Våre to spørsmål her blir som følger:

Akter norske myndigheter å gjøre konspirasjonsteorier også ulovlige, siden Mehl beskriver det i samme åndedrag som påvirkningsoperasjoner?

Og et viktig og prinsippielt spørsmål til slutt – hvis det å ha en teori om en konspirasjon (eller flere) blir helt svertet eller svartelistet, eller sågar ulovlig, på hvilken måte blir det da mulig for befolkningen å avsløre eventuelle ulovlige konspirasjoner fra norske myndigheter? (dette spørsmålet må svares på helt prinsippielt, slik at vi unngår et svar fra dere som sier at norske myndigheter aldri begår noe konspiratorisk).(sitat slutt)

Svar fra Justisdepartemtenet var:

Lovforslaget om påvirkning fra fremmet etterretning, retter seg ikke mot bidrag til påvirkningsvirksomhet fra bestemte stater eller konspirasjonsteorier i sin alminnelighet. Lovforslaget retter seg mot bidrag i virksomhet som har til formål å påvirke beslutninger eller den allmenne meningsdannelsen og som kan skade betydelige samfunnsinteresser. Gjerningspersonen må i tillegg opptre på vegne av eller etter avtale med en fremmed etterretningsaktør. Vi henviser til lovproposisjonen for informasjon om innholdet i disse vilkårene. Proposisjonen kan lastes ned fra regjeringens nettsider, se Prop. 42 L (2023–2024) (regjeringen.no). (mine uthevinger).(sitat slutt – og mine uthevinger)

Her blir vi betrygget om at ingen av de konsekvensene jeg beskriver vil bli en realitet. Men når den norske stat betrygger, er det nok grunn til å være noe skeptisk. For hva betyr for eks. det med at gjerningspersonen må opptre på vegne av, for at det skal dekkes av loven?

Når det gjelder vårt spørsmål om det finnes en juridisk regulering av propaganda og psykologisk krigføring mot egen befolkning så svares det ikke på dette. Så vidt jeg kan se per nå, også ut fra andre undersøkelser finnes ingen slik regulering, noe som i så fall betyr at det er lovlig. Det er dog stor sjans for at et slik lovverk uansett ville vært vrient å håndheve i praksis, med tanke på å definere hva som er ren propaganda og psykologisk krigføring og ikke.

Tendensen i Norge (og Vesten) er uansett krystallklar – for den vanlige borger har det lenge vært ulovlig å si noe “feil” om en rekke temaer (og listen over temaer øker i stort tempo), helseminister Ingvild Kjerkol røpet sågar sin og Norges tilslutning til denne nye offisielle samfunnsformen rett ut på møtet hos Verdens helseorganisasjon våren 2022. De sosiale plattformene som Twitter (nå X) og Facebook og EU har innført en voldsom sensur for flere år siden, og spesielt ifm. pandemien. Nå ser det ut til at den norske stat stramme denne skruen kraftig til, men denne potensielle konsekvensen i ytterste fall:

At det nærmer seg å bli straffbart å ikke tro på norsk statspropaganda!

Dette er for øvrig et innlegg i en serie med flere andre med samme tema: blant annet disse:

Pressens rolle og gjensidig forsterkende illusjoner – Foreningen lov og helse

Narrativer – NRK, FHI og Anders Magnus – Foreningen lov og helse

Mattias Desmet holdt tale i det rumenske parlamentet – Foreningen lov og helse

Forrige artikkelTraktorprotest utafor budsjettkonferanse på Klækken Hotell
Neste artikkelKan protester mot NATO føre til fengslinger i Norge?
Foreningen lov og helse
Foreningen er initiert og dannet av personer hovedsakelig fra justis- og helsesektoren som er kritisk til helsepolitikken (eller deler av den) samt lovverket som ble innført som en respons på at det ble erklært en koronapandemi i starten av 2020. Foreningen er primært åpen for medlemmer i eller med bakgrunn fra justis- og politi, helsesektoren (privat eller offentlig), forsvaret, jurister og skole/utdanning. Dette er yrkesgrupper innenfor de systemene som i betydelig grad har vært involvert i den offisielle håndteringen av pandemien.