oss 100 kroner!
Av Mike Benz, Allum Bokhari og Oscar Buynevich.
Foundation for Freedom Online.
- Det amerikanske byrået for internasjonal utvikling (USAID) sitt senter for demokrati, menneskerettigheter og styring (DRG) opprettet en intern «Disinformation Primer» som avslørte byråets eksplisitte ros til privat sektors sensurstrategier og foreslo ytterligere sensurpraksis og -teknikker.
- USAIDs sensurforslag var rettet mot å påvirke teknologiselskaper i privat sektor, medieorganisasjoner, utdanningsdepartementer, nasjonale myndigheter og finansieringsorganer.
- USAID støttet «Advertiser Outreach» med det formål å få bedriftsannonsører til økonomisk å strupe kritiske mediekilder og sosiale mediekontoer.
- USAID anbefalte Googles omdirigeringsmetode og «prebunking» (dvs. psykologisk vaksinering) som potensielle løsninger for å stoppe erosjonen av tradisjonell medieinnflytelse over borgernes hjerter og sinn.
- USAID foreslo målretting mot spillere og spillsider, og presset på behovet for å sensurere deres dannelse av «tolkninger av verden som skiller seg fra ‘mainstream’ kilder» og avbryte prosessen der «individer bidrar med sin egen ‘forskning'» for å kollektivt danne sin egen «populistiske ekspertise«.
Les: Google Jigsaw’s Plan to Vaccinate Your Mind
USAID – den utenlandsrettede fløyen av den føderale regjeringen som påstår å bruke skattebetalernes dollar til å «styrke motstandsdyktige demokratiske samfunn” og eksportere amerikanske demokratiske idealer til utlandet – har i det stille presset teknologiselskaper i privat sektor, medieorganisasjoner, utdanningsdepartementer, nasjonale myndigheter og finansieringsorganer til å ta i bruk praksis for sensur på sosiale medier, ifølge nylig avslørte interne dokumenter.
USAIDs 97-siders proprietære «Disinformation Primer», merket «kun for intern bruk» ble innhentet av America First Legal (AFL), et advokatfirma av allmenn interesse som gjennomfører en rekke store undersøkelser og søksmål i sensurindustrien og dens offentlige partnerbyråer, etter en langvarig prosess der det amerikanske utenriksdepartementet unnlot å svare på en forespørsel om Freedom of Information Act (FOIA) og ble tvunget til å overlevere offentlige dokumenter etter at AFL lyktes i et formelt søksmål .
USAID Disinformation Primer avslører en detaljert sammenstilling av byråets talsmann for noen av de mest økonomisk skadelige sensurstrategiene – hvorav mange hadde blitt tatt i bruk i USA for å strupe populister i valget i 2020 og etterpå – og støtter anbefalinger fra noen av de mest kontroversielle institusjonene i sensurindustrien som er under gransking av den amerikanske kongressen.
USAIDs «Disinformation Primer» som skisserer strategiene for å fremme sensur, er datert februar 2021, den første måneden etter at Biden-administrasjonen tiltrådte etter valget i 2020. Den foreslår handlingspunkter for sensur for praktisk talt alle statlige, ikke-statlige og private kommersielle aktører tvers gjennom hele samfunnet for både individuelt og kollektivt å iverksette tiltak mot ugunstig tale på nettet:
Begrensning av ugunstige informasjonskilder til fordel for å beskytte mainstream media
USAIDs primer inkluderer en liste over anbefalte tilnærminger for sivilsamfunnsorganisasjoner (NGOer, tenketanker og ideelle organisasjoner, hvorav mange fungerer som myndighetene) og mainstream-mediene for å iverksette tiltak mot ugunstig netttale. En av USAIDs anbefalinger fremmer åpenlyst en veletablert taktikk for sensurindustrien – finansiell svartelisting. USAID Disinformation Primer refererer til «annonsører» 31 ganger på bare 97 sider.
Nedenfor er for eksempel en beskrivelse av en anbefaling som krever «Advertiser Outreach» fra Disinformation Primer, der USAID oppfordrer til økonomisk struping av byråer som ikke favoriserer informasjonssteder (s. 51).
USAIDs sensurveiledning karakteriserer økt nettkonkurranse og økende mistillit mot tradisjonelle medier som problematisk, fordi den reduserer de tradisjonelle medienes makt til å «forme lokal og nasjonal dialog».
Fra Disinformation Primer retter USAID seg mot innbyggere som engasjerer seg i å «så tvil om media»:
Demokratiske samfunn er avhengige av journalister, medier og bloggere for å bidra til å forme lokal og nasjonal dialog, kaste lys over korrupsjon og gi sannferdig, nøyaktig informasjon som kan informere folk og hjelpe dem å ta de beslutningene som trengs for å leve og trives…
hvordan folk får tilgang til informasjon er i endring sammen med informasjonsteknologiboomen og tilbakegangen til tradisjonelle trykte medier. Fordi tradisjonelle informasjonssystemer svikter, sår noen opinionsledere tvil om media, noe som igjen påvirker USAIDs programmering og finansieringsvalg.
USAID går videre og kaller tilbakegangen til tradisjonelle medier «et tap av informasjonsintegritet», og presenterer sensurkonseptet «mediekompetanse» som løsningen. Fra side 15:
«Det fører til tap av informasjonsintegritet. Nettbaserte nyhetsplattformer har forstyrret det tradisjonelle medielandskapet. Offentlige tjenestemenn og journalister er ikke de eneste informasjonsportvaktene lenger. Som sådan krever innbyggerne et nytt nivå av informasjon ellermediekompetansefor å vurdere sannheten til påstander fremsatt på internett».
«Mediekompetanse» er ideen om å psykologisk trene innbyggere til ikke å stole på eller få tilgang til visse typer medier som er misfornøyd med etablissementet. FFO har tidligere rapportert om mediekunnskapsinnsats i USA, spesielt dens manifestasjon i utdanningssystemet. NewsGuard, som tilbyr en mediekunnskapstjeneste, har inngått partnerskap med den 1,7 millioner sterke American Federation of Teachers som klient, og stater som California vedtar lover som pålegger studiet av «mediekompetanse» på skoler i et forsøk på å skape fordommer blant barn mot visse informasjonskilder.
FFO administrerende direktør Mike Benz produserte en kort videoinnføring om de kontroversielle programmene under «mediekompetanse» nedenfor:
«Psykologisk vaksinasjon»
I tillegg til mediekunnskap, har sensurindustrien gjort lignende anstrengelser for å psykologisk påvirke publikum, for forebyggende «beskytte» og psykologisk vaksinere individer fra å fordøye ugunstig informasjon eller omdirigere dem til gunstig innhold.
En slik metode som anbefales i USAID-rapporten er Googles omdirigeringsmetode, som er beskrevet i desinformasjonsgrunnlaget som å omdirigere brukere som ser på ugunstig innhold til etablissements-kuratert informasjon (s. 46)
Omdirigeringsmetoden er først og fremst avhengig av annonsering ved hjelp av en nettbasert annonseringsplattform som Google AdWords, målrettingsverktøy og algoritmer for å bekjempe radikalisering på nettet som kommer fra spredning og trussel om farlig, villedende informasjon. Metoden omdirigerer brukere gjennom annonser som søker å få tilgang til feil/desinformasjon på nettet til kuraterte YouTube-videoer lastet opp av enkeltpersoner rundt om i verden som avkrefter disse innleggene, videoene eller nettstedmeldingene. Omdirigeringsmetoden, en metode som rettes mot individer som er utsatt for ISIS-radikalisering via rekrutteringstiltak, tilpasses i flere land for å bekjempe vaksinenøling og hatytringer. Metoden er utviklet av et samarbeid mellom private og sivile organisasjoner og er dokumentert på nettstedet The Redirect Method. Samarbeidet er et trinn i organiseringen av en online omdirigeringskampanje. Andre eksempler på bruk av omdirigering blir brukt av grupper rundt om i verden.
FFO beskrev i en rapport fra november 2023 hvordan Jigsaw, Googles selverklærte «tenk/gjør»-tank utviklet omdirigeringsmetoden som en forløper til et sensurkonsept kjent som «prebunking»:
Jigsaw utviklet også et verktøy kalt «omdirigeringsmetoden». Omdirigeringsmetoden ble lansert i 2016 og var en tidlig forløper til verktøysettet nå kjent som prebunking. Omdirigeringsmetoden identifiserer når en bruker søker etter ugunstig innhold, og setter automatisk inn søkeresultater som er ment å avlede oppmerksomheten deres til lenker eller materiale som utfordrer eller undergraver innholdet de ønsket å oppdage.
USAIDs sensurguide foreslår en prebunking-strategi anbefalt av den innflytelsesrike sensurindustriens innsider Joan Donovan, som tidligere ledet Harvards mot-desinformasjonslaboratorium. Donovan, en kontroversiell talsmann for USAs innenlandske sensur av sosiale medier , er sitert ti (10) ganger i USAIDs Disinformation Primer. Dvs fra side 56:
Som et tiltak for å motvirke desinformasjon og gjøre debunking mer virkningsfull, anbefaler Donovan prebunking, som hun definerer som «en offensiv strategi som refererer til å forutse hvilken desinformasjon som sannsynligvis vil bli gjentatt av politikere, forståsegpåere og provokatører under viktige hendelser og allerede har forberedt et svar basert på tidligere faktasjekker». Prebunking er hentet fra inokulasjonsteori, som søker å forklare hvordan en holdning eller tro kan beskyttes mot overtalelse, og folk kan bygge opp en immunitet mot feil/desinformasjon.
USAIDs Disinformation Primer gir også en formell anerkjennelse til blant annet Dean Jackson for å «dele sin tid, ekspertise og meninger» for å produsere regjeringens sensuranbefalinger. FFO har tidligere avslørt hvordan Dean Jackson var med og ledet et forsøk på å produsere en valgsensur-blåkopirapport for Center for Technology and Democracy (CDT) rettet mot amerikanske borgeres uttalelser.
Hamilton 68s etterfølger
USAIDs Disinformation Primer foreslår også forskjellige andre teknologiske verktøy for å bekjempe desinformasjon. Blant de anbefalte verktøyene som er oppført, er German Marshall Funds Hamilton 2.0 Dashboard, etterfølgeren til det kontroversielle Hamilton 68-dashbordet.
Twitter-filene, som avslører interne samtaler blant Twitter-ledere, avslørte den tvilsomme naturen til Hamilton 68-dashbordet, som angivelig sporet fortellinger og innhold laget av russiske bot-kontoer. I virkeligheten, som avslørt av interne e-poster fra tidligere Trust and Safety-sjef for Twitter Yoel Roth, fanget dashbordet knapt noen russiske kontoer på nettet. Dashbordet merket autentiske beretninger om vanlige amerikanere, kanadiere og britiske borgere som russiske roboter for å feilaktig merke innenlandske populistiske stemmer som russiske påvirkningsoperasjoner.
Twitter Files-e-postene viser at Roth klager over at Hamilton 68, et dashbord utviklet av Alliance for Securing Democracy, «feilaktig anklager en haug med legitime høyrelente kontoer for å være russiske roboter.» Roth fordømte Hamilton 68s analyse som « bullsh*t », og bemerket at «Nesten enhver konklusjon som trekkes fra den vil ta samtaler i konservative kretser på Twitter og anklage dem for å være russiske.»
USAID retter seg inn mot «feilinformasjon»
I tillegg til feil tale (tale som utilsiktet forårsaker skade eller er unøyaktig) og desinformasjon (tale som med vilje er opprettet for å forårsake skade), etterligner USAID sensurindustriens tilbøyelighet til også å målrette faktuelt sann tale under rammen av «skadelig informasjon.» Feilinformasjon er tale som er faktisk nøyaktig, men som anses som feiltenkning av sensuren fordi den presenterer en opposisjonell fortelling.
Side 4 av deres desinformasjonsprimer:
Byråets definisjon for «feilinformasjon,» fra USAID Disinformation Primer:
I tillegg er «feilinformasjon» bevisst publisering av privat informasjon for personlig eller privat interesse, samt bevisst manipulasjon av ekte innhold. Dette gjøres ofte ved å flytte privat eller avslørende informasjon om en enkeltperson,tatt ut av kontekst, til den offentlige sfæren».
Ifølge sin egen definisjon kan enhver tale, uavhengig av faktisk nøyaktighet og resonnement, anses å ha blitt «tatt ut av kontekst» og strupet uten videre forklaring. En vanlig borger kan si sin mening om et politisk eller sosialt sensitivt emne støttet med faktiske bevis og kan anses som feil av et offentlig organ som utgir seg for å gå inn for demokrati.
Satire og parodi anses som desinformasjon
USAIDs desinformasjonsprimer inkluderer «Satire eller parodi» i kompendiumet «Ti typer feil- og desinformasjon»:
USAID retter seg mot spillere, presser fram behovet for å sensurere «tolkninger av verden som skiller seg fra ‘mainstream’-kilder».
I en avslørende seksjon fra USAIDs Disinformation Primer identifiserer myndighetene den største desinformasjonstrusselen som ikke å være «statlige aktører som driver problemet», men snarere at «problematisk informasjon mer regelmessig stammer fra nettverk av alternative nettsteder og anonyme individer som har opprettet sine egne» alternative medianettområder. Det betyr at USAID ser den viktigste trusselen som at vanlige enkeltpersoner på nettet danner uavhengige meninger på nettet, ikke utenlandske etterretningsbyråer som utfører komplekse påvirkningsoperasjoner.
USAID fortsetter med å si «Disse alternative plassene inkluderer meldingstavler og digitale distribusjonsplattformer (f.eks. Reddit, 4chan eller Discord) … og spillsider«.
USAID beklager at slike spillsider og oppslagstavler lar vanlige borgere danne «tolkninger av verden som skiller seg fra «vanlige» kilder. Med dette bidrar enkeltpersoner med sin egen ‘forskning’ til den større diskusjonen, og gjennomgår og validerer hverandre kollektivt for å skape en populistisk ekspertise som rettferdiggjør, former og støtter deres alternative synspunkter«.
Fra s. 37 i USAIDs sensurforslagsrapport:
For mer informasjon om USAIDs utspekulerte rolle i finansiering og koordinering av Internett-sensurpraksis, se denne FFO dypdykkrapporten fra juli 2022.
