oss 100 kroner!
Et bilde og en video på Twitter illustrerer godt tragedien bøndene i Europa står overfor: Bildet viser franske bønder som blokkerer en motorvei for å markere sin fortvilelse. Stående, i vinterkulden, griller de pølser. De ser besluttsomme ut. Videoen viser den franske presidenten som æresgjest hos den svenske kongen. Mottakelsessalen er overdådig. Macron og de mange gjestene sitter rundt et stort bord, og bak dem står det like mange tjenere som gjester. Tittelen på Twitter er en påminnelse fra den franske revolusjonen, da dronning Marie Antoinette henvendte seg til folket som ba om brød: «La dem spise kake»!
På 1950- og 1960-tallet bestemte Charles de Gaulles regjeringen seg for å gjøre slutt på de små bondegårdene som var selve ryggraden i det franske landbruket siden 1800-tallet. Et moderne Frankrike skulle skapes, og landbruket måtte tilpasse seg de nye tidene. Bøndene ble presset til å legge om livsstilen sin fullstendig. TV-seriene som begynte å florere fra 1961 og utover var alle basert på samme idé: Du må forlate provinsen, der ingenting skjer: «Her kan jeg ikke gjøre noe, jeg må se andre mennesker, andre ting – jeg må lære å leve», utbryter heltinnen i Alene i Paris (1965). Regissøren av en TV-serie fra 1968 forklarer: «Gjennom denne ofte dramatiske historien, ønsker vi å vise at landbruket er i endring, og at bare moderne løsninger kan hjelpe det til å overleve».
Bøndene måtte sette seg i gjeld for å kjøpe stadig kraftigere traktorer. Antall gårder måtte reduseres for å gjøre mekaniseringen enklere. To og en halv million kilometer hekker måtte rives, og innsjøer og myrer dreneres. Resultatet ble enorme oversvømmelser, som igjen ble brukt som bevis på at jordbruket ødela miljøet. Slik ble landbruket i vestlige fora en beleilig syndebukk. Landbrukssektoren må ødelegges for å oppnå netto nullutslipp mener USAs spesielle presidentutsending for klima, John Kerry: «Landbruket står for rundt 33 % av alle utslippene i verden. Og vi kan ikke oppnå netto nullutslipp uten at landbruket er en sentral del av løsningen. Man kan ikke fortsette å både varme opp planeten og samtidig forvente å fø den. Det fungerer ikke».
Av to og en halv million gårder som fantes i 1950 forsvant én og en halv million. Tusenvis av familier ble tvunget til å forlate sin århundregamle livsstil og flytte til overbefolkede byer. Så kom det indre markedet i EU på 1990-tallet. Landbruksproduksjonen skulle nå åpnes for global konkurranse. Men man opprettholdt svært restriktive regler og standarder for de europeiske bønder. Ikke bare var nå lønningene mye lavere i Argentina, Marokko eller Brasil. Produksjonsmetodene utenfor Europa var heller ikke underlagt mange av de europeiske kravene, og kontrollene var mindre strenge. I selve Frankrike var de enda strengere enn i EU: Bare 309 aktive stoffer er godkjent i Frankrike, mot 454 i EU. Slik har Frankrike gått fra å være verdens nest største eksportør til en femteplass på tjue år.
På tretti år har antallet gårdsbruk sunket fra én million til 390.000. Ti prosent av dem er konkurs, atten prosent lever under fattigdomsgrensen, og i 2024 forventes det et nytt inntektsfall på ni prosent. Regjeringen trodde at alt dette bare ville være nok en sosialplan som ikke ville bli lagt merke til av allmennheten. Dessuten, kunne man alltid si at endringene var uunngåelige på grunn av økologi og klimaendring. Lenge led bøndene i stillhet, men statistikken lyver ikke: I årevis, annenhver dag, har én fransk bonde begått selvmord.
I likhet med bevegelsen «de gule vestene» ble bondeopprøret i Frankrike utløst av prisøkningen på diesel. Men det er én stor forskjell: Bøndene er svært godt organisert og støttes av dyktige fagforeninger som vet hva kamp betyr. Kravene deres er svært konkrete, og opprøret har en europeisk dimensjon, da nye direktiver og frihandelsavtaler utarbeides i Brussel.
Bøndenes opprør støttes av en svært stor andel av den franske befolkningen – åttisyv prosent ifølge en fersk meningsmåling – fordi gården for hver og én av dem vekker en sterk påminnelse om hva det vil si å være fransk. Innenriksministeren advarte umiddelbart politiet mot å krenke demonstrantene slik de hadde gjort med «de gule vestene». Men de første arrestasjonene har nettopp funnet sted. Det kommer til å bli et langt, men periodisk opprør. Det er vanskelig å si om denne paneuropeiske bevegelsen vil lykkes i å reversere et halvt århundre med massiv deregulering, eller om bøndene også vil ende opp med å forsvinne.
