Rekordutbytte i DNB – tjente 12,3 milliarder i fjerde kvartal

0

«DNB-sjef Kjerstin Braathen kan dele tidenes utbytte med staten og øvrige eiere etter en serie rentehopp i 2023. Totalt betalte hun ut 35,3 milliarder til eierne for fjoråret». Dette skriver DN.

Delstatlige DNB har lagt bak seg et rekordsterkt år og kan nå dele raust med eierne etter fjoråret.

– Vi leverte et veldig sterkt resultat for 2023, der vi øker topplinjen med 27 prosent. Inntjeningen per aksje øker med 18 prosent, uttalte en smilende Braathen.

Stor fortjeneste fra å flå låntakerne

Når DNB har tjent så mye skyldes det ikke minst at banken har gått i spissen for å drive utlånsrentene i været.

DN skriver:

Den solide resultatfremgangen er fasiten etter en rekke rentehevinger fra Norges Bank som startet høsten 2021. Bare i løpet av fjoråret hadde Norges Bank seks hevinger av styringsrenten – én av dem dobbel renteheving – og siste hopp til 4,50 prosent kom like før jul.

Norges største bank har trofast fulgt opp hver renteheving med en tilsvarende heving på folks boliglån, mens rentene på innskudd henger noe etter.

Det er altså staten med Norges bank og den delvis statseide DNB som har gått i spissen for å flå låntakerne.

Og hvem tjener på det?

– Selv om deler av dette utbyttet havner tilbake i statskassa, er det ikke der pengene burde være. De skulle vært brukt på redusere rentene og lette situasjonen for alle som sliter med å få endene til å møtes, sier Rødts leder Marie Sneve Martinussen til TV2.

Sant nok, men poenget er at DNB bare tilsynelatende er en norsk bank. I virkeligheten er DNB kontrollert av internasjonal finanskapital og styres av de internasjonale investorenes jakt på maksimal profitt.

Det hjelper ikke å appellere til bankenes sosiale bevissthet. Skulle man ha gjort noe med dette måtte man ha nasjonalisert bankvesenet og satt det under nasjonal, sosial styring.

Vi har sett på hvem som eier DNB med Proff.no som kilde, og ganske riktig har staten ved Nærings- og fiskeridepartementet 34% av aksjene og er klart største eier. Men se på resten av de største eierne:

Altså er utenlandsk finanskapital samlet større eiere enn staten, og disse krever naturligvis maksimalt utbytte på sine investeringer. Det er dem DNB-sjef Kjerstin Braathen tjener, og det gjør hun opplagt med stor glede siden det også driver hennes egen inntekt til værs.

Ifølge skattelistene for 2022 hadde Braathen en inntekt på 15,8 millioner og en formue på 41,7 millioner. Så det lønner seg åpenbart å plyndre norske låntakere på vegne av internasjonal finanskapital.

Forrige artikkelPakistans tidligere statsminister Imran Khan dømt til 14 års fengsel
Neste artikkelHvordan påvirker egentlig KI nyhetsdekningen?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).