oss 100 kroner!
Kunstig intelligens (KI) har vært den store snakkisen det siste året. Teknologien gjør det mulig å generere både bilder, video og tekst på sekunder. Dette kan tilsynelatende effektivisere hverdagen, også i norske mediehus. Men er egentlig redaksjonell bruk av KI så smart?
Av Mathias Dahl Moe, leserinnlegg.
KI kan utvilsomt brukes til mye nyttig, men det finnes også store fallgruver – særlig når det kommer til generativ KI.
1. Større risiko for spredning av feilinformasjon?
Det er en kjent sak at KI er lite kildekritisk. Til tider finner den også på ting. Dersom nyhetsmedier bruker KI til å generere innhold, er det en viss sjanse for at innholdet som formidles blir direkte feil.
VG er blant avisene som aktivt tar i bruk KI. I avisens redaksjonelle retningslinjer står det blant annet at journalistene skal forholde seg til KI-generert innhold på samme vis som de ville forholdt seg til andre informasjonskilder; altså med nysgjerrighet og varsomhet.
Vi bør likevel stille spørsmål til hvor kildekritiske journalistene som kvalitetssikrer disse tekstene faktisk er.
2. Er det egentlig tidsbesparende?
Det kanskje fremste argumentet for å bruke KI i nyhetsdekningen, er effektivisering. Men som VG selv påpeker i sine redaksjonelle retningslinjer, skal journalistene tolke innholdet med varsomhet. Da blir det naturlig å spørre seg selv følgende:
Dersom journalistene likevel må gå over og kvalitetssikre all informasjonen, kan de ikke like gjerne lage saken selv – fra bunnen av?
I det siste har det blant annet blitt vanlig at avisene tilbyr en kortversjon (oppsummering) av nyhetsartiklene skrevet av KI, gjerne merket med «kvalitetssikret av journalist». Om man skal måtte dobbeltsjekke og kvalitetssikre flere versjoner av hver sak, blir det utvilsomt mye ekstraarbeid.
3. Utfordringer rundt opphavsrett
Generativ KI vil ofte lage innhold som ligner på eksisterende innhold på nett. I en masteroppgave av Støle og Solberg ved NMBU i 2023, ble det blant annet sett nærmere på bekymringer rundt opphavsrett tilknyttet bruk av generativ KI i journalistikk.
Noen journalister ga uttrykk for at de var bekymret for at mediehus og journalister kan «stjele» hverandres data og arbeid.
Kan KI føre til at norske nyhetsmedier blir et eneste stort ekkokammer, der alle skriver om mer eller mindre det samme? Uten journalistenes egne vinklinger og stemmer, vil nok innholdet bli både flatt og ensformig. Ja, og ganske langt fra det god journalistikk skal være.
4. Åpenhet rundt bruk av KI
Ifølge VGs redaksjonelle retningslinjer for bruk av KI, skal KI-generert innhold merkes på en forståelig og tydelig måte. Dette er et viktig poeng. For leseren kan det nemlig være vanskelig å skille mellom menneske- og dataskapt innhold.
Skulle man ikke merke innholdet på en god nok måte, vil leseren kanskje tro at det er skrevet av en journalist. Kort fortalt kan KI påvirke norske nyhetsmediers troverdighet.
5. Utfordringer knyttet til personvern
Bruk av KI innen journalistikk kan også føre til brudd på lovverk og regler, blant annet når det kommer til personvern (GDPR). Genereres det for eksempel tekst via ChatGPT, sendes data kanskje til en server i USA, noe som har konsekvenser med tanke på europeiske personvernregler.
Går man ikke nøye nok gjennom innholdet ved kvalitetssikring, risikerer man også at forbrytere, voldsofre eller kilder navngis. Dette kan selvfølgelig ha dramatiske konsekvenser for de som rammes.
KI – nyhetsmedienes død?
Det er forståelig at mange nyhetsmedier kaster seg på KI-trenden i den tro at det skal effektivisere arbeidsdagen. Kanskje kan de til og med kvitte seg med journalister, og spare noen årsverk?
Men til syvende og sist handler god journalistikk om å innhente, prosessere og formidle nye opplysninger til mottakerne. Skal KI ta seg av denne jobben (helt eller delvis), er jeg redd fremtidens nyhetsmedier mister mye av sin troverdighet.
Mathias Dahl Moe
