Propionsyre – til nytte og skade for hvem?

0

Ikke hørt om propionsyre? Ikke jeg heller før professor Tore Midtvedt fortalte meg om dette konserveringsmiddelet etter at han skrev forordet til den første boka mi: “Takk for maten?”. Jeg oppdaget ikke propionsyra fordi den ikke var nevnt i ingredienslistene. Propionsyra som brukes som konservering, er en syntetisk framstilt syre som dreper ulike typer bakterier og særlig mugg, og som er sprayet på eller tilsatt alle bakevarer. Propionsyra har Enr. 280 og propionat som er saltene av propionsyre, har Enr. 281- 283.

Av Eva Fjeldstad.

Det hevdes at propionsyre ikke kan være skadelig fordi den også lages i små mengder av bakteriene i vår tykktarm og dannes naturlig i en del oster, blant annet Jarlsberg. Men er den syntetiske uskadelig når den sprayes på eller tilsettes i maten vi spiser? Og hvorfor står den ikke nevnt i ingredienslistene? Det første skal vi drøfte i de neste avsnittene. Som sagt sto ikke propionsyra i ingredienslistene da jeg skrev «Takk for maten?». Dette er fordi propionsyre og propionat ikke er et tilsetningsstoff tilsatt i maten, men er sprayet maten eller fordi den er i ingrediensene som blir brukt. Nå finnes det imidlertid også noen bakevarer der propionsyre/propionat står i ingredienslistene – dvs. at det også er en tilsatt ingrediens.

Glutenfritt kjernebrød, burgerbrød (bildet), polarbrød osv. fra Bakehuset har nå for eksempel propionat (E282) i ingredienslistene. Dette kan tyde på at dette konserveringsmiddelet brukes stadig mer som ingrediens i maten i tillegg til at den er sprayet på.

Tarmfloraens betydning for utviklingen av autisme og andre psykiske lidelser.

Midtvedt er meget opptatt av tarmfloraens virkning når det gjelder autisme og andre psykiske lidelser, og han sier at det ikke er tvil om at tarmfloraen influerer på utvikling av autisme. Tykktarmen er et fermenteringskammer hvor milliarder av bakterier omdanner ufordøyde rester av maten til organiske syrer; maursyre, eddiksyre, propionsyre og smørsyre (butyrat) samt andre fermenteringsprodukter som kroppen har nytte av. Dette skjer på en balansert måte i en frisk tykktarm. Bakterier i gruppen Propionibacterium (phylumet) lager normalt små mengder propionsyre sammenlignet med smørsyre, den viktigste energikilden for cellene i tykktarmslimhinnene. Men vi skal slett ikke ha for mye av disse bakteriene, og slett ikke for mye propionsyre.

Propionsyra som er i brød og andre bakevarer, blir sugd opp i tynntarmen mens den naturlig dannes i tykktarmen.

Når propionsyra suges opp i tynntarmen, kan mengdene i blodet bli for store. Midtvedt forteller til tidsskriftet for Den Norske Legeforening at en kanadier for noen år siden tok minimale mengder propionsyre og sprøytet inn i spinalvæsken til rotter. De fikk raskt en autistisk atferd. En rotte er normalt et sosialt, intelligent og nysgjerrig vesen, men disse rottene ble asosiale og fikk repetitiv atferd. Etter en halvtime var propionsyra borte fra spinalvæsken og rottene ble normale igjen. «Det er derfor alle oppegående foreldre med autistiske barn nå baker sine brød selv. I butikken er alle brødene sprøytet med propionsyre for å hindre bakterievekst», forteller Midtvedt til tidsskriftet – og bekrefter til meg at det gjelder alle bakevarer.

Journalisten i tidsskriftet skriver: «Jeg ser noen YouTube-videoer fra det nevnte forsøket der kontrollrottene leker og klenger på hverandre, mens de propionsyre-injiserte vandrer apatisk for seg selv langs veggen av buret. Når kontrollrotten er alene snuser og titter den overalt, mens den andre bare spinner rundt og rundt seg selv».

Men hvorfor er det i maten?

Vi liker ikke mugg på bakevarene og farlige muggsorter liker korn.  Derfor holder bakevarene seg MYE lenger når de er sprøytet med propionsyre. Produsentene vil etter all sannsynlighet si at vi forbrukere ikke ønsker brød som mugner. Men ville vi heller hatt mugg om vi visste at brød og andre bakevarer er sprayet med propionsyre – og at noen bakevarer nå også har det som ingrediens?

Hvem har fordeler av det?

Tore Midtvedt forteller at han var i et utvalg som skulle se på ulike tilsetningsstoffer i bakevarer da han jobbet på Karolinska i Sverige. Utvalget var på besøk hos en av de største produsentene av bakevarer i Sverige, og Midtvedt ville ta opp konsekvenser av konserveringsmiddelet propionsyre. Men direktøren ville ikke høre snakk om at det skulle vurderes da det var en viktig ingrediens for at bakevarene skulle ha god holdbarhet.

Ved en anledning ble Tore Midtvedt bedt om å komme til en av verdens største produsenter av propionsyre. Denne produsenten har en autistisk datter og ville ha råd om hva han kunne gjøre for å forbedre datterens tilstand. Tore Midtvedt fortalte om virkningene av propionsyre og andre stoffer. Men produsenten fortsetter å lage og selge propionsyre. Han har imidlertid en egen kokk til sin datter for at hun skal kunne unngå all mat med stoffer som kan forverre hennes tilstand.

Jan Raa.

Professor Jan Raa forteller at da han på 1970-tallet var forskningsleder ved Universitetet i Tromsø, forsket han og kollegaer på fiskefôr. Han ledet et prosjekt som gikk ut på å lage silofôr av fiskeavfall og brukte maursyre og propionsyre som konserveringsmidler. Propionsyre var meget effektivt til å holde unna alle mikrober, særlig mugg. Men det viste seg at fiskene ble helt nevrotiske av dette fôret. De så helt lyseblå ut nedi vannet, og svømmeatferden viste at de var blitt helt «forrykt». Jan Raa forteller: «Vi spekulerte selvsagt på hva denne atferden kunne komme av, men det var ikke det som opptok oss. Vi måtte simpelthen konstatere at propionsyre er toksisk for fisken og derfor ikke kan brukes til konservering av fiskefôr».

Så da kan vi vel konkludere med at propionsyre i alle fall er vesentlig for produsentene, men etter all sannsynlighet skadelig for oss mennesker. Det skader etter all sannsynlighet blant annet nervesystemet – selv om det ikke er riktig å sammenligne mennesker, rotter og fisk.

Hva kom den kanadiske forskeren fram til?

Korte fettsyrer (SCFA) produseres av tarmbakteriene og er viktige for at tarmslimhinnene skal fungere som de skal og for utviklingen av hjernen og hjernefunksjoner. Det meste av litteraturen understreker viktigheten av å spise fiber og resistent stivelse for å få tilstrekkelig produksjon av disse fettsyrene.

Så la oss se litt på hva denne kanadieren som Tore Midtvedt viser til, Derric MacFabe, kom fram til i sin forskning: De viktigste fettsyrene i tykktarmen er eddiksyre (AA), smørsyre (BA) og propionsyre (PPA). Ved en ubalanse i tarmbakteriene, såkalt dysbiose, kan det imidlertid dannes for mye propionsyre (PPA). Det kan føre til reversible atferdsmessige, elektrografiske, nevroinflammatoriske, metabolske og epigenetiske endringer som ligner mye på de som finnes ved ASD (autismespekterdiagnose), i hvert fall hos gnagere. Propionsyre dannes i hovedsak av bakterier som favoriseres ved inntak av mye lette karbohydrater som sukker, hvete, ris og pasta. MacFabe fant at de som hadde størst atferdsmessig avvik, hadde størst mengder PPA i blodet. Han mener derfor at balansen blant tarmbakteriene og kostholdet har mye å si for utviklingen av ASD.

Forskning viser at propionsyre endrer vår metabolisme.

American Council of Science and Health publiserte forskning i 2019 som viste at propionsyre og propionat stimulerer det sympatiske nervesystemet vårt (det vil si øker stresset i kroppen) og er en forstyrrende faktor for metabolismen vår. De understreker imidlertid at det kun var 14 mennesker i studien og at mengden propionsyre de inntok var meget lav.

Så hvordan skal vi forholde oss til dette?

Vi vet nå at det er viktig å spise slik at vi har balanse blant bakteriene i tarmen og at vi kan få atferdsmessige og andre psykiske problemer ved for stor produksjon av PPA. Så da har vi kommet til det norske kostholdet og den ultraprosesserte maten (se de tre artiklene jeg har skrevet om dette: 1, 2, 3) som særlig favoriserer de bakteriene som danner PPA slik at for mye PPA kommer til hjernen. I tillegg kan nevnes at MacFabe uttaler at aspartam som er i det meste av energidrikker og brus, øker mengden PPA i tykktarmen hos rotter. Og endrer det bakteriefloraen hos gnagere, er det rimelig å anta at dette også gjelder bakteriefloraen hos mennesker.


Og når vi da får tilført PPA i alle brødvarer i tillegg (mengden ost vi spiser er liten i forhold til brød og andre bakevarer som regel), PPA som blir tatt opp fra tynntarmen og derved går rett i blodet, da forstår vi at det er rimelig å tenke at det lett kan bli så store mengder at det kan gå ut over de nevrologiske funksjonene og etter all sannsynlighet kan være medvirkende årsak til ASD og andre nevrofysiologiske endringer slik MacFabe hevder. Spørsmålet blir da om dette også gjelder voksne. De utvikler nok ikke ofte autisme, men voksne med nevrologiske, elektromagnetiske endringer i hjernen, kan få lidelser som angst, depresjon, konsentrasjonsproblemer, tåkehode, uro osv.

Mitt budskap: Det er viktig å få spredd informasjon om dette slik at de som har problemer eller kjenner noen med problemer, kan ta grep og endre kostholdet for å få bedre balanse blant mikrobene og bedre mental helse. Det meste av forskningen viser at tarmbakteriene er hovedansvarlige for vår fysiske og psykiske helse, og balansen blant dem er i meget stor grad påvirket av det vi spiser. Selvfølgelig er ikke propionsyra eneste årsak til mentale lidelser, men det kan ha stor betydning for mange – og vi spiser mye brødvarer! Bak brød selv, helst av økologisk korn. I tillegg bør vi kutte ut leskedrikker og sukkerholdig mat samt de andre lette karbohydratene – og den ultraprosesserte maten.  Om det blir større bevissthet om dette, og det gjøres noe i praksis av våre myndigheter (som må pålegge produsentene å lage mat som ikke skader oss), så kan vi kanskje snu denne tendensen med stadig større forekomst av psykiske lidelser i befolkningen. Og jeg tenker spesielt på konsentrasjonsproblemer, ADHD og ASD blant barn og unge. De fortjener ikke å få atferdsproblemer på grunn av manglende kunnskap (?), vilje og evne til å gjøre endringer hos matmyndigheter og produsenter – og manglende kunnskap i befolkningen. Selvfølgelig fortjener ikke vi voksne å få psykiske lidelser heller, men jeg er mest bekymret over den psykiske helsen til kommende generasjoner. Slik jeg ser det, er det kun matvareindustrien som tjener på dagens praksis. Vi fortjener mat som gir oss god helse både fysisk og psykisk og som gir oss livsglede og energi.

Denne artikkelen ble først publisert her:

Bøkene til Eva Fjeldstad: https://takkformaten.biz/om-boken/   og https://takkformaten.biz/om-boka-takk-for-maten/

Bestillingsside: https://bokhandel.kolofon.no/s/Takk%20for%20maten

Forrige artikkelNew York Times om USAs hemmelige krig mot Russland siden Maidan i 2014
Neste artikkelNå protesterer også bøndene i Sverige                   
Eva Fjeldstad har arbeidet med fysiske og psykiske fordøyelsesrelaterte helseproblemer siden 2005. Hun startet da egen praksis etter tre år som generalsekretær for Norske Homeopaters Landsforbund. Eva har undervist terapeuter i testanalyser av forsinket matvareallergi og har forelest ved Tunsberg Medisinske Skole, Biopatutdanningen. Hun driver utstrakt kurs- og foredragsvirksomhet, og har også laget nettkurs om fordøyelsen. Det er tarmen og tarmbakteriene som har hovedfokus i arbeidet, noe begge bøkene hennes – «Takk for maten?» (2015) og «Takk for maten!» (2017) har som hovedtema. Eva er styreleder i pasientorganisasjonen Mat&Atferd. Hun er også sosionom, har lederutdanning fra BI, og hun hadde ulike lederstillinger i Kriminalomsorgen i over 20 år før hun begynte å studere medisin og utdannet seg til homeopat.