Et kraftaktig mareritt

0
Av Bjarne Berg Wig.

Fagbokforfatter og tidligere industriarbeider.

Kraftsystemet har blitt som en vond drøm. Men dessverre er det ingen drøm for når vi våkner, er marerittet der ennå. Det skjer nå: Vi blir ranet for en naturressurs og et kraftsystem vi bygget gjennom generasjoner. På høylys dag. Med hurrarop fra naive og politikere som ikke forstår strømsystemet. (og noen som er godt betalt av kraftselskapene). De kler seg med et vell av fyndord om «balansekraft» og «det nye industrieventyret». Og de gjentar og gjentar myten om at vi har for lite strøm. Det er for mange av oss lett å bli forvirret og forledet av kraftbransjens mange og den internasjonale storkapitalens lobbyister. Vi må derfor se nøkternt på fakta om systemet og hvordan dette påvirker oss vanlige forbrukere og industrien i Telemark.

Det vi i den digitale tidsalderen kaller «skyen» er ingen sky, men gigantiske datamaskiner plassert på strategiske steder rundt om i verden. Nå kommer en av dem i Skien.

Avbruddsfri strømforsyning – UPS

Denne enorme datamaskinen er avhengig av kraftig og stabil strøm i mange år.

For å forstå hva dette innebærer må vi ta for oss et nøkkelbegrep som utrolig nok ikke har vært framme: UPS som betyr Uninterruptible Power Supply. Avbruddsfri strømforsyning. Det er vanlig å bruke UPS i kritiske datasystemer. Den såkalte «skyen» er en gigantisk datamaskin, som ikke ligger i skyen, men i dette tilfellet i skogen i Skien. Denne datamaskinen er helt avhengig av UPS avbruddsfri strømforsyning. Den kan rett og slett ikke stoppe. Strømstopp eller ustabilitet vil bety havari av data-utstyret. Og enda mer – fordi så mange funksjoner i samfunnet og verden er avhengig av datakraft – vil det være katastrofalt for tusenvis av private og offentlige funksjoner og dermed for millioner av mennesker.  

Med å legge datasenteret så tett oppimot det norske hovedforsyningsnettet som her hvor kraft tilføres fra vannkraftens regulerbare energilder så eliminerer man feilkilder omtrent fullstendig og sikrer dermed den beste mulig driftsregularitet[1]. Hvis senteret ble lagt i for eksempel Tyskland ville overføringskapasiteten utgjøre en risiko for stans. UPS er derfor kjerna i dette. Norge blir datasentrenes UPS – rimelig og nesten gratis.

Google skal først ha 240 MW (effekt, strømstyrke), og siden enorme 860 MW, 860.000 KW. Denne forsyningen må være der hele tida. Eivind Salen i Motvind Norge, viser til en artikkel publisert på NAF.no  i 2023 om en test av batterikapasitet i elbiler, ingen av de kjente hadde da over 100 KWh. Enkel hoderegning avslører at det trengs over 8000 batterier av denne aller største typen, for å holde datasenteret i gang i 1 time. Det trengs med andre ord et batteri av en helt annen type.

Dette batteriet heter vannkraft og finnes i Norge og i Telemark

Det unike med kraftsystemet vårt er lagring av energi i form av vann i for eksempel Møsvannsdammen. Hvis det mangler strøm, åpnes vi ventilene og turbinene produserer strøm!  Vindkraft produserer bare når det blåser. Og solceller har også slike begrensninger i stabilitet. Derfor begrepet «balansekraft». Uten vannkrafta (batteriet) blir vindkrafta helt upålitelig. Jo flere vindturbiner man bygger, jo mer vannkraft trenger man. Det er dette avgjørende strategiske fakta verdens store dataselskapene med Google, BitCoin, TikTok (og finansfond som Blackrock, State Street og Vanguard bak dem) har forstått:

Skal de vokse, trenger de rett og slett et større batteri.

Dette batteriet finner de i Norge med tre viktige egenskaper:

  • Balansekraft som sikrer avbruddsfri strømforsyning (UPS).
  • Nok kaldt kjølevann for å kontrollere temperaturen i datamaskinene (også helt avgjørende!).
  • Medgjørlige politikere.

Googles forretningsidé er ikke digitalisering, men reklame. De vet alt om oss, de vet nøyaktig hva annonser og nyheter og alt vi reagerer på, alle steder vi kan tenke oss å være og ha vært, og de kan derfor målrette reklame til mye høyere pris enn alle andre. Og skatteinntektene går for en stor del til Irland som har mere liberale skatteregler enn i Norge.

Skien har lova bort kraft som allerede nå i første byggetrinn er på nivå med det største vannkraftverket i Telemark – Tokke som har årsproduksjon 2,3 TWh. Google krever 2,1 TWh, til en effekt som tilsvarer berømte Vemork (204 MW, Google skal ha 240 MW). Skien har to kraftverk Klosterfoss og Skotfoss som produserer 0,209 TWh. Det er under 3% av det Google-datamaskinen skal bruke!

Fremskrittspartiet har som alltid enkle løsninger på det meste. Nå har de trylla fram atomkraft. Ifølge mange ledende eksperter er dette minst 20 år fram i tid. Vi snakker da om 2040-50-tallet.

I mellomtida kan vi oppleve denne situasjonen:

Det er kaldt, det er vindstille, men Google må ha strømmen

Det vi kan slå fast er at Googles datasenter i perioder med ingen tilgang til andre strømkilder, vil trenge all den krafta vi produserer på Frøystul, Såheim, Mår, Såheim, Skotfoss og Klosterfoss. Ettersom vi etter samarbeidspartiene Høyre/Arbeiderpartiet nå har «et velfungerende marked», vil dette fungere slik at prisen da må opp. Det er slik «et velfungerende marked» fungerer. Beskyttelse av «særinteresser» er forbudt etter EØS avtalen. Derfor vil vi kunne få to marerittaktige virkninger av dette systemet.

  • Rekordhøye priser for vanlige folk i perioder, spesielt på vinterstid. De som har bygget og betalt «batteriet» får regninga.
  • Industri som må redusere eller stenge aktiviteten. Eller som Ådne Naper sa i NRK- debatten «Arbeidere permittert til jul».

Herøya var og er et industrieventyr. Her er det mangedobbelt antall arbeidsplasser og potensialet for vekst de neste hundre åra er også stort. Men uten tilgang til «batteriet» oppi fjella våre, vil denne utviklinga kunne stagnere. Google blir gjøkungen som vipper ut alle andre.

Dette er virkelig marerittaktig: Kraftselskapene og H/Ap regjeringene har gitt tysk jernbane «grønn» strøm til 30 øre. Og statsministeren skriver til «Kjære Ursula» og lover at vi skal ta kraftsituasjonen i EU på det største alvor. Finnmarksvidda skal teppelegges med vindturbiner. Industriministeren krever at Skien «må ta ansvar». Det betyr at masta på Vealøs snart får selskap av hundrevis av turbiner som er minst like høye. Fordi den eneste realistiske muligheten til økt kraft er som mange hevder, vindkraft.

Den digitale tidsalder vil selvsagt trenge kraft. For Norge er dette naturligvis en mulighet. Men da må vi, som i begynnelsen av forrige århundret, ha politikere som ser langt fram og som setter norske interesser i førersetet. Ikke la oss bli et u-land der utenlandske kapital tar fortjeneste og norske innbyggere og industriarbeidere betaler regninga.


[1] Info hentet fra Eivind Salen og Roger Blindingsvolden på Facebook

Forrige artikkelVi har ikke kommet til klarhet over at det er best å «lage sommer»
Neste artikkelMicrosoft har tatt patent på en metode for å «datastyre menneskekroppen»
Bjarne Berg Wig er fagbokforfatter med organisasjonsteori som spesialfelt. Han har blant annet gitt ut boka Lærende organisasjoner - på vei mot organisasjon 5.0. Andre av hans bøker finner du her: https://www.ark.no/forfattere/bjarne-berg-wig