oss 100 kroner!
Det var en nedgang i husholdningenes realinntekt på 1,4 prosent i 2022 og 2023 var det året vi alle fikk mindre å rutte med og verre skal det nok bli.
Tall fra SSB viser at norske husholdninger hadde en nedgang i realinntektene på 1,4 prosent i 2022. Samtidig økte antallet personer med lavinntekt med 18 600 personer fra året før.
Fafo rapporten: Veldedighet i velferdsstaten, Hvem trenger hjelp til livsopphold fra de frivillige organisasjonene? var skrevet av Tone Fløtten, Gunhild Astrid Frisell og Inger Lise Skog Hansen og ble lagt fram i februar 2023 og diskutert på Debatten. Vi skreiv om den i februar.
Når vi nå veit hva som har skjedd i 2023, økt rente, økte mat- og strømpriser kan vi nok vente oss ytterligere nedgang i 2023 når tallene for dette året foreligger. (For ikke å snakke om hvordan utsiktene er for 2024.) Men vi går først litt tilbake til 2022.
(Tabell fra SSB https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/statistikk/inntekts-og-formuesstatistikk-for-husholdninger)
I 2022 hadde norske privathusholdninger en median inntekt etter skatt på 590.400 kroner, viser tallene fra statistikken Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger. Dersom vi sammenlikner med 2021 ser vi at realinntektene har falt med 1,4 prosent, eller 8 600 kroner.
Vi må helt tilbake til 2012 for å finne lavere medianinntekt enn den vi finner i 2022, omregnet til faste priser.
For mange husholdninger ble økningene i lønnsinntekter, trygd og pensjon ikke nok til å ikke holde tritt med prisveksten.
Vi har også tidligere her på steigan.no skrevet om økningene i boutgifter. SSB sine 2022-tall viste at 27 prosent av alle enslige med barn, da brukte minst 40 prosent av inntekten sin på å bo.
Hva så med 2023, her er noen tall
Det har vært 6 rentehevinger i året som har gått. *
Prisveksten i januar var på 7%*
Strømpriser på over 6 kroner, Strømrekorden i Oslo var tirsdag 30. august 2022. Da var gjennomsnittsprisen 645,26 øre for én kWh (uten nettleie, avgifter og mva).
https://www.vg.no/stromprisen/
Prisveksten på mat i juni var 13,7%*
*tall fra Cecilie Langum Becker https://radio.nrk.no/serie/diverse-radio/MKAK02119023)
Men vi har en optimistisk finansminister som slår fast at det går mot lysere tider, og Støre tror folk vil få bedre råd i 2024
Regjeringens politikk har bidratt til lysning i økonomien, hevder Støre.
https://www.nrk.no/nyheter/store_-_-tror-folk-vil-fa-bedre-rad-i-2024-1.16684736
I et intervju med NTB slår finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) fast at det går mot lysere tider.
«Da vi satt her i fjor, tenkte vi at vi var på vei inn i opprørt hav med masse bølger og ventet at 2023 ville bli et røft år. Fortsatt er det store bølger, men vurderingen vår er at det vil være roligere neste jul enn det er nå,» uttaler finansministeren.
Slapp av folkens! Med Vedum ved roret seiler M/S Norge inn i smulere farvann. 2023 vil bli stående som et historisk unntakstilfelle som snart forsvinner i kjølvannet bak den dyktige styrmannen.
Har vi noen grunn til å tro på Vedum og Støre?
Kommentator Bård Bjerkholt i Dagens Næringsliv har ikke det og skriver blant annet:
Det er fare for at Vedums spådommer om bedre tider, møtes med den samme skepsisen som statsminister Jonas Gahr Støres førjulsposering i sosiale medier med bakeforkle og kakebrett: Se statsministeren som baker fattigmann.
https://www.dn.no/kommentar/norsk-okonomi/lonn/produktivitet/norsk-fattigmann/2-1-1576444
Det er nok bare å ruste seg for et nytt krevende år, og som Tollef Hovig skriver i denne artikkelen på steigan.no:
De kapitalistiske landene har nå kommet over i en ny fase, som jeg kaller Kapitalismens alderdom, jeg har foreløpig ikke hørt andre navn på denne fasen.
Han skriver videre:
Det er rent grunnleggende sett, ingen grunn til å forvente at forbedringshastigheten i de kapitalistiske land vil øke. Tvert imot, tjenestesektoren vokser stadig og varesektoren blir stadig mindre. Å drive fram store forbedringer i tjenestesektoren er langt mer krevende enn store forbedringer i vareproduserende sektor. Kapitaleierne vil derfor i økende grad være avhengig av finansiering via subsidier fra staten eller prisøkninger. Dette er noe som begge deler fører til en omfordeling fra det arbeidende folket til kapitaleierne.
