Vil Stortinget gå som søvngjengere inn i konstitusjonell krise?

0

NTB: Vil stortingsrepresentantene torsdag 4. januar 2024 votere oss inn i en konstitusjonell krise grunnet tilbakeholdt informasjon fra statsråden?

Av Fritt vaksinevalg.

Stortingsrepresentantene skal denne dagen for andre gang votere over en endring i smittevernloven §4-3 a. Går denne lovendringen gjennom, utløses en konstitusjonell krise med alvorlige og uforutsigbare konsekvenser.

Jusprofessorer, statsvitere, advokater og aviser som VG, Dagbladet og Dagsavisen advarer på lederplass på det sterkeste mot lovendringen. Fra 4. januar 2024 vil vi leve under det disse ekspertene og den fjerde statsmakt betegner som ”demokratisk kortslutning” og “demokratisk galskap”.

Helseminister Ingvild Kjerkol og proposisjonen har holdt tilbake avgjørende informasjon

Stortingsrepresentantene har ikke fått den nødvendige informasjonen fra helseminister Ingvild Kjerkol, stortingsproposisjonen og departementet om det de skal stemme over den 4. januar 2024. Det er tilbakeholdt informasjon om at lovendringen er i konflikt med Grunnloven på en rekke punkter, at den vil innebære en permanent maktoverføring fra Stortinget til byråkratiet, og at den er en tilpasning til endringene i WHO-avtaleverket og ny pandemitraktat, planlagt gjeldende fra mai 2024. 

Byråkratiet vil etter denne dato alene kunne avgjøre om Norge skal avgi suverenitet til overnasjonale organer som WHO, uten at Stortinget involveres.

1. Lovforslaget er i konflikt med grunnloven på flere punkter 

Hvordan har vi havnet i en situasjon der Stortingsrepresentantene om to døgn voterer for en lovendring som er i konflikt med Grunnloven på flere punkter? 

Jusprofessor Morten Walløe Tvedt uttrykker det slik i sin høringsuttalelse: “Med dette lovforslaget tilsidesetter Regjeringen Grunnloven, Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og andre menneskerettigheter på en måte som ikke er i tråd med norsk statsforfatningsrett…”.Proposisjonen omtaler ikke på noe punkt Walløe Tvedts eller andre rettsviteres omfattende kritikk og advarsler. Hvorfor har ikke departementet presentert for Stortinget så fundamental kritikk og informasjon?

Til helhetsforståelsen må nevnes at statsråd Kjerkol informerte i Stortingets debatt om saken den 8. desember 2023 at myndigheten skulle ligge hos “Kongen i Statsråd”, dvs i Stortinget. Men i proposisjonen står det at myndigheten skal ligge hos “Kongen”, dvs hos byråkratiet. 

Vi kan ikke tolke dette på annen måte enn bevisst villet feilinformering fra statsråden og departementet.

2. Lovforslaget innebærer en alvorlig suverenitetsavståelse og endrer maktfordelingsprinsippet

Stortinget vil med lovendringen gi fra seg makt og kontrollmulighet på vesentlige områder til byråkratiet, som får en permanent fullmakt til å bestemme alvorlige tiltak som isolasjon og nedstengninger, og tilsidesettelse av grunnleggende menneskerettigheter som ytrings-, bevegelses- og forsamlingsfrihet.

Stortingets maktoverføring vil også medføre at byråkratiet uten Stortingets involvering vil kunne avgjøre om Norge skal avgi suverenitet til overnasjonale organer som WHO o.a. Dette er grunnlovsstridig. 

De folkevalgtes representanter avgir stor makt fra de folkevalgte. Dette bryter med at det suverene maktsenteret i Norge – særskilt viktig i krisetider – skal og må ligge i Stortinget, og ikke i det statlige byråkratiet. Dette er fastsatt i Grunnloven. 

Maktfordelingsprinsippet er helt grunnleggende i vår konstitusjon. Lovforslaget åpner opp for forskyvninger av maktfordelingen, med ukjente konsekvenser for vårt demokrati. 

Hvorfor motsetter flertallet seg å innarbeide en ordlyd som sikrer den demokratiske kontrollen? 

3. Lovforslaget bereder grunnen for at endringer i WHO sitt avtaleverk blir bindende for Norge fra mai 2024 – uten at det må behandles i stortinget

Statsråden unnlater å nevne at lovendringen har konsekvenser for den formelle behandlingen som kreves for å forplikte Norge til de pågående hemmelige forhandlingene i WHO. Slik sett bereder lovendringen grunnen for en tilslutning til WHO-avtaleverket uten Stortingets ratifisering. Man har også unnlatt å nevne at tilsvarende lovendringer skjer i mange av medlemslandene. 

Ifølge Grunnloven § 26 annet ledd skal Stortinget ta stilling til om man skal slutte seg til internasjonale avtaler, dersom de krever en lovendring. Dersom endringen i smittevernloven og andre lovendringer gjøres innen WHO-avtaleverket trer i kraft, vil det ikke kreves nye lovendringer og følgelig kan WHO-tilslutningen skje uten at Stortinget blir involvert.

WHO sitt nye avtaleverk tilrettelegger for at den tungt privatfinansierte organisasjonen blir et maktsenter hvor generalsekretæren får fullmakt til å bestemme hvilke tiltak medlemslandene skal innføre. Generalsekretæren i WHO vil, med de forslag til endringer som foreligger, få enerådende og verdensomspennende makt til å erklære helsekrise uavhengig av om den er reell eller fiktiv, og til å beordre tiltak vi ikke kan motsette oss.

Konklusjon

Vi kan ikke tolke dette på annen måte enn at Stortinget ikke har blitt informert på helt avgjørende områder. Vi har god grunn til å tro at dette er en bevisst og villet feilinformering av våre folkevalgte fra statsråden og departementet. 

Dersom Stortingsrepresentantene går inn for denne lovendringen svikter de sitt ansvar, som folkets representant: Å verne om Grunnloven, maktfordelingsprinsippet som vårt demokrati er tuftet på, og selvråderetten for nasjonen Norge og for den enkelte norske borger.

Det står mye på spill. I en slik alvorlig situasjon er «partipisken» et uegnet maktinstrument, som samvittighet og individuell overbevisning står høyt hevet over. Vi er i en nasjonal skjebnetid.


Denne artikkelen ble publisert av Fritt vaksinevalg.

Forrige artikkelUNICEF: Dødeligste året registrert for palestinske barn på Vestbredden
Neste artikkelDet er harde tider – og verre skal det bli
Skribent er en betegnelse vi bruker i databasen på alle som ikke er registrert der som forfattere. I de aller fleste tilfelle vil du finne forfatterens navn i artikkelen.