Er vannet vårt det neste de vil privatisere?

13
Illustrasjon: Shutterstock

Det norske jernbanenettet er i ferd med å bli privatisert. Det samme er kraftbransjen. Er tida kommet for at de også vil privatisere vannsystemene våre?

Spørsmålet reiser seg etter vannskandalen i Askøy kommune der det kommunale drikkevannet er blitt forurenset av tarmbakterien E. coli. Avisa VG skriver:

Omtrent 2000 personer i Askøy er syke. Haukeland sykehus har påvist bakterien Campylobaktor hos flere. Nye prøveresultater fra sykehuset tirsdag bekrefter at bakteriene hos de smittede kommer fra samme kilde. Dette ses i sammenheng med det forurensede vannet.
En ettåring døde forrige onsdag på Askøy. Kommunen har bekreftet at det blir undersøkt om dødsfallet har sammenheng med drikkevannet. Politiet i Vest har begjært obduksjon og venter på prøvesvar fra Gades institutt. Det hadde ikke kommet da VG var i kontakt med Vest politidistrikt tirsdag morgen.

Grunnen til at denne alvorlige, men foreløpig isolerte, episoden reiser spørsmålet om privatisering er at den er toppen av et isfjell. Det er et enormt etterslep når det gjelder vedlikehold og oppgradering av vannsystemene i Norge. I en rapport fra interesseorganisasjonen for vannbransjen, Norsk Vann, heter det:

Samfunnet er avhengig av gode vann- og avløpstjenester. En ny Norsk Vann rapport viser at det er behov for å investere over 280 milliarder kroner i de kommunalt eide vann- og avløpsanleggene frem til 2040, for å kunne sikre fortsatt rent vann i springen og i naturen. 56 prosent av investeringsbehovet gjelder vannforsyningen og 44 prosent avløpshåndteringen.

Det handler mye om gamle rør, både i vannforsyning og i avløp og kloakk. Mange renseanlegg er også overmodne for utskifting eller oppgradering.

Det blir et stort samfunnsmessig løft å gjennomføre disse oppgraderingene. Norsk Vann anslår at gebyrene må økes med fire prosent ut over vanlig prisstigning for å begynne å ta igjen etterslepet. På den andre sida vil det være samfunnsmessig lønnsomt å gjøre det. Ved å erstatte gamle vannrør som lekker, vil man få beholde mye mer av det reine vannet og ved å skifte ut dårlige avløps- og kloakksystemer vil man investere langsiktig i folkehelsa.

Men det enorme etterslepet og skandaler som den i Askøy lager også en åpning for dem som vil privatisere det norske vannsystemet.

EU lurer bokstavelig talt i vannskorpa

I EUs tjenestedirektiv ligger det en udetonert bombe. Direktivet handler om privatisering og inkluderer bransjer som post, elektrisitet, avfallshåndtering og vannforsyning. Det var stor motstand mot tjenestedirektivet da det kom, og noen av de mest ekstreme delene av det ble lagt på is. Men kravet om privatisering av vannsystemene ble ikke tatt ut.

Nå er det tegn som tyder på at Kommisjonen rører på seg igjen og vil tvinge medlemslandene (inkludert det betalende æresmedlemmet Norge) til å begynne med konkurranseutsetting også når det gjelder vannforsyning. Kommisjonen vil også gi seg sjøl myndighet til å overstyre beslutninger som er tatt i medlemslandene (og vasallstatene).

De akkumulerte unnlatelsessyndene som har ført til den sørgelige tilstanden i norsk vannforsyning har skapt så store investeringsbehov at dette sammen med et par Askøy-skandaler til vil gjøre det mulig å piske opp en opinion for å «slippe til private investorer». Statsminister Solberg avviser kategorisk at staten skal ta noe av ansvaret for å løse problemet. Og samtidig legges det ned forbud mot at Oljefondet kan brukes til investeringer i infrastruktur i Norge. Dermed settes fattige norske kommuner i en tvangssituasjon der de kan «bli nødt til» å godta privatisering. Erna Solberg fikk nylig fornyet tillit i FN når det gjelder å lede arbeidet med FNs «bærekraftmål». Og hennes mantra for dette arbeidet er ingen hemmelighet:

– Tjen penger på å gjøre vår verden bærekraftig! Dette var oppfordringen fra statsminister Erna Solberg til forsamlingen under lanseringen av Global Opportunity Report 1. februar 2018.

Erna Solberg er satt på av FN for å drive organisasjonens internasjonale agenda for «privat-offentlig samarbeid», som jo ikke betyr noe annet enn privatisering av offentlige tjenester. Blant de selskapene som deltar i FNs program for privat-offentlig samarbeid innen vannforsyning er Coca Cola. Og de er slett ikke alene, for å si det forsiktig. FNs plan er integrert med Verdensbankens 2030-strategi. Der har de etablert 2030 Water Resources Group, og medlemslista der ser slik ut:

Coca Cola, Dow Chemicals (husk Vietnam), Nestlé, Pepsico og World Economic Forum – hva kan gå galt?

De norske vannsystemene er en ressurs på linje med oljen og fiskeriene. Gjett om mange de multinasjonale selskapene sikler etter å sikre seg kontrollen over dem! Og gjett om Erna Solberg kommer til å holde døra vidåpen for dem!

En sak for valgkampen i år?

KampanjeStøtt oss
DEL
Forrige artikkelBroilerne som leder Norge
Neste artikkelEnergifattigdom i EU
Pål Steigan
Jeg er Pål Steigan, sjefredaktør for steigan.no.

Kommentarer

  1. Det snakket de kommune-ansatte om, alt da jeg var i plan-komiteen, på 2000-tallet. Og utdanningsystemet sluset bare noen få fagfolk igjennom årlig, slik at de havnet hos konsulentselskapene.

    Det blir litt vanskelig med begrepet privatisert, siden mange vannverk er private, og har vært det så lenge de har eksistert. Jeg får vann fra et slik selv, og det er med abonnentenes fulle oppslutning. - Folkemøte stoppet kommunal-overtakelsen, da vi hadde campylobakter for tretti år siden.
    For vi stoler ikke på dem heller.

  2. Svein says:

    Privat og «privat». Jeg har også vært med og etablert privat vannforsyning i et område, så jeg vil tro det finnes mange private vannverk i Norge. Men dette er lokale samarbeidsprosjekter - dugnadsånd og fellesskap - en helt annen form for privat eierskap enn det artikkelen drøfter.

  3. SHO says:

    Helt siden den gang Erna Solberg (Jern-Erna) var kommunalminister har hun hatt som mål å kommersialisere og privatisere norsk vannforsyning (privatisering her betyr at storkonsernene overtar vannforsyning både fra kommunene og fra de lokale private vannverkene). Svak økonomi i kommunene kan være med på å gjøre det enklere å godta privatisering av vannforsyningen (og Mattilsynet etc kan komme med nye krav som medfører kostbar sikring av vannkvalitet etc).

    Et konsekvens av vannprivatisering kan muligens bli økt eksport av norsk drikkevann til utlandet feks til Sverige. Dette kan legge et prispress på norsk drikkevann (jmfr diskusjonen om strøm og utenlandskabler).

    Hvordan skal oppgraderingen av norsk vannforsyning og avløp finansieres? Det kommunene betaler for vann og avløp hentes inn fra innbyggerne i kommunen via kommunale avgifter (hvor alle innbyggere uavhengig av inntekt betaler det samme beløp for samme vannmengde). Og økte avgifter innenfor vann og avløp vil komme på toppen av alle andre avgifter, egenandeler og bompenger. Hvordan i alle dager skal man klare å finansiere alt dette når man ser på alt det som nå kan bli igangsatt av offentlige investeringer her i landet? Kommunene har feks ikke lov til å øke kommuneskatten eller fylkesskatten (men bare eiendomsskatten og kan innføre bompenger). Det er mulig at landet trenger en reform av skattesystemet (og av bompengesystemet).

  4. Det er, slik jeg ser det, en selvfølge at så skal skje. Alle former for privatisering av tidligere statlig / kollektivt eide bedrifter og tjenester, har sin årsak i at de private kan påpeke mangler ved offentlig drift og vedlikehold, for ikke å snakke om investeringer. Når høyrekreftene, med regnskaper og budsjetter i hånd, på denne måten er i stand til å bevise “sannheten” i det de sier, og dertil har en blå-blå, blå eller fiolett regjering som utøvende makt, da nytter det lite å påpeke at årsaken ligger i underfinansiering fra statens side.

    Det som da skjer, er at myndighetene “outsourcer” hele smala til private selskaper og konserner. På den måten kan en satse på to ting: For det første unngår Staten å måtte finansiere behovene gjennom økte skatter som ville ramme også disse selskapene og konsernene, og deretter vil de private selskapene og konsernene “bli nødt til” å øke prisene på disse varene og tjenestene, noe som da selvsagt er en slags skjult skattlegging av vanlige folk, men også de mer velholdne som ikke har inntekter fra privatiseringen; mens de nye forretningsdrivende tjener inn både investering, drift og en god slump av de skattepengene de ellers betaler. Dessuten er de i stand til å subsidiere andre næringsdrivende på “vanlige folks” bekostning.

    I etterkant vil det så vise seg, at den private fortjenesten etter hvert går ut over vedlikehold, investeringer, og dertil bemanning og lønnsnivå nedover i gradene. Så står vi igjen med høyere priser, flere rike, flere fattige og samme dårlige tjenestene.

    Infrastruktur og tjenester som “alle” må ha var mye bedre ivaretatt under de tidligere, baksnakkede “vesnene”; Postverket, Televerket, Veivesenet, de kommunale tjenestene av alle slag, og bedre ville de ha blitt, om bare noen hadde hatt mot til å øke det generelle skattetrykket, i stedet for å legge det over på økte priser for private tjenester; og fjerning av offentlig kontroll - med privatiseringen av “alt” og “armlengdes avstand”.

  5. Høyre har som en kan forvente av agenter for global storkapital tenkt å privatisere drikkevannet som strømmen. En eier av renseverk, og en eier for drikkevannskilden. Solberg har forberedt for kommersialisering av drikkevannet lenge. Og den globale storkapitalen ser ut til å prioritere eierskap og kontroll over vannforsyning, i like stor grad som de kjøper opp matjord der hvor de kan. Dessverre slapp regimet i Ukrania dem til. Bankkartellene kjøper opp drikkevannskilder og vannverk i en rasende fart verden over.

    “Landgrabbing”, enorme oppkjøp av matjord som bla Kina gjør, og kamp for å kjøpe opp vannet henger sammen, matjord må som regel vannes. Investeringsselskap har forlengst innsett at vann er flytende gull. feks Duxton Capital som eier Duxton Water, spekulerer kynisk i å selge vann med enorm profitt til gårdbrukere i Australia som er rammet av tørke.

    Skal prisen på vann, det ene av de to helt eksistensielle ting for mennesket, det andre er mat, være et resultat av spekulasjon? Vann må være eiet av folket, og prisen på drikkbart vann fra springen skal være til selvkost, uten profitt til private eiere burde være et opplagt krav.

    Storkapitalen derimot, mener at vann ikke er en menneskerett, som CEO for Nestlé hevder, men skal betales for til markedspris. Dette er hva folket får i land som styrt av høyrepartier som Høyre og partier som vil inn i EU, agenter for den globale storkapitalen som de er, er det deres oppgave å selge vann og land til storkapitalen.

  6. Det er mulig de kan, men gjør de? - det er spørsmålet. Jeg har aldri arbeidet i det offentlige, men jeg har fått lov å studere ineffektiviteten i andre organisasjoner på nært hold. Det så akkurat ut som du beskriver det, og verre, jo større selskap.

    Og investeringer i dag, betyr per definsijon låneopptak, så der er det offentlige i stor grad avskåret fra- som du påpeker.

    Alt handler om låneopptak - Steve Keen kan forklare deg hvorfor.

  7. Her handler det ikke om låneopptak. Staten kan finansiere hva som helst over statsbudsjettet, - eller rettere sagt; kunne ha finansiert - dersom den bare hadde våget å ta inn de skattene som trengtes, også fra de noe mer velhavende. Problemet er å klare å få til en regjering som ikke automatisk kutter skatter for de rike og laster byrdene over på vanlige lønnstakere.
    Å bruke private banker til låneopptak er bare å øke byrdene unødig, ved å legge bankenes fortjenestemargin på toppen av det reelle behovet.

    Hvorfor omgjør vi f.eks. ikke Oljefondet til en statsbank, og lopper de rike privatbankene litt?

  8. Fordi oljefondet drives av kartellvirksomhet - og er medeier i de store privatbankene du ønsker å loppe - samt ti tusen andre selskaper som eier hele næringskjeden - med hovedkontor på Manhattan. Våre politiske føringer er underlagt Washington. Skulle du finne på å pirke i dette vepsebolet får du en kort karriere…

    En opplysningskampanje er vegen å gå. Og da må “outsiderne” (de som ikke lønnes av "børsen/handlingsregelen/pressestøtta osv.) samles på en bredere plattform. Nå strupes det meste av opposisjon fordi oljefondet og deres høyere herrer har kontroll på nett, søkemotorer, “nyheter” og sosiale medier. Forbrukermakten er stor når den samles, og den vil komme til anvending når de forstår spillet rundt gullkalven på Wallstreet. Det er en grunn til at Huaweis 5G blir bannlyst. Da har de ikke lengre kontroll på deg eller alternative publiseringsplattformer som er uavhengig av Manhattan Inc. :wink:

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

5 flere kommentarer

Deltakere