oss 100 kroner!
Halvor Næss
“Nothing in biology makes sense except in the light of evolution” Theodosius Dobzhansky.
En av historiens store gåter er hvordan de første stater klarte å etablere seg. Jeg har skrevet flere artikler om dette på steigan.no (her, her og her) og vil her spekulere videre over hvordan dette kunne skje, men først en liten oppsummering. Det moderne menneske oppsto for 2-300.000 år siden. De fleste antropologer ser ut til å være enige om at jeger sanker samfunnene var egalitære. Høvdingen var bare den første blant likemenn og ingen hadde «legitim» rett til å tvinge andre mot sin vilje. Det var mye vold i jeger sanker samfunnene, men det fantes ingen dominerende elite. Menneskene var autonome.
Jordbruket oppsto for 11.000 år siden og de første byene for minst 9000 år siden, men folket fortsatte å leve i egalitære samfunn. Unntaket var at jordbruk ga overskudd og mulighet for å holde slaver, men slavene var i hovedsak krigsfanger fra andre stammer. For 5000 år siden etablerte de første bystatene seg i Sumer. For første gang i historien klarte en elite å tilegne seg monopol på vold og rett til å beskatte befolkningen. Senere etablerte det seg stater i Egypt, Kina, Indusdalen, Mellom Amerika og Sør Amerika uavhengig av hverandre.
Det er flere likheter mellom de første statene. For det første oppsto de i jordbrukssamfunn hvor ulike kornsorter var viktigste matkilder. Korn egnet seg særlig godt for beskatning og var avgjørende for det overskuddet som statene kom til å basere seg på. Men korn og felles kornsiloer hadde bøndene hatt i minst 6000 år uten etablering av noen stat. Det manglet en viktig faktor. Jeg tror at denne faktoren var eksternalisering av autoritet (se under) i form av skriftspråk og muligens monumentale byggverk som templer og statuer av guder. Det ser ut til at der skriftspråk ble oppfunnet, fulgte det statsdannelse i løpet av relativt kort tid. Skriftspråk ble oppfunnet uavhengig av hverandre alle steder der de første statene oppsto.
Skriftspråkene ble trolig oppfunnet av private aktører og bruksområdene var i begynnelsen administrative for registrering av handel samt eiendom. En utilsiktet ringvirkning var at skriftspråk gjorde det mulig for en elite bestående av skriftlærde og presteskap å dominere over resten av befolkningen med tvang. Spørsmålet er hvorfor autonome mennesker i egalitære samfunn for første gang i historien fant seg i denne underkastelsen? Dette er av interesse da den enorme velstanden i vår tid ikke skyldes staten, men desentralisert, frivillig samhandling blant uavhengig aktører. Denne frivillige samhandlingen er i tråd med våre forfedres egalitære kultur i kanskje flere hundre tusen år før den første staten. Perioden med stat er et avvik i vår historie, men likevel tror nesten alle nå at staten er en nødvendighet for menneskers interaksjoner.
Jeg tror grunnen til at våre forfedre for 5000 år siden aksepterte den første staten er at skriftspråk representerte et radikalt skifte i vår kultur som våre forfedre (og vi) ikke var genetisk forberedt på. Før skriftspråket var alle kulturer muntlige. All kommunikasjon skjedde fra munn til øre i sann tid. Folket levde i et fellesskap basert på en allmennspråklig plattform. Muntlig språk var et spontant resultat av utvungen kommunikasjon mellom mennesker som alltid var til stede. Ingen sentral elite styrte språkutviklingen. Den eneste måten å bevare kunnskap på var i hukommelsen. Hukommelsen er skjør, og vi glemmer lett. Barder og skalder med særlig god hukommelse brukte ulike hukommelsesteknikker som rim for å bevare viktig informasjon, men denne informasjonen kunne bare formidles videre muntlig med andre mennesker til stede. Selv med de beste hukommelsesteknikkene gikk kunnskap til grunne etter få generasjoner. I muntlige kulturer var det trolig umulig for en sentral elite å etablere dominans over resten. Autoriteten (makten) i disse samfunnene var distribuert internt i det muntlige fellesskapet. (Se Walther Ong).
Dette endret seg med etableringen av skriftspråk og førte til oppløsning av den egalitære samfunnsstrukturen. Det avgjørende skiftet var trolig at skriftspråk eksternaliserte kunnskap på bestandig materiale som leirtavler, steintavler, palmeblader og papyrus. Bevaring av kunnskap var ikke lenger avhengig av hukommelsen til enkeltindivider. Kommunikasjon mellom tilstedeværende mennesker i sann tid var ikke lenger nødvendig for formidling av kunnskap og frigjorde kommunikasjonen fra den muntlige tales begrensninger i tid og rom. Bevaring over lang tid gjorde at skriftlig kunnskap fikk en autoritær posisjon som muntlig kunnskap basert på skjør hukommelse ikke kunne konkurrere med. Denne autoriteten var ikke lenger distribuert internt blant alle, men partikulær gjennom forankring i konkrete, eksternaliserte, skriftlige kilder. Gjennom kontroll av disse kildene fikk skriftlærde og presteskapet en ny og unik maktposisjon i befolkningen. Etter hvert var det gudekongen som inntok den øverste maktposisjonen. Han hentet sin autoritet fra gudene ved hjelp av skriftlige kilder og monumenter, og empiri viser at folket underkastet seg denne nye autoriteten.
Et viktig faktum som skiller mennesker fra andre dyr, er at vi er usedvanlig kreative. De færreste av oss er teknologisk kreative, men de fleste er sosialt kreative. Vi er flinke til å finne nye kreative måter å organisere samarbeid med eller mellom mennesker. Dette startet for flere millioner år siden da våre forfedre samarbeidet om jakt på byttedyr på savannene. Våre forfedre var sosialt kreative når det gjaldt organisering av arbeid i leiren, kriger, straffeforfølgelse, ritualer og mye mer. Det kanskje viktigste eksemplet på sosial kreativitet er arbeidsdeling. I muntlige kulturer skjedde den sosiale kreativiteten i frivillig samarbeid da autoriteten i gruppen var distribuert i det språklige fellesskapet.
De skriftlærdes kontroll over den skriftlige kunnskapen åpnet nye veier for sosial kreativitet og for første gang kunne denne kreativiteten inkludere tvang /vold da autoriteten i samfunnet ikke lenger var distribuert blant alle, men lokalisert til de som kontrollerte de skriftlige kildene. De skriftlærde befestet sin posisjon ved å kapre religionen og utøvde tvang ved å vise til autoritative skriftlige, religiøse kilder og gudemonumenter. Den første sosiale kreativiteten basert på tvang var kanskje beskatning av befolkningen. Kanskje ble frivillig ofring til gudene med tiden gjort obligatorisk som skatt. Skatt var en forutsetning for en sentral stat og gjorde videre sosial kreativitet basert på tvang mulig.
Våre forfedre klarte ikke å bekjempe den nye dominerende eliten. De var ikke arvelig disponert for det da en dominerende elite var umulig i den muntlige kulturen som hadde preget menneskene i kanskje hundretusener av år. Det motsatte synes også tilfelle. Slik tilfelle er med de fleste dyr, har vi latente tilbøyeligheter for kontroll av andre med tvang dersom mulighetene byr seg. Slike muligheter fantes ikke i de muntlige kulturene, men skriftspråket frigjorde vår disposisjon for å dominere andre og svekket samtidig kreftene mot å bli dominert. En illustrerende parallell til dette er at vi ikke er arvelig disponert mot overspising av søtsaker som var sjeldne i steinalderen, og det er grunnen til fedmeeksplosjonen i vår tid.
Det er min påstand at skriftspråket ødela den distribuerte autoriteten som preget muntlige kulturer i årtusener og beredte grunnen for en dominerende elite som kontrollerte en ny autoritet forankret i skriftlige kilder. Staten og hierarki var derfor en uunngåelig konsekvens av skriftspråket. Dette er den negative konsekvensen av skriftspråket. Den positive konsekvensen er at skriftspråk utløste en enorm sosial, kulturell og teknisk kreativitet basert på frivillig samhandling. Historiens gang de siste fem tusen årene kan ses på som en konflikt mellom de negative og positive konsekvensene av skriftspråket. Noen ganger dominerer frivilligheten og befolkningen opplever vekst og gode tider ved hjelp av skriftspråket. Til andre tider dominer statens monopol på vold og et tungt byråkrati med stagnasjon og kollaps til følge. Vi kan ikke lenger leve uten skriftspråket, men jeg tror vi kan leve uten monopol på vold i tråd med det som en gang var vår omgangsform.
