oss 100 kroner!
Av Lene.
«På fem år har 50 land designet, lansert og skalert minst én komponent av sin digitale offentlige infrastrukturstabel på en sikker, inkluderende og interoperabel måte.»
Vi prøver så hardt her i landet, å være bestemann i klassen. Sist ut gjennom deltakelse i FN-initiativet 50-in-5. Det dreier seg om å få på plass Digital Public Infrastructure (DPI) – som refererer til et sikkert og interoperabelt nettverk av komponenter som inkluderer digitale betalinger, ID og datautvekslingssystemer. I Norge er vi vel egentlig ikke helt fremmed for dette lenger. – Men nå satses det ekstra, og vi er fremoverlent, som en av de 11 start-deltakerne blant de 50 nasjonene utvalgt til denne digitale manøveren.
Du kan lese mer om initiativet og deltakerne på prosjektets hjemmeside: https://50in5.net/. Den 8. november var lanserings- eller implementeringsdatoen United Nations Development Program (UNDP) hadde for 50-in-5.
De 11 landene går under betegnelsen «First-Mover Countries”, som kan sees som en kampanje for å akselerere tilpasning og implementering av digital offentlig infrastruktur rundt om i verden.
«Disse landene fungerer som fyrtårn for fremgang og inspirasjon for land til å bygge sine egne digitale grunnlag og forbedre økonomien og folks velvære.»
«Målet med kampanjen er at 50 land skal ha designet, implementert og skalert minst én DPI-komponent på en sikker, inkluderende og interoperabel måte i løpet av fem år, innen utgangen av 2028.»
Et smart initiativ, når man har så dårlig tid. Fristene henger over oss. 2030 og 2050. Det er så mye som skal på plass. Så mye at man ikke alltid har tid til å involvere og opplyse egen befolkning om det som skjer engang. Man har i hvert fall ikke tid til å vente til neste valg, for å involvere massene. Eller, kanskje det uansett ikke er så viktig. Mannen i gata har jo så mye annet å bekymre seg for, som vinterkulde, høyere priser, og mye urolighet rundt om i verden. Ting er dessuten ganske komplisert om dagen. Så derfor vil sikkert disse nye påtroppende digitale initiativene fremstå som en stor lettelse for ytterligere forenkling i hverdagens strev. For øvrig er det flere ting i vårt vakre demokrati, som kan avlastes hvermannsen, som for eksempel å få på plass gode løsninger på energifronten og velforhandlede internasjonale pandemiavtaler. Vi er jo så heldige å ha dyktige, objektive politikere. Fullstendig kapable til å gjøre en grundig og god jobb. Kanskje trenger vi heller ikke runde på runde med høringsuttalelser. Så lenge politiske avgjørelser og satsninger baseres på forskning som utelater enhver tvil. Så er vi i trygge hender. For enhver vet å lytte til vitenskapen og fagfolk her i landet.
– Men det kan uansett være greit med et lite innspill fra sidelinjen. Om en av oss plutselig skulle dumpe over noe man tenker kan være nyttig å dele. Om vi plutselig fikk en luke i hverdagen til å reflektere litt ekstra. Om ikke for annet, så avlaster det våre hovedsaksmedier, som sikkert har nok å gjøre. De drives hardt nok om dagen av sine arbeidsgivere.
50-in-5 – Norge som en av de stolte initiativtakerne
Så tilbake til 50-in-5 initiativet, som altså ble lansert av FN for et par uker siden, blant annet i samarbeid med Bill og Melinda Gates Foundation og Co-Develop (The Rockefeller Foundation).
Det plasserer seg bra sammen med en mengde andre initiativer under paraply-slagordet “Leaving no one behind”. – Løftet som FNs medlemsland har lovet å jobbe mot i arbeidet med å nå bærekraftsmålene for 2030.
Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnerheim uttrykte seg vedrørende Norges rolle:
«Norge har en lang historie med å støtte digitale fellesgoder og er en stolt medstifter og medlem av Digital Public Goods Alliance (DPGA) I denne kampanjen lover land å gjøre minst én nasjonal digital vare tilgjengelig globalt i løpet av de neste fem årene. Jeg ser bare fordeler ved å gjøre det. Hvis skattebetalerne betaler for utviklingen av nasjonale systemer som kan deles uten å skape knapphet eller konkurranse, bør standarden være at det skal frigis globalt som et digitalt fellesgode. Som utviklingsminister er jeg glad og stolt over å se at noen av de digitale fellesgodene som Norge allerede har levert, blir tatt godt i bruk over hele verden.»
Det er ganske utrolig at man ikke kan se noen utfordringer eller negative sider ved så store samfunnsgjennomgripende endringer, som det nye planlagte digitaliseringsløpet kommer til å innebære. – Ingenting å diskutere eller reflektere kritisk over. Det er bare å bukke og takke, og ønske lykke til på reisen mot det som beskrives som et «digitalt økosystem», og som skal bli både inkluderende, sikkert og rettferdig (inclusive, safe, and equitable).
Et dystopisk top-down system?
Inne på 50-in-5 nettsidene står det at:
«Digital offentlig infrastruktur (DPI) – som refererer til et sikkert og interoperabelt nettverk av komponenter som inkluderer digitale betalinger, ID og datautvekslingssystemer – er avgjørende for deltakelse i markeder og samfunn i en digital tidsalder. DPI er nødvendig for alle land for å bygge robuste og innovative økonomier, og for menneskers velvære.»
Konturene av et globalt digitalt system ligger klart. Ifølge sitatet overfor, er det ikke tilrettelagt for alternativer eller diskusjon. Om ikke lenge tres det nedover hodene på oss. Det er essensielt for å kunne delta fullverdig i samfunnet. Hvor inkluderende og rettferdig dette vil virke for de som ikke ønsker å delta, tilpasse eller føye seg, gjenstår å se…
Bill Gates’ ekskone, Melinda French Gates, snakket også under 50-in-5-lanseringen via forhåndsinnspilt video, der hun understreket viktigheten av å implementere dette systemet. I den sammenheng bemerket hun at innen 2028 vil ytterligere 500 millioner mennesker være koblet til det digitale ID-systemet. Rammen rundt våre liv er i ferd med å endre seg raskt. Før vi rekker å spørre oss om dette er noe vi vil være med på eller ikke, formelig gjetes vi inn i et system helt fullstendig basert på og avhengig av digitale løsninger.
Fra våre styresmakter blafres det av og til med listen over det som anbefales å ha klart i forhold til egenberedskap. Beredskapen i forhold til den elektroniske og digitale sårbarheten er derimot nesten helt fraværende. Verdien av å fortsette og holde liv f.eks. i kontanter står ikke høyt på agendaen om dagen. Vi er i ferd med å gjøre oss mer sårbare enn vi noen gang har vært før.
Og som Kit Knightly skriver i artikkelen “UN & Bill Gates Launch 50in5 Global Digital Infrastructure Plans”; Det er ikke noe nytt her, for de som har viet dette en minste lille oppmerksomhet. Det som derimot bør utforskes og omtales noe mer, er hva Data Exchange Systems innebærer. – Og da ikke bare hva det betyr definisjonsmessig, men også konsekvensene av hva et slikt system innebærer for menneskeheten.
Knightly omtaler det på følgende måte:
“Data Exchange Systems” betyr i hovedsak at nasjonale myndigheter vil dele identitet og økonomiske poster for borgere på tvers av landegrenser med andre nasjoner, eller faktisk med globale offentlige etater. Nøkkelordet er «interoperabel».
FN tar steget mot kontroll over digitale aktiviteter i verden, med enkelt lands datasystemer tilkoblet et globalt nettverk. Det er snakk om digitale systemer som skal rulles ut i verden med grensesnitt som kan samarbeide, der data kan utveksles og deles. Det ligger et enormt potensial i sanntid og datahamstring. Med oversikt, kontroll og profitt som sentrale stikkord, er spørsmålet om vi ikke heller står overfor monstrøse utfordringer knyttet til den digitale transformasjonen.
Som vi har skrevet før, vil den «globale regjeringen» ikke være ett enkelt helsevesen, identitetsdatabase eller digital valuta – men dusinvis av teoretisk separate systemer, alle nøye utformet for å være fullstendig «interoperable». (Kit Knightly)
På sin YouTube-kanal Money GPS kaller David Quintieri, forfatteren av boken Global Economic Collapse, DPI for verdens største overvåkingsprosjekt. «Hvis du trodde at bare CBDC var dårlige nyheter, så er dette et absolutt mareritt.»
Vi står i dag med det ene beinet allerede i et overvåkings- og kontrollsamfunn, der den menneskelige friheten står på spill. I Norge har vi digital ID, de aller fleste betaler digitalt og vi baserer stadig mer av vår infrastruktur og boliger på smarte løsninger. SMART løsninger og SMART byer, IOT teknologi og AI funksjoner, har åpnet for nye dimensjoner på datahamstring, behandling og analyse av big data. Vi logges, spores og filmes. Med flere digitale hverdagsløsninger og interoperable systemer snart på plass, bør vi bli mer opptatt av kostnadene ved disse trollbindende digitale løsningene. Det er mye som minner mistenkelig om et dystopisk top-down samfunn.
https://www.wrongspeakpublishing.com/p/digital-public-infrastructure-initiative
