Bare Støre kan si nei til disse endringene i WHO-avtalen

0

WHO har gjort endringer i en traktat som Norge er bundet til å følge. I løpet av de neste dagene går fristen for å avvise forslagene ut. Det er det bare statsministeren som kan gjøre.

Av Eirik Værnes.

Norge har forpliktet seg til å følge WHOs internasjonale helsereguleringer fra 2005. De internasjonale helsereguleringene (IHR) er en smittevernlov på globalt plan. Ved å forplikte oss til dette settet med regler, har vi på samme tid forpliktet oss til å følge endringene som blir gjort i IHR. Er Norge uenig i noen forandringer i IHR, så må vi protestere innen 18 måneder. Hvis ikke er vi automatisk forpliktet til å følge dem.

I mai 2022 utførte WHO fem endringer i IHR. Endringene gjaldt artiklene 55, 59, 61, 62, og 63. Disse endringene gjelder nettopp tidsfristene: Tidsperioden medlemslandene har for å si nei til endringer i IHR og fristen for å iverksette endringsforslagene blir forkortet. I Norge er det bare statsminister Jonas Gahr Støre som kan si nei til at disse tidsfristene forkortes. Det må han gjøre innen 1. desember i år.

I artikkel 59 har det til nå stått at medlemslandene har 18 måneder på å avvise en endring. Avvisning etter 18 måneder vil ikke ha noen virkning.

«Perioden gitt i henhold til artikkel 22 i WHOs grunnlov for avvisning av, eller forbehold til denne forskriften eller en endring av den, skal være 18 måneder fra datoen for underretning fra generaldirektøren om vedtakelse av denne forskriften eller om endring av disse

forskriftene. Ethvert avslag eller forbehold mottatt av generaldirektøren

etter utløpet av denne perioden har ingen virkning.»

Denne fristen for å si nei til et endringsforslag, skal nå kortes ned til 10 måneder.

I samme artikkel er fristen for implementering av endringsforslaget satt til 2 år. Denne fristen skal nå kortes ned til 1 år.

Global smittevernlov

FHI kaller IHR for «en slags global smittevernlov med regler for varsling av og vern mot internasjonale helsetrusler, særlig epidemier.» Folkehelseinstituttet er kontaktpunkt for WHOs varsling om helsetrusler etter IHR-reglene.

Formålet med IHR er å «forebygge og motvirke internasjonal spredning av smittsomme sykdommer og å sikre en internasjonal koordinert oppfølging».

Den globale smittevernloven har blant annet som formål å unngå unødvendige forstyrrelser av internasjonal handel og reising, skriver FHI. Hva skjedde i etterkant av mars 2020? Grensene ble stengt på grunn av en «internasjonal folkehelsekrise». Den eneste måten å krysse grensene på var ved å ha koronasertifikatet i orden. Sertifikatet skulle hindre spredning av viruset, til tross for at de som var vaksinert også kunne smitte. WHO jobber nå med å videreutvikle koronasertifikatet.

Det er WHOs generaldirektør som erklærer en internasjonal folkehelsekrise. I følge FHI baserer generaldirektøren sin vurdering på råd fra en komité med uavhengige eksperter. Men som vi så under utbruddet av apekopper kan generaldirektøren bare sette til side disse vurderingene og erklære en folkehelsekrise, uansett.

Tre land har sagt nei

Tre land har sagt nei til å følge de nye endringene i IHR som gjelder tidsfrister. Det er Estland, Slovakia og New Zealand.

Det kreves en statsleder for å si nei til disse endringsforslagene. I Norge er det altså bare statsminister Jonas Gahr Støre som kan takke nei til at fristene for godkjenning og implementering av endringer i IHR går gjennom. Vil han gjøre det?

Han kan ikke gjøre noe hvis han ikke vet om dem eller kjenner til betydningen av forslagene. I Sverige fikk statsminister Ulf Kristersson spørsmål om endringsforslagene og om hvordan han ville stille seg til dem. Han sa at han vanligvis pleide å være ganske opplest på spørsmål som statsministeren måtte ta stilling til, men at han denne gangen ikke kunne svare.

Hvis dette er saken i Norge også, så må vi kanskje hjelpe Støre med å se hva som skjer, og informere ham om at fristen snart går ut.

En ny runde

I mai 2024 vil det komme enda en ny runde med endringsforslag, og disse forslagene har mer alvorlige konsekvenser hvis de skulle gå gjennom. Det er forslag om å gjøre anbefalingene fra WHO bindende, gi WHO makt til å bestemme hvilke tiltak som skal innføres i en folkehelsekrise og bestemme hvilke medisiner og vaksiner som skal tas i bruk mot sykdommen som eventuelt bryter ut. Dette er foruroligende med tanke på at over 80 prosent av WHOs økonomiske midler kommer fra private sponsorer.

Hvis endringene går gjennom 1. desember, vil nye endringer i IHR kunne godkjennes og iverksettes raskere. For eksempel endringer som gir WHO rett til å bestemme om det skal innføres et koronasertifikat og hvilke produkter man må ha for at koronasertifikatet skal lyse grønt, så man unngår «unødvendige forstyrrelser i internasjonal handel og reising.»

Det er nettopp den slags forhandlinger som er i gang blant medlemslandene.

Lenker

https://iris.who.int/bitstream/handle/10665/246107/9789241580496-eng.pdf?sequence=1

https://valtioneuvosto.fi/en/-/1271139/amendments-made-to-articles-of-international-health-regulations-concerning-time-limits

https://www.fhi.no/in/global-helseberedskap/global-helseberedskap2/det-internasjonale-helsereglementet/

***

Jeg skriver også på Motgift, min Patreon-blogg. Her kan du også lese dikt og høre musikk. De fleste tekstene er gratis, men tekster under arbeid er bak betalingsmur. https://www.patreon.com/EirikV%C3%A6rnes

Forrige artikkelGlobal Digital Infrastruktur gjennom “50-in-5”
Neste artikkelTostatsløsningen
Eirik Værnes (f. 1988) skriver for Steigan.no og Binders.info. Til daglig jobber han på skole og har erfaring med barn som har spesielle behov. Tidligere har han vært medieovervåker for selskapet Yomando AB. Han er også musiker og har opptrådt med den kamerunske artisten Grace Eboué og det chilenske bandet Lecquian.