Av Lene
For lenge, lenge siden På demokratiets vugge tiden Kunne du møte mannen i gata Datidens store vismann En vandrende filosof av dimensjoner Som uredd møtte folk Han ville ikke frata eller redusere Men åpne for frie sinn Berike de med mere Ikke med sine egne Eller andres tanker Var hans dypsindige epistemologi Et fundament av etiske proporsjoner Med spørsmål søkte han å innfri Inviterte og inspirerte Til nye tanker og refleksjon Til de undertryktes glede Skapte han en atmosfære Der langt færre lot seg forlede Troen på selv den minste lille Vår iboende tenkende kraft Som ikke trenger å tie stille I en verden fylt av kjærlighet Til dypere erkjennelse Til samtalen som filosofisk metode Der menneskets frihet til å ytre Var høyt vurdert og skattet Der ingen stilte seg over andre Tok føringen ved rattet Men med Sokrates som var annerledes Kom det sigende noe mere Den lille eliten begynte å mumle og protestere «Den uvitende taler, stiller farlige spørsmål til hva vi befaler. Vår posisjon er truet, og om ikke vi er snare vil vårt oppkonstruerte luftslott stå i dypeste fare.» Til tross for gode verdier Og dypsindig logikk Ble det likevel for mange spørsmål For de herskendes pedagogikk Sokrates spørsmål ble en trussel For høyerestående herrer Og deres foretrukne struktur Denne ene lille mann Han levde i konstant fare med giftbegeret stående på lur Sokrates var ikke til å rikke Intet ville han noensinne oppgi Han trigget og blåste liv i hatet Spørsmålenes forunderlige magi Samfunnets skjulte krefter Og selv om giften ble servert Som de mektiges primitive våpen Og døden gjorde sin vanvittige entre Vandrer Sokrates ånd Resolutt i våre gater videre For ikke lenge, lenge siden Ja, faktisk i går og i løpet av i dag I diktaturets vugge tiden Kan du møte folk i gata Nåtidas stadig flere spørsmålsstillere Vandrende skeptikere av dimensjoner Som uredde møter andre Uten å frata eller redusere Er de eksempler på det frie sinn Beriker livet vårt med mere Lenge leve Sokrates ånd
Kampanje
