oss 100 kroner!
Dette er 79. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.
12. august
«Spesialetterforsker skal granske Hunter Biden», melder NRK. Men hva med Joe Biden?
NRK sier at «republikanere i Kongressen har truet med riksrett mot Joe Biden i kjølvannet av ubekreftede påstander om at han har tjent penger på sønnens forretningsvirksomhet. «Galskap og konspirasjonsteorier,» har vært responsen fra Det hvite hus, som har understreket at Joe Biden ikke har hatt noe å gjøre med sønnens økonomiske avtaler, ifølge Reuters».
NRK velger sine kilder med omhu, her Reuters, og går slik langt i hvitvaske Joe Biden. For han er jo leder for «den frie verden». Men alle med kritisk sans skjønte at det var ugler i mosen da Hunter, uten relevante kvalifikasjoner, fikk en høy stilling i Burisma, Ukrainas største gasselskap, mens faren hans var visepresident og kort tid etter det USA-støttede kuppet i Ukraina i 2014. Hvis Norge hadde hatt kritiske medier hadde de begynt å undersøke denne saken allerede da. Men nå har det gått ni år uten at de har gjort det.
Joe Biden sørget faktisk for at Viktor Shokin, en tidligere ukrainsk statsadvokat, fikk sparken da han begynte å etterforske Hunter Biden. Her forteller Shokin om hvordan landet hans ble overtatt av USA etter kuppet i 2014 og at alle regjeringsutnevnelser etter 2014 ble gjort «etter avtale med USA» som oppførte seg som om «Ukraina var deres eiendom».
13. august
Oh, the irony.
Alexey Arestovich. som var Zelenskys rådgiver, sier nå at det var feil å dehumanisere russerne, fordi det gir dem en god grunn til å kjempe mot Kiev-regimet (og NATO). Det gjelder sjølsagt også russere i Ukraina.
14. august
«Norge er med på en krigshissende spiral som gjør vondt verre», sa Julie Wilhelmsen 14. august 2014. Sannelig fikk hun rett. Se skjermdumpen av «Facebook-minne».
15. august
Mer fra Sarah Ashton-Cirillo, talsperson for den ukrainske regjeringen. Hun er ikke ukrainsk, men en amerikansk transkvinne som har hevdet at russere ikke er mennesker. I denne videoen hevder hun at Putin er vampyr, at blod renner ut fra munnvikene hans og at han bader i blod fra barn.
Pussig at ikke norske medier har oppdaget henne, og særlig Dagbladet. For dette hadde gitt mange klikk. Hva kan man ellers si om et regime som bruker en sånn person som talsperson? https://www.facebook.com/lars.birkelund.7/videos/784831136721894
Seinere samme dag:
«Hvis Russland foretar en større invasjon av Ukraina, kan Sverige og Finland komme til å bli med i NATO. Russland kommer da ikke til å respektere Sverige og Finlands selvpålagte restriksjoner. Og Norge vil bli med i EU. Hvis makt gjør rett, gjør enhet trygg. Nordisk Solidaritet».
Denne twitringen av Jan Brøgger fra 21. desember 2021 fikk meg til å tenke at NATOs nei til de kravene Russland da nylig hadde kommet med, også kan ha vært motivert av å få Sverige og Finland til å søke NATO-medlemskap. Ved å si nei til Russlands krav og ved å trappe opp krigføringen i Ukraina, som NATO/Ukraina gjorde, økte de sannsynligheten for at Russland ville invadere Ukraina og dermed sannsynligheten for at Sverige og Finland ville søke NATO-medlemskap.
Ukraina, eller Kiev-regimet, som også ønsker NATO-medlemskap, ble imidlertid sittende med skjegget i postkassa. For de får ikke lov til å bli med i NATO før de vinner krigen mot Russland, noe de ikke klarer. Det samme kan bli den svenske regjeringens skjebne. For sjøl etter å ha blitt ydmyket gjentatte ganger av Tyrkias betingelser for å slippe Sverige inn i NATO, ser det mørkt ut for svensk NATO-medlemskap. Eller lyst, alt etter som.
Jan Brøgger er kjent som mannen som lager lister over nordmenn han anser som «pro-russiske». Terje Alnes skrev:
Jan Christian Brøgger er styremedlem i Årstad Høyre. Til daglig er han overlege ved Haukeland Universitetssykehus og allmennlege og nevrofysiolog ved Volvat. På fritiden fører han lister over sine politiske motstandere og henger dem ut som «pro-russiske». 102 norske Twitter-kontoer er oppført på listen.
Jeg ble tipset om at mitt navn er på listen, selv om jeg fra første dag har tatt avstand fra Russland invasjon av Ukraina. Men i motsetning til Brøgger har jeg engasjert meg aktivt for å få slutt på krigen. For Brøgger er imidlertid krigsmotstand det samme som å være pro-russisk (…)
Brøgger ser åpenbart på seg selv som en informasjonskriger. Han kobler seg direkte opp mot det såkalte NAFO – The North Atlantic Fella Organization – en gruppe aktivister som ser det som sin oppgave å motvirke det de oppfatter som russisk propaganda og desinformasjon på internett.
I denne «infokrigen» er tilsynelatende det mest lov. De som stiller seg kritisk til det vi kan lese eller høre i NATO-mediene blir angrepet, «logikken» er at de løper Kremls ærend. «Informasjonskrigerne» opptrer gjerne anonymt, og de kvir seg ikke for å fremsette trusler mot sine meningsmotstandere.
NAFO likner til forveksling de trollfabrikkene vi hører at russerne står bak. I den infokrigen Brøgger fører er det ikke rom for intellektuell frihet, og det er heller ikke aksept for fri akademisk forskning på våre universiteter. Dette er konsekvensen av Brøggers ytringer mot noen av våre mest profilerte norske akademikere. Han angriper forskere som ikke går god for NATO-linjen i ett og alt (Julie Wilhelmsen), og han drar det helt ut og stempler Russland-eksperten Glenn Diesen for en «Quisling». En Quisling er som kjent en landsforræder, en stempling som brukes flittig av Brøggers trollhær av internettkrigere (…)
Krig betyr alltid død og lemlestelse. Du skulle derfor tro at legen Jan Christian Brøgger hadde respekt for menneskeliv og klarte å koble sin profesjon og yrkesetikk opp mot tragedien som utspiller seg. Tro om igjen. Brøgger krever mer våpen og mer krig, og det virker til og med som han ønsker at krigen skal spre seg til Russland. Slik kan vi tolke tweeten hans fra 24. juni, da Wagner-gruppen var på vei mot Moskva. Men slik er det gjerne når du selv befinner deg langt fra krigshandlingene og bare opererer som informasjonskriger på internett. Du risikerer ikke ditt eget liv eller dine barns liv, du er bare villig til å ofre livene til anonyme mennesker du aldri har møtt.
Slik viser legen Jan Christian Brøgger i praksis sin forakt for liv.».
Les: Informasjonskrigen: Falsk liste over «pro-russiske» norske Twitter-kontoer
16. august
For noen måneder siden var det folk på den såkalte venstresida som skjelte meg ut som putinist og det som verre er fordi jeg sa at kravet om at Ukraina skal få tilbake alle landområdene, inkludert Krim, var urealistisk. Nå har NATO-stabssjef Stian Jenssen sagt at det kan bli aktuelt å avgi territorium fra Ukraina til Russland i bytte med Nato-medlemskap. Så da er vel også Jens Stoltenbergs stabssjef putinist?
USA/NATO ønsker, for å sette det på spissen, å få med alle land bortsett fra Russland. For da vil Russland være sjanseløs ift det mange i Vesten drømmer om, nemlig å partere Russland ala Jugoslavia på 90-tallet. Når de ikke lykkes å få med seg hele Ukraina, tar de det de kan få av Ukraina, i håp om å ta resten seinere. Dette med ukrainere som kanonføde.
Dette er riktignok ikke NATOs offisielle politikk. Men det tenkes sånn innenfor NATO og politikken kan bli justert i den retningen etter hvert.
Seinere samme dag:
Flere artikler den siste tiden konkluderer med at Russlands ‘frieri’ overfor Afrika/verden har vært vellykket. Se skjermdump, som viser resultatet av en meningsmåling i Niger, som antagelig er ganske representativ for hele Afrika (samt Asia med Midtøsten og Latin Amerika). Den viser at Russland er den fremmede makten nigerene har mest tillit til, med stor margin til andre land.
For NATO-propagandiserte nordmenn er dette vanskelig å forstå. Men NATO-ble dannet av de kolonimaktene som på det meste koloniserte nesten hele verden bortsett fra Russland, mens Russland helt siden den russiske revolusjonen har hjulpet tidligere koloniserte land til å bli frie. Skjønt helt frie var det knapt flere enn Kina og India som ble. Niger er bare et av mange land i Afrika/Asia/verden som har blitt påtvunget amerikanske militærbaser, i Niger også en fransk base.
Her utdrag fra en artikkel av «SIMPLICIUS THE THINKER», oversatt av steigan.no:
«Endringene ligger i lufta. I ly av den ukrainske krigen, pågår store gjennomgripende endringer i den globale arkitekturen som har sikret vestlig hegemoni de siste 150 årene.
Afrika har fått nok, og samler seg etter geopolitiske linjer. De amerikanske leiesoldatene i ECOWAS (Economic Community of West African States) søker å opprettholde status quo mens rivaliserende blokker er klare til å frata vestmaktene deres selverklærte fødselsrett til dette afrikanske landet – og dets ressurser – en gang for alle (…)
Vesten har fortsatt kraftige kontrollmekanismer og store mengder innflytelse med de mindre okkuperte nasjonene som – som regel – ledes av innsatte marionetter som alltid er trofaste mot den vestlige orden. Så de vil gjøre alt i deres makt for å velte spillet, men det er klart hvilken vei vinden blåser, og alt de gjør er en utmattende kamp i oppoverbakke.»
Det er heller ikke så sikkert at ECOWAS vil invadere Niger når det kommer til stykket. Befolkninga i Nigeria er ekstremt lite interessert i en krig med nabolandet og i de sju delstatene i føderalstaten Nigeria som grenser til Niger er også toppledelsene motstandere av en slik krig.
Les: Forandringens vinder i Afrika
17. august
«Vi er alle like, men noen er likere enn andre», som det heter i George Orwells kritikk av Sovjetunionen.
Alle politiske systemer har sine svakheter, ingen klarer å leve opp til sine idealer. Men man må i det minste prøve. Norske medier og myndigheter har ikke en gang prøvd å leve opp til egne idealer om objektivitet i sin omtale av krigen i Ukraina (det gjelder også andre kriger). For de har KUN vært på den ene siden av fronten, bortsett fra ytterst få unntak siden krigen begynte i 2014.
Resultatet av en slik nyhetsdekning kan knapt kalles annet enn hjernevask. Men det betyr ikke at alle har blitt hjernevasket. For de som er spesielt interesserte søker naturligvis også opp andre medier. Og hvis man er spesielt interessert i noe utvikler man også en bedre hukommelse når det gjelder det man er interessert i. Derfor merker man seg at norske mediers reportasjer kan forandre seg over tid, i tråd med de politiske behovene norske og allierte myndigheter har.
Knut Lindtner og flere andre har i det siste vært på ‘feil’ side av fronten. Der har de gjort den jobben norske medier har forsømt i ni år. Måten de har gjort det på kan sjølsagt diskuteres. Men de har i det minste vært der. Det har ikke norske ‘journalister’, bortsett fra, som sagt, ytterst få unntak.
Lindtner har henvendt seg til tre norske medier, ingen var interessert i hva han hadde å fortelle fra krigssonen, kun interessert i å sverte hans arbeid.
