oss 100 kroner!
Hundre år etter det arabiske opprøret (1916–1918) mot de regjerende osmanske tyrkerne, midt i det forestående nederlaget til Tyskland og Trippelalliansen i første verdenskrig, har et nytt væpnet opprør fra araberne brutt ut – denne gangen, mot israelsk okkupasjon. Bakteppet er denne gangen det truende nederlaget til USA og NATO i Ukrainakrigen, noe som presenterer et spennende skue med en historie som gjentar seg uforkortet.
Det osmanske riket gikk i oppløsning som et resultat av det arabiske opprøret. Også Israel vil måtte forlate sine okkuperte områder og gi plass til staten Palestina, noe som selvfølgelig vil være et knusende nederlag for USA og markere slutten på landets globale dominans, som minner om slaget ved Cambrai i Nord-Frankrike (1918), hvor tyskerne – omringet, utmattet og med oppløst moral midt i en forverret hjemlig situasjon – møtte vissheten om at krigen var tapt, og overga seg.
Den voldsomme strømmen av hendelser gjennom den siste uken kan ta pusten fra en, og starter med en telefonsamtale fra Irans president Sayyid Ebrahim Raisi til den saudiske kronprinsen Mohammed bin Salman onsdag for å diskutere en felles strategi for situasjonen etter det ødeleggende angrepet fra den islamske motstandsbevegelsen Hamas mot Israel 7. oktober.
Tidligere tirsdag, i en kraftfull uttalelse, hadde Irans øverste leder Ayatollah Ali Khamenei understreket at «Fra militære og etterretningsaspekter er dette nederlaget (overfor Hamas) uopprettelig. Det er et ødeleggende jordskjelv. Det er usannsynlig at det (israelske) okkupasjonsregimet vil være i stand til å bruke hjelpen fra Vesten til å reparere de dype innvirkningene som denne hendelsen har gitt på sine regjerende strukturer.» (Se bloggen min Iran advarer Israel mot deres apokalyptiske krig.)
En høytstående iransk tjenestemann sa til Reuters at Raisis samtale med kronprinsen hadde som mål å «støtte Palestina og forhindre spredning av krig i regionen. Samtalen var god og lovende.» Etter å ha skapt en bred forståelse med Saudi-Arabia, hadde Irans utenriksminister Hossein Amir-Abdollahian en diskusjon med sin emiratiske motpart, Sheikh Abdullah bin Zayed, hvor han ba islamske og arabiske land utvide sin støtte til det palestinske folket, og understreket at situasjonen krever rask handling.
Torsdag la Amir-Abdollahian ut på en regional tur til Irak, Libanon, Syria og Qatar til og med lørdag for å koordinere med de ulike motstandsgruppene. Spesielt møtte han Hizbollah-leder Hassan Nasrallah i Beirut og Hamas-leder Ismail Haniyeh i Doha. Amir-Abdollahian sa til media at med mindre Israel stopper sine barbariske luftangrep mot Gaza, er en eskalering fra motstandsbevegelsen uunngåelig og Israel kan komme til å bli rammet av et «stort jordskjelv», ettersom Hizbollah er i beredskap til å gripe inn.
Axios rapporterte lørdag med henvisning til to diplomatiske kilder at Teheran har levert en sterk melding til Tel Aviv via FN om at de vil måtte gripe inn dersom den israelske aggresjonen mot Gaza vedvarer. Enkelt sagt, Teheran vil ikke la seg avskrekke av utplasseringen av 2 amerikanske hangarskip og flere krigsskip og jagerfly utenfor Israels kyster. Søndag erkjente Nasjonal sikkerhetsrådgiver i Det hvite hus, Jake Sullivan, at USA ikke kunne utelukke at Iran kan gripe inn i konflikten.
I mellomtiden, mens Iran koordinerte med motstandsgruppene på militærfronten, skiftet Kina og Saudi-Arabia gir på det diplomatiske sporet. På torsdag, mens USAs utenriksminister Antony Blinken var på vei til arabiske hovedsteder etter samtaler i Tel Aviv, for å søke hjelp til å få gislene løslatt av Hamas, kontaktet Kinas spesialutsending i Midtøsten Zhai Jun viseministeren for politiske anliggender i det saudiske utenriksdepartementet Arabia Saud M. Al-Sati om Palestina-Israel-situasjonen med fokus på Palestina-spørsmålet og den humanitære krisen som utspiller seg i Gaza spesielt. Kontrasten kunne ikke vært skarpere.
Samme dag fant en ekstraordinær begivenhet sted i det kinesiske utenriksdepartementet da de arabiske utsendingene i Beijing fikk et gruppemøte med spesialutsending Zhai for å understreke deres kollektive holdning om at en «veldig alvorlig» humanitær krise har oppstått etter Israels angrep på Gaza og «det internasjonale samfunnet har ansvaret for å iverksette umiddelbare tiltak for å lette spenningen, fremme gjenopptakelse av samtaler for fred, og ivareta det palestinske folkets lovlige nasjonale rettigheter.»
De arabiske ambassadørene takket Kina «for å opprettholde en rettferdig posisjon i det palestinske spørsmålet … og uttrykte håp om at Kina vil fortsette å spille en positiv og konstruktiv rolle». Zhai uttrykte full forståelse for at «topprioriteten er å beholde roen og utøve tilbakeholdenhet, beskytte sivile og sørge for nødvendige forhold for å lindre den humanitære krisen.»
Etter dette ekstraordinære møtet la det kinesiske utenriksdepartementet ut på sin nettside ved midnatt en fyldig uttalelse fra medlem av det politiske byrået til sentralkomiteen i Kinas Kommunistiske Parti og utenriksminister Wang Yi med tittelen China Stands on the Side of Peace and Human Conscience on the Question of Palestine. Dette førte angivelig til en oppringning fra den saudiske utenriksministeren prins Faisal bin Farhan til Wang Yi.
Interessant nok ringte Blinken også til Wang Yi fra Riyadh 14. oktober, hvor han, ifølge referatet fra USAs utenriksdepartement, «gjentok USAs støtte til Israels rett til å forsvare seg selv og ba om en umiddelbar stans av Hamas’ angrep og løslatelse av alle gisler» og understreket viktigheten av å «fraråde andre parter (les Iran og Hizbollah) fra å gå inn i konflikten.»
Kort sagt, i alle disse utvekslingene som involverer Saudi-Arabia – spesielt i Blinkens møter i Riyadh med Saudi-Arabias utenriksminister og kronprins Mohammed bin Salman, fokuserte USA på gisselspørsmålet, mens den saudiske siden i stedet rettet oppmerksomheten mot den humanitære krisen i Gaza. Referatene fra utenriksdepartementet ( her og her ) får frem de to sidenes divergerende prioriteringer.
Det er tilstrekkelig å si at en koordinert saudi-iransk strategi støttet av Kina legger press på Israel for å gå med på en våpenhvile og deeskalere. FNs støtte isolerer Israel ytterligere.
Benjamin Netanyahus avgang er å forvente, men han vil ikke kaste inn håndkleet uten kamp. Forbindelsene mellom USA og Israel kan bli anstrengt. President Biden er fanget i en klemme, og bringer tilbake minnene om Jimmy Carters knipe under gisselkrisen i Iran i 1980, som satte punktum for hans forsøk på gjenvalg som president. Biden er allerede på defensiven.
Hvor går ting herfra? Det er klart at jo lenger det israelske angrepet på Gaza fortsetter, jo mer vil den internasjonale fordømmelsen og kravet om å tillate en humanitær korridor forsterkes. Ikke bare vil land som India som uttrykte «solidaritet» med Israel tape ansikt i det globale sør, og selv Washingtons europeiske allierte vil bli hardt presset. Det gjenstår å se om en invasjon av Gaza fra Israel er realistisk i det hele tatt.
Fremover vil Arabisk-Iran-Kina-aksen heve Gazas situasjon i FNs sikkerhetsråd med mindre Israel trekker seg tilbake. Russland har foreslått et utkast til resolusjon og insisterer på en avstemning. Hvis USA nedlegger veto mot resolusjonen, kan FNs generalforsamling gå inn for å vedta den.
I mellomtiden mister det amerikanske prosjektet for å gjenopplive Abraham-avtalene kraft og planen om å undergrave den Kina-meglede saudi-iranske tilnærmingen står overfor en plutselig død.
Når det gjelder maktdynamikken i Vest-Asia, kan disse trendene bare fungere til fordel for Russland og Kina, spesielt hvis BRICS på et tidspunkt skulle ta en ledende rolle for å navigere i en fredsprosess i Midtøsten som ikke lenger er monopolet til USA. Dette er tilbakebetalingstid for Russland.
Epoken med petrodollar tar slutt – og sammen med det USAs globale hegemoni. De fremvoksende trendene går derfor langt i retning av å styrke en multipolar verdensordenen.
LES MER:
10 reasons why India’s stance on Gaza is unsustainable
Iran warns Israel against its apocalyptic war
US in a quandary over Israel’s war on Gaza
Netanyahu is an albatross around India’s neck
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar:
US faces defeat in geopolitical war in Gaza
PS: Sikkerhetsrådets votering over forslaget fra Russland
Dette betyr at aksen Kina-Russland-Araberstatene ble forsterket av to av Afrikas tre medlemmer i Sikkerhetsrådet. Den vestlige aksen fikk bare sine egne stemmer. Det er de gamle kolonimaktene mot røkla.
