oss 100 kroner!
Høyrepolitikeren Jan Christian Brøgger publiserer liste over norske, påstått «pro-russiske» Twitter-kontoer på fullstendig sviktende grunnlag. Han viser samtidig hvorfor det er vanskelig å føre en saklig debatt om Ukraina-krigen.
Alle illustrasjoner: Skjermdumper fra Jan Christian Brøggers og min egen Twitter-konto.
Jan Christian Brøgger er styremedlem i Årstad Høyre. Til daglig er han overlege ved Haukeland Universitetssykehus og allmennlege og nevrofysiolog ved Volvat. På fritiden fører han lister over sine politiske motstandere og henger dem ut som «pro-russiske». 102 norske Twitter-kontoer er oppført på listen.
Jeg ble tipset om at mitt navn er på listen, selv om jeg fra første dag har tatt avstand fra Russland invasjon av Ukraina. Men i motsetning til Brøgger har jeg engasjert meg aktivt for å få slutt på krigen. For Brøgger er imidlertid krigsmotstand det samme som å være pro-russisk.
Brøgger er en politisk ubetydelighet, og fortjener som sådan ikke noe oppmerksomhet. Men en nærmere gransking av Brøggers Twitter-konto illustrerer hvor giftig den politiske debatten er blitt, og hvorfor det er så vanskelig å føre en saklig og faktabasert diskusjon om den tragiske krigen. Tilfellet Brøgger kan derfor brukes som eksempel på dagens debattklima, der de som står opp mot krigen, eller som stiller seg kritisk til en del av det de NATO-lojale mediene serverer oss, henges ut og stemples på det groveste.
Ukraina-krigen er også en informasjonskrig. Det gjelder å ha kontroll over hva befolkningen får vite, slik at opinionen kan støtte krigen. Det gjelder ikke bare i Russland, det gjelder i like stor grad i Norge. Da mener noen at det er politisk «haram» å forsøke å forstå motstanderens motiver. Selv stiller jeg meg bak denne uttalelsen som Aslak Sira Myhre kom med på selve dagen for Russlands invasjon:
For den som vil ha krig er det nødvendig å forstå minst mulig av fienden. For den som vi ha fred handler det om å prøve å forstå.
Krigsmotstand defineres som «pro-russisk»
Brøgger omtaler listen som en «vatnik-liste». Betegnelsen «vatnik» referer i denne sammenheng til folk som angivelig er tilhengere av og som videreformidler russisk propaganda. For å havne på Brøggers liste må du ha gjort deg skyldig i «minst to ytringer som gjengir typisk Kremlins talepunkter.» I Brøggers verden er alt som kommer fra russisk side pr. definisjon propaganda, dvs. løgnaktige eller fordreide beskrivelser. Disse må aller helst fjernes fra offentligheten.
Selv tror han åpenbart på alt som kommer fra Pentagon og NATO.
Derfor angriper han alle som ytrer motforestillinger mot det vi leser i norske og vestlige medier. Slike motforestillinger definerer han som «Kremlins talepunkter», og du havner på listen. Her er det ikke rom for kildekritikk eller egne refleksjoner, sannheten er sort/hvitt.
Slik representerer Brøgger motsatsen til intellektuell refleksjon og kritisk tenkning, der han krever at alle skal slutte opp om den offisielle NATO-linjen.
Det betyr at vi som står opp mot NATOs «våpen er veien til fred»-løgn stemples som «pro-russiske». Vi som er opptatt av å få slutt på myrderiene og ødeleggelsene, og som ønsker å hindre at nye 100.000vis av mennesker drepes og lemlestes i en krig som aldri kan vinnes militært, stemples på groveste måte.
Er alt lov i «informasjonskrigen»?
Brøgger ser åpenbart på seg selv som en informasjonskriger. Han kobler seg direkte opp mot det såkalte NAFO – The North Atlantic Fella Organization – en gruppe aktivister som ser det som sin oppgave å motvirke det de oppfatter som russisk propaganda og desinformasjon på internett.
I denne «infokrigen» er tilsynelatende det mest lov. De som stiller seg kritisk til det vi kan lese eller høre i NATO-mediene blir angrepet, «logikken» er at de løper Kremls ærend. «Informasjonskrigerne» opptrer gjerne anonymt, og de kvir seg ikke for å fremsette trusler mot sine meningsmotstandere.
NAFO likner til forveksling de trollfabrikkene vi hører at russerne står bak.
Professor stemples som Quisling
I den infokrigen Brøgger fører er det ikke rom for intellektuell frihet, og det er heller ikke aksept for fri akademisk forskning på våre universiteter. Dette er konsekvensen av Brøggers ytringer mot noen av våre mest profilerte norske akademikere. Han angriper forskere som ikke går god for NATO-linjen i ett og alt (Julie Wilhelmsen), og han drar det helt ut og stempler Russland-eksperten Glenn Diesen for en «Quisling». En Quisling er som kjent en landsforræder, en stempling som brukes flittig av Brøggers trollhær av internettkrigere.
Slik representerer Brøgger en trussel mot vår akademiske frihet. Han påberoper seg retten til å undertrykke, sjikanere og sensurere intellektuell virksomhet.
Brøgger har også stemplet andre av sine meningsmotstandere som «Quislinger». Kan du bruke et verre skjellsord i en politisk debatt i Norge? Hvilke verdier er det Brøgger representerer? Det er i hvert fall ikke en demokratisk verdi som toleranse og respekt for andres meninger.
I sin konsekvens er Brøggers virksomhet en trussel mot ytringsfriheten og demokratiet. Hvem orker å ytre seg hvis de risikerer å bli hengt ut, truet og utskjelt av Brøggers nettroll? Hans retorikk bryter med alle spilleregler i en offentlig debatt, ved at han stempler meningsmotstandere som Quislinger og tillegger dem synspunkter de ikke har.
Legen Brøgger viser forakt for liv
Krig betyr alltid død og lemlestelse. Du skulle derfor tro at legen Jan Christian Brøgger hadde respekt for menneskeliv og klarte å koble sin profesjon og yrkesetikk opp mot tragedien som utspiller seg.
Tro om igjen. Brøgger krever mer våpen og mer krig, og det virker til og med som han ønsker at krigen skal spre seg til Russland. Slik kan vi tolke tweeten hans fra 24. juni, da Wagner-gruppen var på vei mot Moskva.
Men slik er det gjerne når du selv befinner deg langt fra krigshandlingene og bare opererer som informasjonskriger på internett. Du risikerer ikke ditt eget liv eller dine barns liv, du er bare villig til å ofre livene til anonyme mennesker du aldri har møtt.
Slik viser legen Jan Christian Brøgger i praksis sin forakt for liv.
____________________________________________________________
Brøgger svarer på min henvendelse
Jeg kontaktet Brøgger for å få en forklaring på hvorfor han har satt meg på den pro-russiske listen. Her er begrunnelsen han sendte meg:
Din Twitter-konto står på min liste over pro-russiske norske Twitter, fordi du regelmessig gjengir Kremls talepunkter. De russiske talepunkter du gjengir er:
– Skape frykt for at Russland starter atomkrig
Min (TA) kommentar: Muligheten for at atomvåpen kan bli brukt hvis krigen eskalerer er reell, og ikke noe som bør avfeies og ignoreres som russisk propaganda. Her viser jeg til Ola Tunanders artikkel «Vår vei til atomkrigen» som sto på trykk i Vardøger 40 23. Den angir et mulig scenario for hvordan krigen kan eskalere til en atomkrig. Brøgger bør også lese John Mearsheimer ferske artikkel: «The Darkness Ahead: Where The Ukraine War Is Headed». Mearsheimer sier at hvis krigen utvikler seg til en årelang utmattelseskrig er det mest sannsynlige alternativet at Russland tyr til atomvåpen.
Å ikke ta med i beregningen at en eskalering av krigen kan føre til atomkrig er å ignorere advarslene fra vitenskapsfolkene i «The Bulletin of the Atomic Scientists». Deres vurdering er at Ukraina-krigen har brakt oss så nær en atomkrig som vi noen gang har vært! Derfor har de stilt «Dommedagsklokka» til 90 sekunder på midnatt (atomkrig). I motsetning til Brøgger er ikke jeg villig til å gamble med dette.
– Våpen til Ukraina kommer på avveie
Min kommentar: At betydelige mengder av de våpen som er sendt til Ukraina selges videre og havner i andres hender, er et veldokumentert faktum. CBS News laget en dokumentar der det fremkom at bare 30 % (!) av våpnene nådde fronten. Opplysningene var så sensasjonelle at dokumentaren ble fjernet (sensurert) fra nettet. Etterpå publisert CBS News en «oppdatert» artikkel om temaet.
Lederen for Interpol har sagt at våpen sendt til Ukraina vil havne i den globale skjulte økonomien og i hendene på kriminelle. Husk at Ukraina er et av verdens mest korrupte land. I sommer viste en mexicansk tv-kanal en reportasje det det fremkommer at landets narkokarteller er i besittelse av ukrainske våpen.
– Å kalle Russlands invasjon av Ukraina for uprovosert betyr at hjernen er «hacket» av NATO/MIC
Min kommentar: Selv om jeg ikke forsvarer invasjonen kan den langt ifra kalles «uprovosert». Det har ikke manglet på advarsler mot at USAs/NATOs/EUs politikk kunne føre til krig, men alle advarslene ble ignorert. Hovedgrunnen til å si at den tvert imot ble fremprovosert ligger i alle de de brutte løftene som ble gitt fra vestlige ledere ved Sovjetunionens oppløsning. Som bl.a. Ola Tunander har dokumentert:
«Alle de politiske lederne på vestlig side, president George H.W. Bush og hans utenriksminister James Baker, Vest-Tysklands kansler Helmut Kohl og utenriksminister Hans-Dietrich Genscher, Frankrikes president François Mitterrand, Storbritannias statsministrer Margaret Thatcher og John Major og utenriksministeren Douglas Hurd og generalsekretær i NATO Manfred Wörner, ga eksplisitte løfter til Moskva i 1990-93, til Mikhail Gorbatsjov og til Boris Jeltsin, om at NATO ikke ville utvides «med en tomme mot øst» (Baker), og alle disse løfter ble da nedtegnet på papir i referater fra samtaler, brev og memoarer fra de som deltok … Til tross for dette og russernes gjentatte protester drev USA NATO-utvidelsen til Sentral-Europa på 90-tallet, til de baltiske landene i 2004 og til Ukraina og Georgia fra 2008, selv om USA visste at det var fullstendig uakseptabelt for Moskva: «Den rødeste av alle røde linjer», skrev Moskva-ambassadøren og senere CIA-sjefen William Burns. Det kunne føre til «borgerkrig» og «russisk intervensjon».
– Krever fred gjennom forhandlinger nå
Min kommentar: Er det «pro-russisk» å kreve våpenhvile og forhandlinger nå? Min begrunnelse for dette er å redde et stort antall menneskeliv, å forhindre at ytterligere 100.000vis skal dø og lemlestes til ingen nytte. Dette er et humanistisk standpunkt.
– Ukraina kan ikke vinne
Min kommentar: Det er svært lite sannsynlig at Ukraina kan vinne en militær seier, i betydning å gjenerobre de okkuperte områdene. Krigen har i praksis vært en stillingskrig siden tidlig i forløpet, og vi kan trekke en historisk parallell til skyttergravskrigen under 1. verdenskrig. Resultatet er enorme tapstall på begge sider hver eneste dag krigen pågår.
I april ble det publisert lekkede dokumenter som viste at det amerikanske militærapparatet selv ikke tror på en militær seier. Pentagon-dokumentene sa at ethvert militært framstøt fra Ukrainas side kunne bli katastrofalt. Dette bekreftes nå daglig av rapporter om den såkalte «våroffensiven». Fiaskoen er så åpenbar at selv ikke vestlige medier kan la være å referere det, noe denne kommentaren i The Telegraph viser.
Det egentlige motivet for å holde krigen gående er derfor ikke en Ukrainsk seier, men å svekke Russland mest mulig, slik den innflytelsesrike tenketanken RAND Corporation anbefalte allerede i et strategidokument i 2019.
-Intervju med Hendrik Weber, noen mer pro-russisk enn han (og Nistad) finner du ikke
Min kommentarer: Tanken bak Spartakus.no er å være en sårt tiltrengt motstemme til det stadig mer ensrettede norske medielandskapet. Når NATO-offiserer i uniform brukes som «ekspertkommentatorer» i nyhetssendingene må vi være på vakt. Begrunnelsen finnes bl.a. i mine kommentarer over her. Hendrik Weber og Bjørn Nistad er gjerne pro-russiske, men etter min mening er det altså viktig å lytte til slike stemmer. Å ignorere hva «fienden» sier gjør oss dummere, ikke mer opplyste.
Tips: Hvis du finner deg selv på Brøggers liste kan du fjerne deg fra den ved å blokkere ham.
Denne artikkelen ble først publisert av Spartakus.
