oss 100 kroner!
Nå er Statsbudsjettet for 2024 lagt fram, hva med lovnadene om økt sjølforsyning og inntektsutjamning for bøndene?
Den 6.oktober la regjeringa fram statsbudsjettet for 2024, hvor er lovnadene fra årets jordbruksavtale?
Av Romy Rohmann.
Vi har ei regjering som bryter egne løfter, både i det de lovte i jordbruksavtalen og i Hurdalsplattformen. Vi kan virkelig lure på hva som er den egentlige agendaen til regjeringa.
SV sikret at regjeringspartiene fikk flertall for jordbruksoppgjøret i juni i år, med tilleggspunkter. Dette skreiv vi om på steigan.no den 12.juli
SV og regjeringspartiene blei enige om tre tilleggspunkter, dette måtte til for at regjeringa skulle få flertall for jordbruksforhandlingene. Jordbruksforhandlingen blei vedtatt i Stortinget torsdag 15. juni.
De tre punktene var:
1. Stortinget ber regjeringen sikre norsk matberedskap og norsk matproduksjon gjennom et velfungerende tollvern, og at regjeringen i statsbudsjettet for 2024 går fra krone til prosenttoll for enkeltprodukt for å sikre dette.
2. Stortinget be regjeringen i dialog med faglagene, om å legge fram en strategi for økt sjølforsyning og trygg matproduksjon basert på norske ressurser, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet.
3. Stortinget ber regjeringen, i dialog med faglagene, utrede hvordan bruk av datakart kan sikre høyere presisjon i tildeling av tilskuddsmidler og målrette arealtilskudd mot arealer som ligger brakk, som for eksempel i et teigbasert tilskudd. Utredningen skal være klar før de ordinære jordbruksforhandlingene 2024.
Tollendringene som blei lagt fram i statsbudsjettet omfatter kun fire grønnsaker: issalat, knollselleri, rødbeter og kålrot, de vil få prosenttoll i stedet for kronetoll fra 1. januar.
Norsk Bonde og Småbrukarlag skriver om tollendringene på sin hjemmeside den 6. oktober:
Endringene som gjøres i statsbudsjettet omfatter kun fire grønnsakstyper, som ikke utgjør et stort volum, og dermed ikke gjør noen stor endring for landbruket samla sett, sier Solberg.
Han understreker at dette ikke betyr at regjeringas forslag er uvesentlig:
Dette betyr ikke at endringene ikke har konsekvenser for jordbruket: snarere vil dette føre til at jordbruket blir enda mer avhengig av overføringer, som er en utvikling vi ikke ønsker.
Politisk nestleder i NBS, Vegard Vigdenes, legger til:
Det står svart på hvitt i statsbudsjettet at regjeringa har prioritert tilskudd i stedet for å øke prisene. Manglende tiltak for å styrke tollvernet er et løftebrudd uten like.
De skriver også videre:
Sjølforsyningsstrategien er fraværende i budsjettet, som imidlertid inneholder en ny lovnad om å «invitere faglaga i løpet av hausten 2023 til vidare dialog om ein strategi for auka sjølvforsyning og trygg matproduksjon». Videre loves det å «komme tilbake med konkretisering av strategien slik at den kan handsamast av Stortinget før jordbruksoppgjeret 2024.»
Regjeringa leverer heller ingenting på sjølforsyningsstrategien – det er kritisk, sier Vigdenes.
Nationen skriver den 6.10 dette:
I regjeringas forslag til statsbudsjett finner man ingen plan for hvordan Norge skal øke selvforsyningen til 50 prosent. Stikk i strid med jordbruksavtalen.
Det er en svakere oppfølging enn det Stortinget sa, sier Bjørn Gimming, leder av Norges Bondelag.
Fredag morgen ble det klart at regjeringa ikke legger fram en strategi for økt selvforsyning, som de var bedt om å gjøre av Stortinget.
Regjeringa fikk en klar bestilling da SV og regjeringspartiene ble enige om jordbruksavtalen i juni.
De valgte ikke å forhandle om selve innholdet i avtalen, men ble enige om noen tillegg, blant annet en selvforsyningsstrategi og å gå over fra krone- til prosenttoll på enkelte landbruksvarer. Dette skulle legges fram i forbindelse med statsbudsjettet 2024.
De skulle både starte en dialog med faglagene og legge frem en strategi.
På spørsmålet om dette et brudd på jordbruksavtalen, svarer Gimming:
Det er et spørsmål jeg tror Stortinget skal få svare på. Jeg konstaterer at regjeringa ikke har klart å legge fram en plan for selvforsyning i årets statsbudsjett.
Han legger til at de følger opp punktet om å starte dialog med faglagene, og er klar på at Bondelaget selvsagt vil bidra.
Vi vil bruke den muligheten og bidra inn med det vi mener må til for å øke selvforsyningen, sier han og fortsetter:
Jeg må legge til at det er skuffende at regjeringa nå velger å ikke gå lenger på tollspørsmålet, som er et av de viktigste elementene som må plass for at selvforsyningen skal komme på plass.
Regjeringa leverer altså på at «enkeltprodukter» går fra kronetoll til prosenttoll, men landbruksvarene det dreier seg om, issalat, knollselleri, rødbeter og kålrot, utgjør ikke den store bredden i norsk landbruk.
Det står derimot ingenting om de større gruppene av landbruksvarer som produseres i Norge, slik som kjøtt og poteter.
Leder av NBS, Tor Jacob Solberg mener dette er bra for de produsentene det gjelder, men at grepet treffer en veldig liten del av norsk landbruk og han sier til Nationen
I verdi er disse endringene svært betydelig for de produksjonene det gjelder, men for landbruket samlet sett er dette en veldig liten endring.
Landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp) sier at Statsbudsjettet er et tydelig bidrag for å styrke matproduksjon og beredskapen i Norge. Regjeringen foreslår blant annet å sette av 63,4 millioner kroner for å bygge opp et beredskapslager for matkorn.
https://www.nationen.no/regjeringa-dropper-plan-for-selvforsyning-i-statsbudsjettet/s/5-148-428549
Nå skal jo Stortinget behandle statsbudsjettet og vi får håpe at blant annet SV vil etterlyse oppfølging av det de blei enige om i Jordbruksoppgjøret.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag har utarbeidet en plan for å nå målet om 50 prosent sjølforsyning innen 2026.
Dette skriver NBS på sin hjemmeside 10.oktober:
Med bakgrunn i regjeringas lovnader om å levere en strategi for sjølforsyning, har Norsk Bonde- og Småbrukarlag utarbeidet en plan for nå målet om 50 prosent sjølforsyning innen 2026. Planen tar utgangspunkt i dagens kosthold og produksjonsform, med justerte folketall for SSBs befolkningsframskriving mot 2026.
Uten en tydelig plan er det vanskelig å nå målet. Vår plan vil føre til en selvforsyning på over 50% hvis den blir fulgt opp av politikerne. Etter Hurdalserklæringen har det bare kommet flere argumenter for økt selvforsyning. Det er også viktig bidrag for å følge opp Totalberedskapskommisjonen som er tydelig på betydningen av norsk matproduksjon og selvforsyning, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tor Jacob Solberg.
Solberg overrakk planen til landbruks- og matminister Geir Pollestad i dag, 10. oktober.
Dette er innholdet i planen:
Hele planen kan du lese her:
https://www.smabrukarlaget.no/media/hwtpn54w/50-prosent-sjoelforsyning-innen-2026-ferdig-versjon.pdf
Vi skreiv også på steigan.no om at konsulentfirmaet Menon Economics har på oppdrag fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag tallfestet kostnaden til egenkapital i jordbruket. Denne tallfestinga gir et fall i bondeinntekten på 40 prosent.
Menon Economics er et selskap som utarbeider uhildet analyser og gir råd til bedrifter og myndigheter, og som en landbruksuavhengig aktør har de nå gjort en uhildet vurdering av jordbrukets kapitalkostnader. NBS er glad for å endelig få på plass en objektiv, faglig rapport som tallfester landbrukets kostnader knyttet til investeringer i norsk matberedskap.
Denne rapporten er ikke et alternativ til hverken Grytten-rapporten eller landbrukets høringsinnspill til den, men et faglig bidrag inn i den videre prosessen mot et så rett som mulig tallgrunnlag.
Norsk Bonde og småbrukarlag har her kommet med flere bidrag til hvordan regjeringa kan nå de måla de sjøl satt i Hurdalserklæringa, både i forhold til bøndenes lønn og målet om 50 prosent sjølforsyning innen 2026. En får håpe disse innspilla leses av alle partiene på Stortinget slik at de blir med i diskusjonene når budsjettet for 2024 behandles.
Regjeringa skreiv sjøl på sin hjemmeside, fra bilde øverst i artikkelen: Et budsjett for å trygge folks økonomi og Norge i ei urolig tid.
Jeg vil også minne om en artikkel vi skreiv på steigan.no i juni om Totalberedskapskommisjonens rapport som blei lagt fram mandag den 5. juni, og Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) åpna med å snakke om at statens viktigste oppgave er å sikre trygghet for sine innbyggere, og at dette betyr trygghet hvor du bor i hele Norge.
Hovedkonklusjonen til kommisjonen er at det er nødvendig å øke selvforsyningsgraden og snarest starte oppbygging av lagerhold. En sentral forutsetning for å sikre matproduksjon er tilgang på kompetanse både i produksjon, foredling og dyrehelse. I tillegg er det nødvendig med en gjennomgang av den samlede matvareberedskapen i Norge.
Mattrygghet og sjølforsyning er en forutsetning for trygghet. Går det an å håpe at de som sitter på Stortinget tar dette med seg når de behandler budsjettet for 2024, eller er det å overvurdere dem?
