… dersom inntektsmulighetene i landbruket skal realiseres.
Dette er konsekvensene nå som jordbruksforhandlingene blei vedtatt i Stortinget. For å oppnå de inntektsmulighetene som ligger i det framforhandla resultatet ligger det et effektivitetskrav som betyr at minst 400 bruk må legges ned.
Budsjettnemnda for jordbruket legger inn et effektiviseringskrav som forutsetning i grunnlagstallene for jordbruksforhandlingene. Kravet er ei framskriving av arbeidstidsforbruket og betyr at bøndene hvert år må redusere arbeidsforbruket for å oppnå beregna inntekt. For 2022 var effektivitetskravet 2,9%.
Effektiviseringa skal oppnås ved at bøndene bruker mindre tid på de samme oppgavene. Løsningen som ofte velges er økt mekanisering. Det trengs for eksempel færre arbeidstimer per ku om du har melkerobot enn andre måter å melke på. Andre løser det ved å produsere mer enn før, for samme inntekt som før. Har man ikke ønske om eller mulighet til å være med på denne karusellen, synker inntekta.
SV og regjeringspartiene blei enige om tre tilleggspunkter, dette måtte til for at regjeringa skulle få flertall for jordbruksforhandlingene. Jordbruksforhandlingen blei vedtatt i Stortinget torsdag 15. juni.
De tre punktene var:
1. Stortinget ber regjeringen sikre norsk matberedskap og norsk matproduksjon gjennom et velfungerende tollvern, og at regjeringen i statsbudsjettet for 2024 går fra krone til prosenttoll for enkeltprodukt for å sikre dette.
2. Stortinget be regjeringen i dialog med faglagene, om å legge fram en strategi for økt sjølforsyning og trygg matproduksjon basert på norske ressurser, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet.
3. Stortinget ber regjeringen, i dialog med faglagene, utrede hvordan bruk av datakart kan sikre høyere presisjon i tildeling av tilskuddsmidler og målrette arealtilskudd mot arealer som ligger brakk, som for eksempel i et teigbasert tilskudd. Utredningen skal være klar før de ordinære jordbruksforhandlingene 2024.
56 representanter stemte for årets jordbruksavtale og 44 stemte mot.
Ifølge Stortingets voteringsoversikt, stemte representantene fra Høyre, Frp, Rødt og MDG imot årets jordbruksavtale, i tråd med det de hadde varslet i forkant. Samt Venstre, ved en feiltakelse. 56 av representantene som var til stede i salen stemte for jordbruksavtalen, 44 stemte imot.
I tillegg til regjeringspartiene og SV, stemte også KrF og Pasientfokus for.
Det var større enighet om støtte til regjeringens enighet med SV om overgang fra krone- til prosenttoll på en rekke varer enn til selve jordbruksavtalen. (pkt 1)
62 representanter stemte for et slikt tollgrep, mens 38 stemte imot. Utover regjeringspartiene og SV, ga også Rødt, MDG, KrF og Pasientfokus sin støtte til det. Høyre, Frp og Venstre stemte imot.
Stortinget gikk enstemmig inn for de to andre enighetene mellom SV og regjeringspartiene. (pkt 2 og 3)
I debatten i Stortinget i forkant var det mange som trakk fram viktigheten av sjølforsyning og matberedskap.
Per Vidar Kjølmoen (AP) åpna stortingsdebatten med dette:
Totalberedskapskommisjonen seier det er naudsynt å produsere so mykje mat me kan på eigne ressursar. Det er i det perspektivet me må sjå den fundamentale omlegginga av landbrukspolitikken som regjeringa no gjer. Det er store tal, og ein av regjeringa Støre sine tyngste prioriteringar, fordi no er det alvor.
SV har sikra regjeringa fleirtal for avtala som vart inngått med Bondelaget på vegner av landbrukssektoren. Også i innlegget frå deira næringspolitiske talsperson, Torgeir Knag Fylkesnes, var sjølvforsyning eit tema.
Totalberedskapskommisjonen sin rapport sa mange ting me har vore kjende med tidligare, men ikkje sett i so samla system. Me har ein sjølvforsyningsgrad som gjer oss avhengige av ein import, som ikkje lenger er like sikker. Det er ein veldig alvorleg situasjon for Noreg, som har ein av Europa sine svakaste sjølvforsyningsgradar.
I forhandlinga med regjeringa fekk partiet gjennomslag for ein overgang frå kronetoll til prosenttoll og ein strategi for auka sjølvforsyning. Det ser Fylkesnes på som ein sikkerheitspolitisk siger.
Olaug Bollestad fra KrF gratulerte regjeringa og bondelaget med avtalen, men gav også uttrykk for at det var synd at Bondelaget og Bonde- og småbrukarlaget ikke hadde klart å samle seg om et felles krav til forhandlingene med staten.
Stortingsrepresentant Alfred Bjørlo mente det var svakt av regjeringa å ikke levere en konkret strategi for framtida til landbruket.
Bengt Rune Strifeldt FrP karakteriserer jordbruksoppgjøret som ei løysing bøndene ikke burde være fornøyd med og kom med sterk kritikk av forhandlingsinstituttet. Han sa blant annet:
Bønder er sjølvstendig næringsdrivende. Det kan ikke være tilfredsstillende å vite at drifta er avhengig av økonomisk støtte som kommer fra et lite stortingsflertall. Systemet skriker etter fornying, og vi vil ikke stemme for en avtale som tar oss dypere inn i uføret.
Han mente at bøndene sine inntekter i større grad skulle tas ut i markedet og foreslo et kutt i jordbruksoppgjøret på 1,2 milliarder.
https://www.nationen.no/stortinget-om-jordbruksavtala-no-er-det-alvor/s/5-148-376632
Leder i NBS Tor Jacob Solberg er bekymret for tidsplanen mot neste års forhandlinger.
Nå tar Stortinget sommerferie og starter ikke opp igjen før i oktober. I mellomtiden skal det gjennomføres et valg.
Jeg er bekymret for når regjeringa skal få utarbeidet en proposisjon basert på Grytten-utvalgets NOU og innsendte innspill, sende denne på høring og sikre en Stortingsbehandling tidsnok til at Budsjettnemnda kan innarbeide vedtatte endringer i sitt arbeid, sier han og avslutter med; Det haster. Nytt tallgrunnlag må på plass snarest for å sikre nødvendig framtidstro i en næring i krise.
https://www.smabrukarlaget.no/aktuelt/nyheter/bekymret-for-neste-aars-jordbruksforhandlinger/
NBS har bestilt en uavhengig rapport av konsulentbyrået Menon som skal vurdere tallgrunnlaget og inntektene til bøndene. I bestillingen står det bla at rapportene skal vurdere, forklare og presentere avvik mellom tall, metoder og økonomiske prinsipper som økonomer normalt benytter når man beregner lønnsomhet i en næring, og hvilken avkastning på kapital man må kreve. (NBS medlemsavis NR 5/ 30.juni)
Anton Langeland, generalsekretær i NBS, viser til at Småbrukarlaget stiller flere spørsmål ved tallgrunnlaget som jordbruksoppgjøret bygger på og sier det er nødvendig med en ny og uavhengig vurdering.
Nationen skriver dette om rapporten så langt:
Leo Grünfeld i Menon Economics seier arbeidet med rapporten ikkje er ferdig, men han deler likevel ein del synspunkt og funn basert på arbeidet som er gjort så langt.
– Småbrukarlaget har bede oss sjå nærare på kapitalen og utrekningane av kapitalkostnadene i jordbruket. Vi har sett på kor mykje kapital det er i jordbruket, verdien på kapitalen og at det er ein kostnad for bonden å setje av eigenkapital, seier han.
Grünfeld viser til at ein måte å rekne ut kapitalen i jordbruket er å basere seg på bokført kapital basert på historiske investeringskostnader.
I totalkalkylen, som ligg til grunn for jordbruksoppgjeret, er kapitalbasen ifølgje Grünfeld prisjustert. Det ut frå at varene som er kjøpt inn skal kunne erstattast med nye når det er behov for utskifting.
– Vi er einige i det prinsippet. Viss traktoren har blitt dyrare når den skal skiftast ut, så må det leggast til grunn, seier Grünfeld. Prisane i totalkalkylen blir ifølgje Grünfeld justert med konsumprisindeksen (KPI). Det er han kritisk til.
– Det meiner vi er heilt feil. Ein må prisjustere med prisutviklinga på varene ein skal kjøpe. Prisveksten på innsatsfaktorar i jordbruket, som maskinar, bygningar og anna, har vore langt større enn utviklinga i konsumprisindeksen. Det trekker i retning av at kapitalverdiane i jordbruket er høgare enn det som er lagt til grunn i jordbruksoppgjeret, seier Grünfeld.
Dette er bare et av grunnlagstallene som Grünfeld mener er feil, du kan lese mer her:
https://www.nationen.no/rapport-om-bondeinntekt-stiller-sporsmal-om-kapital/s/5-148-374097
