oss 100 kroner!
Bevis tilbakeviser sionistisk propaganda.
Av Robert Inlakesh.
INTERNATIONALIST 360 °, 24. oktober 2023
Det fremkommer nå bevis for at opptil halvparten av de drepte israelerne var stridende, at israelske styrker var ansvarlige for noen av sine egne sivile dødsfall og at Tel Aviv spredte falske historier om ‘Hamas-grusomheter’ for å rettferdiggjøre sitt ødeleggende luftangrep på palestinske sivile i Gaza.
To uker etter Hamas angrep på Israel 7. oktober, begynner det å danne seg et klarere bilde av hva som skjedde – hvem som døde og hvem som drepte.
I stedet for den fullskala-massakren på sivile, som Israel erklærer, viser ufullstendige tall publisert av den hebraiske avisen Haaretz, at nesten halvparten av israelerne som ble drept den dagen faktisk var stridende – soldater eller politi.
I mellomtiden har to uker med generelle vestlige medier, som rapporterer at Hamas angivelig drepte rundt 1.400 israelske sivile under sitt militære angrep 7. oktober, tjent til å oppildne følelser og skape klimaet for Israels ubegrensede ødeleggelse av Gazastripen og dens sivilbefolkning.
Beretninger om de israelske dødstallene har blitt filtrert og formet for å antyde at en fullskala massakre på sivile fant sted den dagen, med babyer, barn og kvinner som hovedmål for et terrorangrep.
Nå tegner detaljert statistikk over tapene, utgitt av den israelske avisen Haaretz, et helt annet bilde. Så langt har nyhetskanalen gitt ut informasjon om 683 israelere drept under den Hamas-ledede offensiven, inkludert deres navn og hvor de døde 7. oktober.
Av disse er 331 omkomne – eller 48,4 prosent – bekreftet å være soldater og politifolk, mange av dem kvinner. Ytterligere 13 mennesker beskrives som medlemmer av redningstjenestene, og de resterende 339 skal etter alt å dømme regnes som sivile.
Selv om denne listen ikke er fullstendig og bare står for omtrent halvparten av Israels oppgitte dødstall, er nesten halvparten av de drepte i det voldelige kaoset, tydelig identifisert som israelske stridende.
Det er heller ingen registrerte dødsfall blant barn under tre år, noe som setter spørsmålstegn ved det israelske narrativet om at babyer var mål for palestinske motstandskjempere. Av de totalt 683 omkomne som er rapportert så langt, var syv mellom 4 og 7 år, og ni mellom 10 og 17 år. De resterende 667 omkomne ser ut til å være voksne.
Antallet og andelen palestinske sivile og barn blant de drepte av israelsk bombardement de siste to ukene – over 5.791 drepte, inkludert 2.360 barn og 1.292 kvinner, og mer enn 18.000 skadde – er langt høyere enn noen av disse israelske tallene fra hendelsene 7. oktober.
Gjensyn med åstedet
Den dristige Hamas-ledede militæroperasjonen, med kodenavnet Al-Aqsa-flommen, utfoldet seg med et dramatisk raid ved daggry ca. kl. 6.30 (palestinsk tid) den 7. oktober. Dette ble ledsaget av en kakofoni av sirener som brøt stillheten i det okkuperte Jerusalem, og signaliserte starten på det som ble en ekstraordinær hendelse i okkupasjonsstatens 75-årige historie.
Ifølge talsmannen for Hamas væpnede fløy, Al-Qassam-brigadene, krysset rundt 1.500 palestinske krigere den formidable barrieren mellom Gaza og Israel.
Dette utbruddet var imidlertid ikke begrenset til Hamas-styrker alene. Mange væpnede krigere som tilhørte andre fraksjoner, som Palestinsk Islamsk Jihad (PIJ), brøt senere våpenhvilelinjen, sammen med noen palestinere uten tilknytning til noen organisert milits.
Da det ble klart at dette ikke var noen vanlig motstandsoperasjon, oversvømte raskt hundrevis av videoer sosiale medier, hvorav de fleste har blitt sett av The Cradle, som viser døde israelske tropper og bosettere, voldsomme skuddvekslinger mellom ulike parter, og israelere som blir tatt til fange og ført til Gaza.
Disse videoene ble enten tatt på telefonene til israelere, eller ble utgitt av palestinske krigere som filmet sin egen operasjon. Det var ikke før timer senere at mer grusomme og rett og slett tvilsomme påstander begynte å dukke opp.
Ubegrunnede påstander om «Hamas-grusomheter»
Aviva Klompas, en tidligere taleskriver for den israelske FN-delegasjonen, var den første betydningsfulle israeleren som spredte påstanden om at det var rapporter der «israelske jenter ble voldtatt og kroppene deres dratt gjennom gaten.»
Hun postet dette på X kl. 9:18 (palestinsk tid), den 7. oktober, selv om en kronikk Klompa publiserte på Newsweek kl. 12:28 (palestinsk tid), den 8. oktober, ikke nevnte noen seksuell vold.
Klompas er også medstifter av Boundless Israel, en «tenke-aksjon tank» som arbeider «for å revitalisere Israels utdanning og ta dristige kollektive tiltak for å bekjempe jødehat.» En «ikke-angrende sionistisk» veldedig gruppe som arbeider for å fremme israelske fortellinger på sosiale medier.
Den ene saken som ble annonsert som bevis på voldtekt, var en ung tysk-israelsk kvinne ved navn Shani Louk, som ble filmet med ansiktet ned, på baksiden av en pickup lastebil og ble allment antatt død.
Det var uklart om krigerne som ble filmet med Louk i det Gaza-tilhørende kjøretøyet, var medlemmer av Hamas, da de ikke har uniformene eller emblemene til Al-Qassam-troppene, som kan identifiseres i andre Hamas-videoer – noen hadde til og med uformelle sivile klær og sandaler.
Senere hevdet moren å ha bevis for at datteren fortsatt var i live, men hadde fått et alvorlig sår i hodet. Dette stemmer med informasjon utgitt av Hamas, som indikerte at Louk ble behandlet for skadene på et uspesifisert sykehus i Gaza.
For å komplisere saken ytterligere, den dagen disse anklagene om voldtekt dukket opp, ville ikke israelerne ha hatt tilgang til denne informasjonen. Deres væpnede styrker hadde ennå ikke gått inn i mange, om ikke de fleste, områdene frigjort av motstandsbevegelsen og var fortsatt engasjert i væpnede sammenstøt med dem på flere fronter.
Ikke desto mindre begynte disse påstandene om voldtekt å leve sitt eget liv, der til og med USAs president Joe Biden, som under en tale noen dager senere, hevdet at israelske kvinner ble «voldtatt, overfalt, paradert som trofeer» av Hamas-krigere. Det er viktig å merke seg at det jødiske tidsskriftet Forwards artikkel den 11. oktober, rapporterte at det israelske militæret erkjente at de ikke hadde noen bevis for slike påstander på det tidspunktet.
Da hæren senere kom med sine egne påstander om halshugginger, fotamputasjoner og voldtekt, påpekte Reuters at «militærpersonellet som overvåket identifikasjonsprosessen ikke presenterte noen rettsmedisinske bevis i form av bilder eller medisinske journaler.» Til dags dato er det ingen troverdige bevis for disse grusomhetene som har blitt presentert.
Andre opprørende påstander, som historien om Hamas som «halshugget 40 babyer», skapte overskrifter og forsidene til utallige vestlige nyhetskilder. Selv Biden hevdet å ha sett «bekreftede bilder av terrorister som halshugger babyer». Påstandene spores tilbake til den israelske bosetteren og soldaten David Ben Zion, som tidligere har oppildnet til voldelige opptøyer mot palestinere og bedt om at byen Huwara på Vestbredden må utslettes. Ingen bevis ble noen gang produsert for å støtte disse påstandene, og Det hvite hus bekreftet senere at Joe Biden aldri hadde sett slike bilder.
Hamas-planen
Det er lite eller ingen troverdige bevis for at palestinske krigere hadde en plan om å – eller bevisst forsøkte å – drepe eller skade ubevæpnede israelske sivile 7. oktober. Fra de tilgjengelige opptakene er vi vitne til at de hovedsakelig engasjerer seg med væpnede israelske styrker, og står for drapet på hundrevis av okkupasjonssoldater. Som Qassam-brigadenes talsmann Abu Obeida gjorde det klart 12. oktober:
Al-Aqsa-flom-operasjonen hadde som mål å ødelegge Gaza-divisjonen (en israelsk hærenhet ved Gazas grenser) som ble angrepet på 15 punkter, etterfulgt av å angripe ytterligere 10 militære intervensjonspunkter. Vi angrep Zikim-anlegget og flere andre bosetninger utenfor hovedkvarteret til Gaza-divisjonen.»
Abu Obeida og andre motstandsfolk hevder at det andre hovedmålet med operasjonen var å ta israelske fanger som de kunne bytte mot de rundt 5.300 palestinske fangene som ble holdt i israelske interneringssentre, hvorav mange er kvinner og barn.
Hamas nestleder for det politiske byrået til Saleh Al-Arouri, understreket i et intervju etter operasjonen: «Vi har et stort og kvalitativt antall og høyere offiserer. Alt vi kan si nå er at friheten til våre fanger er på dørstokken.»
Begge sider spiller dette spillet: Siden starten av sitt militære angrep på Gaza har Israel samlet sammen og fengslet mer enn 1.200 palestinere på den okkuperte Vestbredden. Til dags dato har det vært 38 avtaler om utveksling av fanger mellom motstandsfraksjonene og Tel Aviv – avtaler som israelerne ofte motsetter seg til siste øyeblikk.
Mens slike vitnesbyrd siver ut, kommer det rapporter om at israelske myndigheter har økt mishandlingen, torturen og til og med drapene på palestinske fanger i deres varetekt – et brudd på Genève-konvensjonene, som ironisk nok en ikke-statlig aktør som Hamas, ser ut til å ha fulgt til punkt og prikke.
I forbindelse med hendelsene 7. oktober, er det klart at noen videoer viser muligens ubevæpnede israelere, drept i sine kjøretøy eller ved innganger til anlegg, slik at palestinske tropper kan få tilgang.
Det er også videoer som viser krigerne engasjere seg i skuddvekslinger med væpnede israelske styrker, hvor det var ubevæpnede israelere som tok dekning i mellom dem, i tillegg til videoer av krigere som skyter mot hus og kaster granater inn i befestede områder. Øyenvitneutsagn tyder også på at granater ble kastet inn i bomberom, men av hvem er uklart.
Selv på den israelske «fredsraven», som har blitt sitert som det dødeligste angrepet begått av palestinske krigere under operasjonen, dukket det opp videoer som syntes å vise israelske styrker som åpnet ild gjennom en mengde ubevæpnede sivile, mot mål de trodde var Hamas-medlemmer. ABC News rapporterte også at en israelsk stridsvogn hadde kjørt til festivalstedet.
En israelsk massakre i Kibbutz Be’eri?
I sin rapport om hendelsene ved Be’eri Kibbutz, fotograferte ABC News artilleriskyts som lignet israelske våpen utenfor et utbombet hjem. Reporteren David Muir, nevnte at Hamas-krigere, dekket av plastposer, ble funnet i etterkant.
I tillegg viser videoer av åstedet hjem som ser ut til å ha blitt truffet av ammunisjon som Hamas-krigere ikke hadde. Muir rapporterte at rundt 14 personer ble holdt som gisler i en bygning av palestinske krigere.
En hebraiskspråklig Haaretz-artikkel publisert 20. oktober, som bare finnes på engelsk i en svært lesverdig Mondoweiss-artikkel, forteller en helt annen historie om hva som skjedde i Be’eri den dagen. En mann bosatt i kibbutzen, som hadde vært borte fra sitt hjem – hvis partner ble drept i de kaotiske kampene – avslører fantastiske nye detaljer:
Stemmen hans skjelver når samboeren, som var beleiret i hjemmet sitt på den tiden, kommer inn i tankene. Ifølge ham, først mandag kveld (9. oktober) og først etter at kommandantene i felten tok vanskelige beslutninger – inkludert beskytning av hus med alle sine beboere inni, for å eliminere terroristene sammen med gislene – fullførte IDF overtakelsen av kibbutzen. Prisen var forferdelig: minst 112 be’eri-folk ble drept. Andre ble kidnappet. I går, 11 dager etter massakren, ble likene av en mor og hennes sønn funnet i et av de ødelagte husene. Det antas at flere lik fortsatt ligger i ruinene.
Fotobevis av ødeleggelsen i Be’eri bekrefter hans beretning. Bare den israelske hærens tunge ammunisjon kunne ha ødelagt bolighus på denne måten.
Hamas’ oppførsel: Bevis vs påstander
Yasmin Porat, en overlevende fra Kibbutz Be’eri, sa i et intervju for et israelsk radioprogram, arrangert av den statlige kringkasteren Kan, at israelske styrker «eliminerte alle, inkludert gislene», og fortsatte med å si at «det var veldig, veldig tung kryssild» og bemerket til og med tanksbeskytning.
Porat hadde deltatt på Nova rave og vitnet om den humane behandlingen gjennom ulike intervjuer hun gjennomførte med israelske medier. Hun forklarte at da hun ble holdt fanget, «voktet Hamas-krigerne oss» og sa til henne på hebraisk: «Se godt på meg, vi kommer ikke til å drepe deg. Vi ønsker å ta deg til Gaza. Vi kommer ikke til å drepe deg. Så vær rolig, du kommer ikke til å dø.» Hun la også til følgende:
«De gir oss noe å drikke nå og da. Når de ser at vi er nervøse, roer de oss ned. Det var veldig skremmende, men ingen behandlet oss voldelig. Heldigvis skjedde det ingenting med meg lik det jeg hørte i media.»
I økende grad, og til skrekk for noen israelske tjenestemenn og nyhetskilder, vitner israelske øyenvitner og overlevende fra blodsutgytelsen, om at de ble behandlet godt av palestinske krigere. Den 24. oktober beklaget den israelske statskringkasteren Kan det faktum at fangen Yocheved Lifshitz, som ble løslatt av Hamas dagen før, fikk lov til å uttale seg direkte på lufta:
Da hun ble overlevert til mellommenn fra Røde Kors, ble den eldre israelske kvinnelige fangen foreviget på kamera, da hun snudde seg rundt for å klemme hånden til sin Hamas-vokter i hennes siste farvel. I Lifshitz direktesending, der hun snakket om sin to uker lange prøvelse, «menneskeliggjorde» hun sine Hamas-fangevoktere enda mer da hun fortalte om sitt daglige liv med krigerne:
«De var veldig vennlige mot oss. De tok vare på oss. Vi fikk medisin og ble behandlet. En av mennene hos oss ble hardt skadet i en motorsykkelulykke. Deres (Hamas) helsepersonell så på sårene hans, han fikk medisin og antibiotika. Folk var vennlige. De holdt stedet veldig rent. De var veldig opptatt av oss.»
Etter at Hamas løslot henne fra Gaza, blir 85 år gamle Yosheved Lifshitz intervjuet om sine erfaringer i fangenskap. pic.twitter.com/MOTEJ82BmB
# Al-Qassam-brigadene løslater fangene «Nurit Yitzhak» og «yochvad Lifshitz» av overbevisende humanitære grunner gjennom egyptisk mekling # Gaza # Palestina #the great revolution #Al-Aqsa-flommen pic.twitter.com/p5pDh62yyv
– Al-Mayadeen-kanalen (@AlMayadeenNews) 24. oktober 2023
Flere spørsmål enn svar
Det er viktig å erkjenne at i mange rapporter fra vestlige journalister på bakken, kommer mesteparten av informasjonen om handlingene til Hamas-krigere fra den israelske hæren – en aktiv deltaker i konflikten.
Nye bevis indikerer nå at det er stor sannsynlighet, spesielt på grunn av omfanget av skader på infrastruktur, at israelske militære styrker kunne ha bevisst drept fanger, skutt på feil mål, eller forvekslet israelere med palestinere i sine skuddvekslinger. Hvis den eneste kilden til informasjon om en alvorlig påstand er den israelske hæren, må det tas hensyn til at de har grunn til å skjule tilfeller av såkalt vennlig ild.
Israelsk vennlig ildgivning var voldsom, selv i dagene som fulgte, fra en hær med svært lite reell kamperfaring. I byen Ashkelon (Askalan) den 8. oktober, skjøt og drepte israelske soldater, og ropte fornærmelser mot liket av en mann de trodde var en Hamas-kriger, men senere innså at de hadde henrettet en annen israeler. Dette er bare ett av tre slike eksempler på vennlig ildgivning på en dag, noe som resulterer i drap på israelere av sine egne tropper.
Midt i krigens tåke har partene i konflikten forskjellige perspektiver på hva som skjedde under det første raidet og dets etterspill. Det er ikke omstridt at palestinske væpnede grupper påførte det israelske militæret betydelige tap, men det vil være nok av pågående debatt om alt annet i ukene og månedene som kommer.
Det er et presserende behov for en uavhengig, upartisk, internasjonal etterforskning, en som har tilgang til informasjon fra alle sider som er involvert i konflikten. Verken israelerne eller amerikanerne vil gå med på dette, noe som i seg selv antyder at Tel Aviv har mye å skjule.
I mellomtiden må palestinske sivile i Gaza tåle pågående, vilkårlige angrep med de mest sofistikerte tunge våpen som eksisterer, og lever under den vedvarende trusselen om tvungen og mulig irreversibel fordrivelse. Denne israelske luftblitzen ble bare muliggjort av flommen av ubegrunnede ‘Hamas-grusomheter’-historier som media begynte å sirkulere på og etter 7. oktober.
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert av INTERNATIONALIST 360 °
What Really Happened on October 7th? Evidence Countradicts Zionist Propaganda
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Signerte artikler står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.
