oss 100 kroner!
I dag starter ankesaken til sykepleier Iris Frohe.
Det blir også styreleder Rune Hansens siste sak for Norsk hjelpefond, foreningen som har hjulpet Iris med å ta Hamar kommune til retten. Hun har anket dommen som kom i Indre Østland Tingrett i februar i år. Iris, som ikke tok koronavaksinen, ville ha mer informasjon før hun gikk med på testing to ganger i uken på Hamar legevakt. Retten slo fast at legevakten i Hamar kommune ikke gjorde noe galt da Iris ble sagt opp. Rettssaken går i lagmannsretten 26 – 27. oktober.
Siste sak for Norsk hjelpefond
I den anledning setter jeg meg ned med tidligere leder i Norsk hjelpefond, Rune Hansen. (Etter å ha gått av som leder, er han nå tilbake som midlertidig styreleder.) Dette blir hans siste sak for foreningen, som han var med på å starte for to år siden, 14. oktober 2021.
Norsk hjelpefond ble stiftet som en konsekvens av henvendelser fra dem som opplevde at deres rettigheter ble satt til side under nedstengingen. Det var særlig fokus på barn og unge, men det viste seg å bli stort behov for å hjelpe vanlige arbeidsfolk, og blant dem flest helsearbeidere. Ett av de verste eksemplene Hansen kan komme på er saken til Marian Jensen, som mistet jobben fordi hun ikke ville ta koronavaksinen. Da hun kom til NAV ville de ikke utbetale dagpenger, siden det hadde vært «hennes eget valg» om hun tok vaksinen eller ikke. NAV snudde i saken.
Og så klart, Iris Frohe, som har stått i kampen mot Hamar kommune siden 2021. Hvis du vil støtte Iris, kan du gjøre det her:https://www.spleis.no/project/340144
De helsemessige spørsmålene i Iris-saken er godt belyst, selv om svarene lar vente på seg. I forrige runde var det både to leger, en forsker og en psykolog tilstede for å vitne for Iris, men deres vitnesbyrd ble ignorert i domsavsigelsen. Det ble avfeid som en ren arbeidstvist, og ingen av de medisinske spørsmålene ble lagt vekt på. Hamar kommune hadde ikke diskriminert Iris, da de sa henne opp fordi hun ønsket mer informasjon om tiltak, før hun gikk med på det.
Jeg tar en prat med Rune Hansen om de arbeidsrettslige spørsmålene knyttet til saken, noe han kan mye mer om, enn de medisinske.
Han mener kommunen ikke har fulgt retningslinjene fra Helsedirektoratet, og har brutt arbeidsmiljøloven.
Formelle feil i behandlingen av Iris sin sak
«Testing er et kontrolltiltak», sier Rune Hansen. Ved innføring av kontrolltiltak skal det signeres en protokoll av begge parter, hvor arbeidsmiljølovens §9-2 er gjennomgått. Tiltaket skal risikovurderes, og effekten av tiltaket må beregnes. Protokollen skal også si noe om hvor lenge tiltaket skal vare. «Ingenting er gjort.»
Rune Hansen har vært tillitsvalgt i hele sitt arbeidsliv, og han har god kjennskap til arbeidsmiljøloven. Gjennom foreningen Norsk hjelpefond har han de siste to årene reist rundt i hele Norge og hjulpet arbeidstakere som har opplevd overtramp på arbeidsplassen. Mange har blitt oppsagt uten gyldig grunn, og fått jobben tilbake ved hjelp av NHF.
«Arbeidsmiljøloven er hele fundamentet for alle arbeidstakere i Norge. Jeg er overraska over hvor lite kunnskap offentlig forvaltning i Norge har om det. Min erfaring er at det kan de ingenting om.»
«Det kan se ut som arbeidsgiver har hoppet over ganske mange steg på veien?»
«Ja, de har rett og slett gjort en hel rekke formelle feil. Hvis kommunen ikke blir irettesatt på det, begynner rettsstaten å briste litt i fundamentet. For hvis arbeidstakere ikke lenger har grunnleggende rettigheter, og det ikke er så viktig hvis man har litt dårlig tid, da er vi ille ute.»
«Tror du kommunen følte at de hadde rett til å ta snarveier?»
«Myndighetene, via Helsedirektoratet, informerte godt, i flere runder, om hvordan slike prosesser skal gjennomføres. Kommunen har fått flere brev om det, og de brevene er helt korrekte i henhold til lovens krav. Jeg antar at kommuneadvokater, og toppledere i offentlig forvaltning, ikke en gang har lest brevene.»
Rune tror allikevel at lederne har følt på at de måtte diskutere saken med tillitsvalgte, siden det er noe som er godt innarbeidet hos arbeidsgivere i Norge. Det fikk han bekreftet i forrige rettssak i Hamar. De hadde tatt en prat med tillitsvalgt, og blitt enig. «Det er jo strålende at vi er enig – ingenting er bedre enn det – men det skal formaliseres i protokoller og risikovurderes. Det er fundamentet i norsk arbeidsliv – og det er ikke gjort. De protokollene har Iris etterlyst flere ganger, og aldri fått dem.»
En av hensiktene med lovteksten som gjelder kontrolltiltaket, og protokollen som utarbeides, er å finne ut av hvor effektivt tiltaket er. Hvor lenge det skal vare. om man har erfaring og data, og vet hvor godt det fungerer. Man må også finne ut hvor lenge det skal vare, og hvordan effekten av tiltaket kan måles. Men i Iris sin sak er ingenting gjort. «Vi har i hvert fall ikke sett noen dokumentasjon på det,» sier Rune.
«Folk var livredde for det viruset, og for å bli syke. Det ble hauset opp av media, sånn at frykten var til å ta og føle på.»
Han tror ikke det dreier seg om noen slags aggresjon mot dem som ikke ønsket å gjennomføre testing eller andre tiltak. Etter nærmere 80 møter med norske kommuner, kan han ikke tenke seg at de han har møtt ble drevet av noen slags aggresjon, men at de har gjort ting i beste mening. De så på Iris som farlig.
«Hvilken rolle syns du media har hatt under pandemien?»
«Jeg syns media har spilt på den frykten, hausset opp frykten, og gjort folk unødvendig redde. Hvor mange artikler så du under pandemien med titler som: «Hva kan du gjøre for å få en bedre helse i disse tider?» Ingen pratet om hva som kunne gi god helse. Spesielt Dagbladet, syns jeg skilte seg ut.»
«Hva tror du var medias motivasjon?»
«Pressestøtte. Jeg tror også dette var en situasjon hvor media ble instruert av myndighetene rundt hva de skulle skrive. Det tror jeg heller ikke ble gjort av ond vilje – selv om noen kanskje gjorde det. Jeg klarer bare ikke å forestille meg at det er så mange mennesker som har en ond agenda.»
Ikke motvillig til testing
Iris ønsket ikke å oppgi vaksinasjonsstatus. I utgangspunktet kan arbeidsgiver kreve det, men det krever formaliteter som er beskrevet i brev fra Helsedirektoratet, informerer Rune. Det skal foreligge en «grundig nødvendighetsvurdering».
Rune forteller at Iris ikke var motvilliig til å teste seg, men hun ønsket mer informasjon, blant annet at kommunen kunne fremlegge dokumentasjon på hvor effektiv testen var, og hvor lenge kontrolltiltaket skulle vare.
Det var ulik praksis innad i Hamar kommune. Noen steder krevde ikke å få opplysningen om vaksinestatus fra ansatte. «Kanskje de har lest brevet fra Helsedirektoratet,» undrer Rune.
«Erna kalte det en borgerplikt å vaksinere seg. Karita Bekkemellem sa at hun forventer konsekvenser for dem som ikke tok vaksinen. Det var et stort press.»
Hamar kommune har valgt en privat advokat denne gangen. Det er Preben Haugmoen Mo, fra advokatfirmaet Føyen, som skal føre saken. Hamar kommune svarer at de har engasjert advokatfirmaet Føyen av kapasitetsmessige hensyn.
| Når går rettssaken?Du kan søke etter pågående og planlagte rettssaker. I straffesaker vises ikke navnet på tiltalte og i sivile saker er navn unntatt i blant annet barne- og familiesaker.www.domstol.no |
Spleis for Iris
Hamar kommune hadde ikke drevet med diskriminering. Iris Frohe ble sagt opp da hun som uvaksinert ikke ville godta testing to ganger i uken uten mer informasjon om hvordan dette fungerte. Testing var noe hennes vaksinerte kolleger slapp, til tross for at man på det tidspunktet visste at vaksinerte kunne smitte like mye som uvaksinerte.
Iris nektet ikke bare testingen ubegrunnet. Hun stilte arbeidsgiveren to spørsmål: hvorfor skal asymptomatiske personer teste seg? Og hvorfor skulle hun som uvaksinert teste seg, og ikke hennes kolleger? Disse to spørsmålene har ennå ikke blitt besvart.
Spørsmålene rundt det smittevernfaglige kunne blitt besvart i Indre Østland Tingrett i januar. Da var Astrid Stückelberger, Torkel Snellingen og Halvor Næss oppført som vitner for Iris. Men retten nevner ikke disse vitnene med et ord i dommen. Deres vitnemål blir omtalt som ikke relevant for saken.
Alle ble berørt av håndteringen av pandemien. Det forekom diskriminering og forskjellsbehandling i forskjellig grad. Noen godtok behandlingen, andre kjempet i mot. Iris var en av dem som tok opp kampen. Hun risikerer å gå på en økonomisk smell, hvis hun taper saken og må betale saksomkostninger.
Norsk hjelpefond har opprettet en spleis til støtte for Iris. Om hun vinner går pengene til Norsk hjelpefond, eller man kan få dem returnert.
https://www.spleis.no/project/340144
| Sykepleier fikk oppsigelse da hun etterlyste lovlighet og dokumentasjon på kontrolltiltakSpleisen går til dekning av saksomkostninger. Om saken vinnes eller om det blir et overskudd fra spleisen, doneres dette til Norsk Hjelpefond (norskhjelpefond.nowww.spleis.no |
Iris sin ankesak starter i dag i Eidsivating lagmannsrett. Det er satt av to dager i Tinghuset i Hamar. Fra 09.00 – 15.30, torsdag, 26.10. og fra 09.00 – 14.30, fredag, 27.10.
Jeg har tidligere skrevet om saken, for Norsk hjelpefond: https://norskhjelpefond.no/untitled-3/
| Iris anker saken – vi kan ikke svikte dem som kjemperEtter å ha blitt oppsagt fra jobben som sykepleier fordi hun ikke var vaksinert, gikk Iris Frohe til sak mot Hamar kommune. Hun tapte og ble dømt til å betale kommunens advokatutgifter, i tillegg til sine egne. Det blir til sammen på over 440 000 kroner. Saken er knapt omtaltnorskhjelpefond.no |
