oss 100 kroner!
Mens USAs rolle i å plyndre Syrias ressurser er godt dokumentert, er medvirkninga til plyndring i Iraks Kurdistan-region ved hjelp av transport og distribusjon mindre kjent. Irak-korrespondenten til The Cradle har sporet strømmen av stjålet syrisk olje. Vi publiserer et utdrag.
Selv om den porøse irakisk-syriske grensa strekker seg over 600 kilometer, er omtrent halvparten av den – i praksis – ikke underlagt noen av statenes myndighet. Gjennom årene har denne mangelen på omfattende grensekontroll gitt opphav til en rekke sikkerhetstrusler mot begge nasjoner, ikke minst den vedvarende tilstedeværelsen av ISIS-elementer i grenseregionerne.
Fra irakisk side har det vært en aktiv kamp for å motvirke denne lavnivå-terrorismen med etableringen av to forsvarslinjer av Joint Operations Command, i tillegg til betongbarrierer og vakttårn.
Smugling fra Syria til irakiske grensebyer er et annet framtredende trekk ved nåværende grenseaktiviteter, noe som utgjør både en trussel og en mulighet for den USA-ledede internasjonale koalisjonen som har styrker som opererer på begge sider av grensa.
USA plyndrer og smugler Syrias olje
Under dekke av denne internasjonale koalisjonen (som Norge er med i, o.a.) kontrollerer den amerikanske hæren grensene mellom Irak og Syria, spesielt ved Fishkhabour-Semalka-krysset, den ulovlige Al-Waleed- overgangen mellom irakisk Kurdistan og USA-okkupert syrisk territorium, og Al-Mahmoudiyah-krysset. Alle disse grenseovergangene har blitt beryktet for den ulovlige smuglinga av syrisk råolje til Nord-Irak, med direkte deltakelse fra amerikanske militærstyrker.
Rekognoseringsdroner svever rutinemessig over himmelen i regionen, og sikkerhetsoppdrag er utleid til private sikkerhetsfirmaer av det amerikanske militæret. De ansatte i disse selskapene, som reiser i firehjulsdrevne kjøretøyer under amerikansk luftdekning, er ansvarlige for å sikre transporten av syrisk olje til irakisk territorium – selv om deres mandat utelukkende er å transportere logistikkutstyr som tilhører den internasjonale koalisjonen.
Da The Cradle nådde grenseområdet for å undersøke nærmere, ble vi forhindret fra å nå utover det felles kontrollpunktet til henholdsvis Peshmerga- og Asayish-styrkene, det kurdiske militæret og etterretningsstyrkene.
Dette sjekkpunktet gjenspeiler sikkerhetskoordineringen mellom Pentagon og departementet for Peshmerga i irakisk Kurdistan, og gjennomføres uten Bagdads viten eller koordinering. Den sentrale irakiske regjeringas manglende kunnskap om situasjonen ved sine egne grenser kan oppsummeres i det en høytstående irakisk sikkerhetskilde sa til The Cradle: at de amerikanske troppene var der «og støttet kurdiske styrker som en del av det irakiske forsvarssystemet for å bekjempe terrorisme».
Destinasjon: irakisk Kurdistan
Imidlertid bekrefter stammekilder at under dekke av denne «sikkerhetssonen» er ulovlige kryssinger mellom Irak og Syria aktive med dusinvis av tankvogner som passerer ukentlig i konvoier som transporterer smuglet syrisk olje, ledsaget av amerikanske krigsfly eller helikoptre.
Gjetere i regionen bekrefter også disse påstandene, og sier at den syriske oljen fraktes til militærknutepunktet Harir i Erbil, hovedstaden i Kurdistan-regionen i Irak (KRI), til fordel for det kurdiske oljeselskapet KAR Group, som er eid av Sheikh Baz Karim Barzanji, som står nær familien til lederen av Kurdistan Democratic Party (KDP), Massoud Barzani.
Logistikken til plyndringa
I en samtale med The Cradle påpeker en tidligere irakisk diplomat at tyveriet av syriske naturressurser fikk en betydelig økning da USAs tidligere president Donald Trump kom til makta. På det tidspunktet sa han til irakiske tjenestemenn at «syrisk olje er en billig pris for Washingtons bidrag til kampen mot ISIS».
Selv om det ikke er mulig å nøyaktig bestemme mengdene plyndret olje, bekrefter irakiske stammekilder at tankbilfrakten tar omtrent 48 timer gjennom hovedovergangene, godkjent av den amerikanske hæren (Fishkhabour, Al-Waleed eller Al-Yaarubiyah), i en prosess som bare stopper i korte perioder for å fylle egne bensintanker.
Ifølge disse kildene er det vanligvis ikke mindre enn 70 til 100 tankbiler som frakter syrisk olje under hver reise.
Inne i Syria reiser tankbilkonvoier gjennom områder utenfor sentralstatens myndighet. Turen starter fra den syriske Al-Jazira-regionen og går gjennom Al-Hasakah, hvor den stopper i timevis før den fortsetter til et av grenseutsalgene for å skaffe forsyninger, og fortsetter deretter til Harir-området i Erbil i KRI.
Der tømmes oljen i andre tanker som frakter den til den amerikanske basen ved Ain al-Assad i Iraks Anbar-provins, eller til Halabja-provinsen, hvor en annen amerikansk militærbase ligger.
Exclusive: Tracking the flow of stolen Syrian oil into Iraq
Kommentar:
Kurderne i Irak deltar altså aktivt i USAs plyndring av syrisk olje. Som vi har vist tidligere gjør også de kurdiske styrkene til SDF det samme i Syria.
