oss 100 kroner!
Fra nyhetsbrevet til Drammen Nei til EU, 23. september 2023.
NRK – Norsk RiksKringkasting – står i en media-særstilling. Fra stiftinga for 90 år siden, har NRK vært vårt nasjonale hørerør. Seinere også vårt seerrør. Sånt forplikter, noe som også går fram av vedtektene.
Her heter det blant annet at NRK skal:
Ivareta folks ytringsfrihet og ytringsvilkår.
Etterstrebe høy kvalitet, mangfold og nyskaping.
Være redaksjonelt uavhengig og balansert over tid.
Bidra til å fremme den offentlige samtalen.
Medvirke til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å kunne være aktivt med i demokratiske prosesser.
Styrke norsk kultur.
I mange etterkrigsår var innarbeidet praksis at «partiboka» – det vil si medlemskap i Arbeiderpartiet – var nødvendig kvalifikasjon for å bli NRK-sjef og ivareta disse målsettingene. Rundt årtusenskiftet, etter at den fargerike Einar Førde takket av, kom endringer. Seinere har vi hatt flere «uavhengige» – og mer anonyme – kringkastingssjefer.
Den forrige endte opp med 7,9 millioner i lomma, og sitter nå som konserndirektør i BaneNor.
Den nåværende, Vibeke Fürst Haugen, «brenner for allmennkringkasting og vil styrke og utvikle demokratiet».
Med i etterkrigsåras bilde av NRK hører også at det tilnærmede monopolet som NRK hadde på sendinger, ble opphevet i 1981. Eteren skulle være for alle. Mange idealistiske nærradiostasjoner dukket opp. De fleste er for lengst lagt ned, mens de kommersielle har blomstret.
15 år seinere gikk våre folkevalgte et skritt videre: NRK ble omdannet til et statlig aksjeselskap.
Ethvert aksjeselskap har som mål å gå med overskudd. NRK er foreløpig langt fra å nå dette målet, men med folkevalgte som ønsker redusert statlig eierskap og med en NRK-ledelse som er mest opptatt av bonus og egen karriere, er framtiden usikker.
Da kan NRK gradvis fjerne seg ytterligere fra sine målsettinger. Likerklikk og lytter/seertall vil trumfe. Jamfør utviklingen i konkurrerende media der sponsorer og annonsekroner avhenger av et programs popularitet.
For oss i Nei til EU er NRKs manglende dekning av ACER-rettssaken, et av flere «fortiende» eksempler.
Er saken for vanskelig?
Er den uviktig?
ACER-rettssakens kjerne er om våre stortingspolitikere i 2018 hadde rett til å skrote bestemmelsene i Grunnlovens paragraf 115 (krav om 3/4 flertall og minst 2/3 av stortingsrepresentantene til stede) og overlate viktige deler av norsk strømstyring til EU/ACER.
Verken tingrett eller lagrett mente dette var en sak for domstolene.
Det måtte være opp til stortingsflertallet selv å tolke Grunnloven i saker der det kunne oppstå tvil, hevdet de.
Saken ble avvist.
Nei til EU anket til Høyesterett, og seiret. Prinsipielle sider var viktig å få rettslig prøvd. Høyesterett ga derfor grønt lys for rettsrunde 2: Om stortingsvedtaket som godtok EUs tredje energimarkedspakke, ACER 3, var fattet i strid med Grunnlovens bestemmelser.
Så begynte nok en rundgang.
Ikke uventet hevdet både tingrett og lagrett at simpelt Stortingsflertall kunne bestemme nærmest hva som helst. Nasjonal styring med strømpolitikken og strømpriser som folk flest kunne leve med, var ikke avgjørende.
Også denne gang ble saken anket til Høyesterett.
På grunn av viktigheten valgte Høyesterett å behandle i plenum, det vil si med alle dommerne til stede.
Det knytter seg nå stor spenning til utfallet.
Dom ventes seinere i høst.
Hva vil skje om Nei til EU får medhold?
– Vil Høyesteretts avgjørelse bli respektert, det vil si at Stortingets tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke blir kjent ugyldig?
– Vil et sånt vedtak bli effektuert av vår EU/EØS-vennlige regjering?
– Vil EU – stikk i strid med praksis – akseptere noe norsk oppsigelse?
Spørsmålene er mange, men av liten interesse for NRK og brorparten av våre media.
ACER-saken har under den fem år lange rettsprosessen nærmest vært en ikke-sak i mediene.
Viktige problemstillinger som reises, er droppet til fordel for alskens fjas- og tullesaker.
Kun de færreste kobler ACER, EU og EØS til våre uforutsigbare og høye strømpriser. Sammenhengene forties.
Selv om NRKs ikke-dekning har blitt møtt med protester, har lite skjedd. Riktignok ble saken sist torsdag tatt opp i Kringkastingsrådet. Noe annet var knapt å vente etter nærmere 7.000 protester – den største klagestorm i NRK sin historie.
Rådet berømmet lytternes/seernes engasjement, og kritiserte NRKs mangelfulle dekning.
Om NRK vil bli flinkere til å oppfylle sitt samfunnsansvar, er imidlertid et åpent spørsmål.
De ansvarlige sitter fortsatt i sine stillinger.
ACER-dekninga i kjølvannet av protestene har så langt resultert i ett innslag som står til stryk både når det gjelder forståelse, fakta og informasjon.
I de siste måneder har det vært mye snakk om habiliteten til våre folkevalgte.
Men hva med å fatte viktige avgjørelser på det norske folks vegne? Er våre folkevalgte habile her?
– Er det riktig at folkevalgte som i for eksempel alders-, yrkes-, inntekts- og utdanningssammenheng står fjernt fra majoriteten av det norske folk er habile i saker som innebærer store konsekvenser for den samme majoriteten?
– Og enda verre: Med hvilken rett har de til å frasi seg sånt ansvar, og i stedet overføre sin myndighet til ikke-folkevalgte byråkrater?
På lokalnivå, på nasjonalt nivå – eller, som når det gjelder ACER: Overføre hele styringa til noen i EU-systemet, plassert i Slovenia, sør i Europa?
– Hva om disse folkevalgte drømmer om EU-karriere opp i hodet sitt? Burde sånt gjøre dem inhabile i saker om stadig nærmere EU-tilknytning?
NRK-praksis viser at forfatningsmessige grunnleggende og prinsipielle spørsmål, verken er viktige eller bør engasjere.
Derfor konsentrerer NRK seg i stedet om toppen av isfjellet: Enkeltpersoner og deres disposisjoner.
Et folkeopplysende NRK må også gi rom for det grunnleggende – i hvert fall om å «styrke og utvikle demokratiet» er viktigere enn likerklikk og popularitet.
Jan Christensen
