Moskva lover «forebyggende tiltak» for å stoppe NATOs arktiske oppbygging

0

Spenninga øker i nordområdene. NATO ekspanderer og øker sin militære stedværelse og Russland reagerer på dette. Det området som har vært så fredelig som det tross alt har vært siden annen verdenskrig rykker nå stadig nærmere brennpunktet i striden mellom de kjernefysiske stormaktene.

NATOs militære ekspansjon i Arktis undergraver regional sikkerhet og berettiger mottiltak fra Russland, sa en høytstående tjenestemann i det russiske utenriksdepartementet nylig.

I et intervju med RIA Novosti utgitt på søndag, beklaget Nikolay Korchunov, Russlands ambassadør, økende spenninger i Arktis forårsaket av det han kalte den ukonstruktive politikken til USA og dets allierte.

Han sa også at NATOs press for å omfavne Finland – som allerede har blitt et fullverdig medlem av alliansen – og Sverige viser at blokken støtter «kraftfulle scenarier for å øke sin egen sikkerhet i nord på bekostning av andre lands sikkerhet».

Mot dette bakteppet advarte Korchunov om at Moskva ville svare på utfordringen med «et sett av nødvendige tiltak, inkludert forebyggende», tatt i betraktning målene i Russlands utenrikspolitiske konsept og arktiske strategi.

Den nye kalde krigens vinder uler ved polarsirkelen

Med operasjoner basert i Norge, erstatter NATO i økende grad Arktisk råd som beslutningsmyndighet i regionen, skriver Vijay Prashad. Han er en indisk forsker basert i Kina. I Tricontinental: Institute for Social Research 17. januar 2023 så han på vår region sett fra Asia. Han pekte på at:

Regionen anslås å inneholde 22 prosent av verdens uoppdagede olje og naturgass (selv om utvinning fra denne regionen fortsatt er dyrt). Langt mer lukrativt er utvinningen av sjeldne mineraler (som neodym for kondensatorer og elektriske motorer og terbium for magneter og lasere), hvis verdi over hele Arktis – fra Grønlands Kvanefjeld til Russlands Kolahalvøy til det canadiske skjoldet – anslås å være ca. minst 1 billion dollar.

I økende grad erstatter NATO Arktisk råd som en beslutningsmyndighet i regionen, med sine operasjoner basert på Centre of Excellence – Cold Weather Operations i Norge. Siden 2006 har dette knutepunktet samlet NATO-allierte og partnere for halvårlige militærøvelser i Arktis kalt Cold Response.

Dessuten handler det om Kina som har lansert et Polar Silk Road-prosjekt og Russland som i høy grad ser den arktiske sjøveien som en alternativ rute til Asia via Vladivostok, som nå bygges opp som det nye senteret for Russlands fjernøsten.

I fjor sa NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg, at Russland utgjør en strategisk utfordring for alliansen i Arktis, og ba om et utvidet militært fotavtrykk i regionen. Med dette som bakteppe søkte Finland og Sverige om å bli med i NATO i mai 2022, midt i Ukraina-konflikten. Mens Helsingfors offisielt ble en del av den USA-ledede militærblokken i april, er Stockholms søknad fortsatt i limbo. Tyrkia og Ungarn har vært tilbakeholdne med å ratifisere forslaget på grunn av en rekke utestående problemer i det bilaterale forholdet.

I mellomtiden har russiske embetsrepresentanter gjentatte ganger uttalt at Moskvas politikk i det fjerne nord ikke utgjør noen trussel, og advart for at NATOs «inngrep» i regionen bare ville føre til eskalerende spenninger. Russland har også sagt at de alltid har ønsket et fredelig samarbeid i regionen; Moskva er imidlertid klar til å «beskytte sine interesser og territoriale integritet om nødvendig».

Norge risikerer å havne mellom en stein og et meget hardt sted. Våre hjemlige politikere har et betydelig ansvar for at vi havner der.

Forrige artikkel«Arbeidsledigheten må opp 40-50%» sier australsk eiendomsmogul
Neste artikkelFinland tester digitale pass for alvor første gang