oss 100 kroner!
Biden-administrasjonen har verken erkjent sitt ansvar for bombingen av rørledningen eller formålet med sabotasjen
Jeg vet ikke mye om hemmelige CIA-operasjoner, ingen utenforstående kan det, men jeg forstår at den essensielle komponenten i alle vellykkede oppdrag er muligheten for total benektelse. De amerikanske mennene og kvinnene som beveget seg, under dekke, inn og ut av Norge i månedene det tok å planlegge og gjennomføre ødeleggelsen av tre av de fire Nord Stream-rørledningene i Østersjøen for et år siden, etterlot ingen spor, ikke et hint om teamets eksistens, annet enn suksessen til deres oppdrag.
Les: Hvordan USA og Norge sprengte Nord Stream-rørledningen
Benektelse, som et alternativ for president Joe Biden og hans utenrikspolitiske rådgivere, var avgjørende. Ingen vesentlig informasjon om oppdraget ble lagt på en datamaskin, men i stedet skrevet på en Royal eller kanskje en Smith Corona skrivemaskin med en karbonkopi eller to, som om Internett og resten av den elektroniske verden ennå ikke var oppfunnet. Det hvite hus var isolert fra det som foregikk i nærheten av Oslo. Ulike rapporter og oppdateringer fra feltet ble gitt direkte til CIA-direktør Bill Burns, som var den eneste forbindelsen mellom planleggerne og presidenten som autoriserte oppdraget til å finne sted 26. september 2022. Når oppdraget var fullført, ble de maskinskrevne papirene og karbonkopiene ødelagt, og etterlot dermed ingen fysiske spor, ingen bevis som senere skulle graves opp av en spesiell anklager eller en presidenthistoriker. Du kan kalle det den perfekte forbrytelsen.
Det var en feil, et gap i forståelse mellom de som utførte oppdraget og president Biden, om hvorfor han beordret ødeleggelsen av rørledningene når han gjorde det. Min første rapport på 5.200 ord, publisert i begynnelsen av februar, endte kryptisk med å sitere en tjenestemann med kjennskap til oppdraget som fortalte meg: «Det var en vakker dekkhistorie.» Tjenestemannen la til: «Den eneste feilen var beslutningen om å gjøre det.»
Dette er den første beretningen om den feilen, på ettårsdagen for eksplosjonene, og det er en beretning president Biden og hans nasjonale sikkerhetsteam ikke vil like.
Uunngåelig forårsaket min første historie en sensasjon, men de store mediene understreket benektelsene fra Det hvite hus og stolte på et gammelt, grunnløst rykte, min avhengighet av en ikke-navngitt kilde, for å bli med administrasjonen i å avkrefte forestillingen om at Joe Biden kunne ha hatt noe å gjøre med et slikt angrep. Jeg må merke meg her at jeg har bokstavelig talt har vunnet mange priser i min karriere for historier i New York Times og New Yorker, som bygde på ikke en eneste navngitt kilde. I løpet av det siste året har vi sett en rekke motstridende avisoppslag, uten navngitte førstehåndskilder, som hevder at en ukrainsk dissidentgruppe utførte det tekniske angrepet med dykkeroperasjon i Østersjøen, via en 49-fots leid yacht kalt Andromeda.
Les: Spøkelsesskipet og Nord Stream
Jeg er nå i stand til å skrive om den uforklarlige feilen sitert av den ikke navngitte tjenestemannen. Det går nok en gang til det klassiske spørsmålet om hva Central Intelligence Agency handler om: et anliggende reist av Richard Helms, som ledet byrået under de urolige årene av Vietnamkrigen og CIAs hemmelige spionering på amerikanere, som ble beordret av president Lyndon Johnson og opprettholdt av Richard Nixon. Jeg publiserte en avsløring i Times om denne spionasjen i desember 1974, som førte til senatets enestående høringer om byråets rolle i dets mislykkede forsøk, autorisert av president John F. Kennedy, på å myrde Cubas Fidel Castro. Helms fortalte senatorene at spørsmålet var om han, som CIA-direktør, jobbet for Grunnloven eller for kronen, i person av presidentene Johnson og Nixon. Church-komiteen lot saken være uløst, men Helms gjorde det klart at han og hans byrå jobbet for toppmannen i Det hvite hus.
Les: Fra Tonkinbukta til Østersjøen
Tilbake til Nord Stream-rørledningene: Det er viktig å forstå at ingen russisk gass strømmet til Tyskland gjennom Nord Stream-rørledningene da Joe Biden beordret dem sprengt 26. september. Nord Stream 1 hadde levert store mengder billig naturgass til Tyskland siden 2011 og bidro til å styrke Tysklands status som en produksjons- og industrikoloss. Men den ble stengt av Putin i slutten av august 2022, da Ukraina-krigen i beste fall var i en fastlåst situasjon. Nord Stream 2 ble ferdigstilt i september 2021, men ble blokkert fra å levere gass av den tyske regjeringen ledet av kansler Olaf Scholz, to dager før Russlands invasjon av Ukraina.
Gitt Russlands enorme lagre av naturgass og olje, har amerikanske presidenter siden John F. Kennedy vært oppmerksomme på mulig bevæpning av disse naturressursene for politiske formål. Dette synet er fortsatt dominerende blant Biden og hans haukete utenrikspolitiske rådgivere, utenriksminister Antony Blinken, nasjonal sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan og Victoria Nuland, nå fungerende stedfortreder for Blinken.
Sullivan innkalte til en rekke nasjonale sikkerhetsmøter på høyt nivå sent i 2021, da Russland bygde opp sine styrker langs grensen til Ukraina, med en invasjon som ble sett på som nesten uunngåelig. Gruppen, som inkluderte representanter fra CIA, ble oppfordret til å komme med et forslag til tiltak som kunne virke avskrekkende på Putin. Oppdraget med å ødelegge rørledningene var motivert av Det hvite hus vilje til å støtte Ukrainas president Volodymyr Zelensky. Sullivans mål virket klart.«Det hvite hus politikk var å avskrekke Russland fra et angrep,» fortalte tjenestemannen meg. «Utfordringen det ga etterretnings-samfunnet var å komme opp med en måte som var kraftig nok til å gjøre det, og å komme med en sterk uttalelse om amerikansk evne.»
Jeg vet nå hva jeg ikke visste da: den virkelige grunnen til at Biden-administrasjonen «tok opp å ta ut Nord Stream-rørledningen». Tjenestemannen forklarte meg nylig at Russland på den tiden leverte gass og olje over hele verden via mer enn et dusin rørledninger, men Nord Stream 1 og 2 gikk direkte fra Russland gjennom Østersjøen til Tyskland. «Administrasjonen la Nord Stream på bordet fordi det var den eneste vi kunne få tilgang til, og det ville være helt benektelig,» sa tjenestemannen. «Vi løste problemet i løpet av noen uker, i begynnelsen av januar, og fortalte det til Det hvite hus. Vår antagelse var at presidenten ville bruke trusselen mot Nord Stream som avskrekking for å unngå krigen.»
Det var ingen overraskelse for byråets hemmelige planleggingsgruppe da den forsikrende og selvsikre Nuland, daværende statssekretær for politiske saker, den 27. januar 2022, hardnakket advarte Putin om at hvis han invaderte Ukraina, som han åpenbart planla, at «på en eller annen måte vil Nord Stream 2 ikke gå videre». Replikken vakte enorm oppmerksomhet, men ordene forut for trusselen gjorde det ikke. Den offisielle transkripsjonen fra utenriksdepartementet viser at hun gikk foran sin trussel ved å si at med hensyn til rørledningen: «Vi fortsetter å ha veldig sterke og klare samtaler med våre tyske allierte.»
Spurt av en reporter om hvordan hun med sikkerhet kunne si at tyskerne ville gå med på dette, «fordi det tyskerne har sagt offentlig ikke stemmer overens med det du sier», svarte Nuland med en forbløffende bit dobbelttale: «Jeg vil si, gå tilbake og les dokumentet som vi signerte i juli [av 2021] som gjorde det veldig klart om konsekvensene for rørledningen dersom det skulle bli ytterligere aggresjon mot Ukraina fra Russland.» Men den avtalen, som ble orientert til journalister, spesifiserte ikke trusler eller konsekvenser, ifølge rapporter i Times, Washington Post og Reuters. På tidspunktet for avtalen, den 21. juli 2021, fortalte Biden pressekorpset at siden rørledningen var 99 prosent ferdig, «var ideen om at noe skulle bli sagt eller gjort skulle stoppe den, ikke mulig». Den gangen fremstilte republikanerne, ledet av senator Ted Cruz fra Texas, Bidens beslutning om å la den russiske gassen strømme som en «geopolitisk generasjonsseier» for Putin og «en katastrofe» for USA og landets allierte.
Men to uker etter Nulands uttalelse, den 7. februar 2022, på en felles presse-konferanse i Det hvite hus med den besøkende Scholz, signaliserte Biden at han hadde ombestemt seg og sluttet seg til Nuland og andre like haukete utenriks-politiske medhjelpere i å snakke om å stoppe rørledningen. «Hvis Russland invaderer – betyr det at stridsvogner og tropper krysser … grensen til Ukraina igjen,» sa han, «det vil ikke lenger være en Nord Stream 2. Vi vil få en slutt på det.» Spurt om hvordan han kunne gjøre det siden rørledningen var under Tysklands kontroll, sa han: «Vi vil, jeg lover deg, vi vil være i stand til å gjøre det.»
Scholz, som ble stilt det samme spørsmålet, sa: «Vi handler sammen. Vi er absolutt samlet, og vi vil ikke ta forskjellige skritt. Vi vil gjøre de samme skrittene, og de vil være veldig, veldig harde mot Russland, og de bør forstå.» Den tyske lederen ble ansett da, og nå, av noen medlemmer av CIA-teamet, for å være fullt klar over den hemmelige planleggingen som pågår for å ødelegge rørledningene.
På dette tidspunktet hadde CIA-teamet fått de nødvendige kontaktene i Norge, hvis marine- og spesialstyrkekommandoer har en lang historie med å dele hemmelige operasjonsoppgaver med byrået. Norske sjømenn og Nasty-klasse patruljebåter hjalp til med å smugle amerikanske sabotasjeoperatører inn i Nord-Vietnam tidlig på 1960-tallet da USA, både i Kennedy- og Johnson-administrasjonen, drev en ikke-erklært amerikansk krig der. Med Norges hjelp gjorde CIA jobben sin og fant en måte å gjøre det Bidens hvite hus ønsket gjort med rørledningene.
Les: Hvorfor er Norge hansken som passer på USAs hånd?
Den gang var utfordringen til etterretningssamfunnet å komme opp med en plan som ville være kraftfull nok til å avskrekke Putin fra angrepet på Ukraina. Tjenestemannen fortalte meg: «Vi gjorde det. Vi fant en ekstraordinær avskrekking på grunn av dens økonomiske innvirkning på Russland. Og Putin gjorde det til tross for trusselen.» Det tok måneder med undersøkelser og øving i det frådende vannet i Østersjøen, av de to ekspertdykkerne fra USNavy som ble rekruttert til oppdraget, før det ble vurdert å gå videre. Norges suverene sjøfolk fant det rette stedet for å plante bombene som skulle sprenge rørledningene. Høytstående tjenestemenn i Sverige og Danmark, som fortsatt insisterer på at de ikke hadde noen anelse om hva som foregikk i deres fellesterritorialfarvann, lukket øynene for aktivitetene til de amerikanske og norske operatørene. Det amerikanske teamet av dykkere og støttepersonell på oppdragets moderskip – en norsk minesveiper – var vanskelig å skjule mens dykkerne gjorde sitt arbeid. Teamet visste ikke før etter bombingen at Nord Stream 2 hadde blitt stengt ned med 750 kubikk-miles naturgass i den.
Det jeg ikke visste da, men nylig ble fortalt, var at etter Bidens ekstraordinære offentlige trussel om å sprenge Nord Stream 2, med Scholz stående ved siden av seg, ble CIAs planleggingsgruppe fortalt av Det hvite hus at det ikke ville bli noe umiddelbart angrep på de to rørledningene, men gruppa burde sørge for å plante de nødvendige bombene og være beredt til å utløse dem «på forespørsel» – etter at krigen begynte. «Det var da vi» – den lille planleggingsgruppen som jobbet i Oslo med Sjøforsvaret og spesialtjenestene på prosjektet – «forsto at angrepet på rørledningene ikke var avskrekkende, for mens krigen pågikk, fikk vi aldri ordren.»
Etter Bidens ordre om å utløse eksplosivene plantet på rørledningene, tok det bare en kort flytur med et norsk jagerfly og slipp av en endret, ordinær sonarenhet på rett sted i Østersjøen for å få det gjort. Da hadde CIA-gruppen for lengst blitt oppløst. Da, fortalte tjenestemannen meg: «Vi innså at ødeleggelsen av de to russiske rørledningene ikke var relatert til den ukrainske krigen» – Putin var i ferd med å annektere de fire ukrainske oblastene han ønsket – «men var del av en nykonservativ, politisk agenda for å beholde Scholz og Tyskland, med vinteren som kommer og rørledningene stengt, fra å få kalde føtter og åpne opp» den nedlagte Nord Stream 2. «Frykten i Det hvite hus var at Putin skulle få Tyskland under tommelen, og at han så skulle få Polen».
Det hvite hus sa ingenting da verden lurte på hvem som begikk sabotasjen. «Så presidenten slo et slag mot økonomien i Tyskland og Vest-Europa,» fortalte tjenestemannen meg. «Han kunne ha gjort det i juni og sagt til Putin: Vi fortalte dere hva vi skulle gjøre». Han sa at tausheten til Det hvite hus og fornektelser var «et svik mot det vi gjorde. Hvis du skal gjøre det, gjør det når det ville ha gjort en forskjell.»
Tjenestemannen fortalte meg at ledelsen i CIA-teamet så på Bidens villedende veiledning for ordren om å ødelegge rørledningene «som å ta et strategisk skritt mot tredje verdenskrig. Hva om Russland hadde svart med å si: Dere sprengte rørledningene våre, og jeg skal sprenge rørledningene og kommunikasjons-kablene deres. Nord Stream var ikke et strategisk spørsmål for Putin – det var et økonomisk spørsmål. Han ville selge gass. Han hadde allerede mistet rørledningene sine» da Nord Stream I og 2 ble stengt før Ukrainakrigen startet.
Bare dager etter bombingen kunngjorde tjenestemenn i Danmark og Sverige at de ville gjennomføre en etterforskning. De rapporterte to måneder senere at det faktisk hadde vært en eksplosjon og sa at det ville bli ytterligere undersøkelser. Ingen har dukket opp. Den tyske regjeringen gjennomførte en granskning, men kunngjorde at store deler av funnene ville bli hemmeligstemplet. I fjor vinter bevilget tyske myndigheter 286 milliarder dollar i subsidier til storselskaper og huseiere som sto overfor høyere energiregninger for å drive sin virksomhet og varme opp hjemmene sine. Virkningen merkes fortsatt i dag, med en kaldere vinter forventet i Europa.
President Biden ventet i fire dager før han kalte bombingen av rørledningene «en bevisst sabotasjehandling». Han sa: «Nå pumper russerne ut desinformasjon om det.» Sullivan, som ledet møtene som førte til forslaget om skjult destruksjon av rørledningene, ble på en senere pressekonferanse spurt om Biden-administrasjonen «nå mener at Russland sannsynligvis var ansvarlig for sabotasjehandlingen?»
Sullivans svar, utvilsomt innøvd, var: «Vel, for det første har Russland gjort det de ofte gjør når de er ansvarlige for noe, som er å komme med beskyldninger om at det virkelig var noen andre som gjorde det. Vi har sett dette gjentatte ganger over tid.«
«Men presidenten var også klar i dag på at det er mer arbeid å gjøre med etterforskningen før USAs regjering er villig til å komme med en tilskrivning i denne saken». Han fortsatte: «Vi vil fortsette å jobbe med våre allierte og partnere for å samle alle fakta, og så vil vi treffe en beslutning om hvor vi går derfra.»
Jeg kunne ikke finne noen tilfeller da Sullivan senere ble spurt av noen i amerikansk presse om resultatene av hans «besluttsomhet». Jeg kunne heller ikke finne noe bevis for at Sullivan, eller presidenten, siden da har blitt spurt om resultatene av «beslutningen» om hvor de skulle dra.
Det er heller ingen bevis for at president Biden har pålagt det amerikanske etterretningssamfunnet å gjennomføre en større all-source granskning av rørledningsbombingen. Slike forespørsler er kjent som «Taskings» og blir tatt på alvor i staten.
Alt dette forklarer hvorfor et rutinemessig spørsmål jeg stilte en måned eller så etter bombingen, til noen med mange år i det amerikanske etterretnings-samfunnet, førte meg til en sannhet som ingen i Amerika eller Tyskland ser ut til å ønske å forfølge. Mitt spørsmål var enkelt: «Hvem gjorde det?»
Biden-administrasjonen sprengte rørledningene, men handlingen hadde lite å gjøre med å vinne eller stoppe krigen i Ukraina. Det var resultat av frykt i Det hvite hus for at Tyskland ville vakle og skru på flommen av russisk gass, og at Tyskland og deretter NATO, av økonomiske grunner, ville falle under påvirkning av Russland og landets omfattende og billige naturressurser. Og dermed fulgte den ultimate frykten: at Amerika ville miste sin langvarige dominans i Vest-Europa.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Seymour Hersh:
A YEAR OF LYING ABOUT NORD STREAM
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
