Hvis Høyesterett – som nå arbeider med å avsi dom i den såkalte ACER-saken – av en eller annen grunn skulle gi medhold i at Stortingsvedtaket om ACER/EUs 3. energimarkedspakke var Grunnlovsstridig fordi det ikke ble gjort med ¾ flertall, hva gjør da storkoalisjonen AP/H/V?
- De kan forsøke å trenere slik AP har gjort med Fosen-dommen, eller
- De kan være mer offensive og si at EØS-avtalen ikke tillater å bruke avtalens reservasjonsrett til å melde Norge ut av et direktiv/en forordning som vi allerede har blitt med i – reservasjonsretten kan bare brukes før vi eventuelt tar inn et nytt direktiv/en forordning (… nå har AP/H aldri benytta reservasjonsretten, men det er en annen diskusjon).
Men saken er at reservasjonsretten også kan tolkes som en slik «angrerett». Dette har aldri vært prøvd og er en kamp som man kan ta med Brussel. Dessverre har verken AP eller H interesse eller mot til å gjøre noe slikt. Men hvis tiden noen gang er moden, så er det hvis EØS-motstanderne får en Høyesterettsdom i ryggen!
Jeg har vært opptatt av dette i mange år, og synes det er merkelig at dette spørsmålet aldri har kommet opp i EU-debattene. Her er en brevveksling om temaet fra 2009 med Dag Seierstad, SV’s fremste EU-ekspert:
Kan Norge trekke tilbake tidligere aksept av et EU-direktiv?
Hvis Norge etter noen år finner ut at et EU-direktiv vi i utgangspunktet har satt ut i livet, fungerer så dårlig at vi nå ønsker å oppheve det for vår del: kan da Norge ifølge EØS-avtalen bruke reservasjonsretten på et slikt seinere tidspunkt? Eller er det slik at direktivet aldri kan oppheves for Norges del, hvis vi ikke reserverer oss akkurat når vi skal sette det ut i livet?
Trond Andresen
Trondheim
_____
Dag Seierstad svarte:
1. Det er et viktig spørsmål du reiser. Jeg har ikke klart å se at det står noe i EØS-avtalen om at vi kan «angre» på at vi godtok et direktiv som vi etter hvert finner ut at vi ikke burde ha godtatt.
2. På den annen side står heller ikke det motsatte, at vi ikke kan angre.
3. Hvis vi før eller seinere skulle få en regjering med tæl i forhold til EU, burde en reservasjon etter at vi har gjort erfaringer med direktivet absolutt vært verdt å prøve. Husk at vi etter EØS-avtalen har rett til å angre på «hele avtalen». Vi kan som kjent si opp EØS-avtalen med ett års varsel. Reint logisk burde det derfor være mulig å «si opp» enkeltdirektiv. Men politikk er ikke logikk, så det ville bli nødvendig med tøffe forhandlinger for å få til noe slikt.
_______
Så langt denne brevvekslinga. Poenget mitt er ikke at jeg tror denne kampen blir vunnet i denne omgang, sjøl om Høyesterett dømmer riktig (noe jeg dessverre heller ikke tror).
Men et medhold i retten ville i tilfelle gi en svært gunstig mulighet til å sette makta til veggs med krav om oppsigelse av ACER/EUs 3. energimarkedspakke.
Og når det kravet er reist og svaret så kommer at det er «umulig» på grunn av EØS, da er grunnlaget styrka for en debatt om å komme seg ut av EØS.
Videre vil dette gjøre det mulig å få folk til å forstå at godtatte direktiver/forordninger – slik Brussel og norske EU/EØS-tilhengere ser det – er for alltid; de kan ikke reverseres. Dette er et katolsk ekteskap. Har man sagt ja, kommer man seg ikke ut av det.
Dette vil EØS-tilhengerne ikke kunne benekte. Når det skjer, vil det styrke den langsiktige kampen for å erstatte EØS med den fortsatt gyldige handelsavtalen som allerede finnes mellom Norge og EU. Den trer ifølge EØS-avtalen automatisk i kraft hvis Norge sier opp EØS.
