Brasils store katter truet av vindindustrien

0
Jaguar

De veier mer enn 50 kilo og har lenge hersket over den varme og halvtørre regionen i Brasil. De utviklet tøffere poter for den brente jorden og har nådd hastigheter på 80 kilometer i timen for å legge ned villsvin og hjort.

Men ingenting kunne ha forberedt Brasil store kattedyr på de 150 fot lange knivene som nå skjærer opp den dypblå himmelen over dem.

Jaguarer og pumaer står overfor utryddelse i Caatinga, Brasils nordøstlige bushområder, mens Europa og Kina investerer i vindparker, og punkterer landet med enorme turbiner som skremmer dyrene bort fra regionens knappe vannkilder.

De er følsomme for endringer i habitatet sitt, så jaguarene og pumaene forlater hulene sine så snart byggearbeidene på vindturbinene begynner, sa Claudia Bueno de Campos, en biolog som hjalp til med å grunnlegge gruppa PROGRAMAAMIGOS DA ONÇA (Jaguarenes venner) og har sporet regionens forsvinnende kattedyrstamme. De streifer over store avstander på de støvete slettene på jakt etter nye bekker og elver.

De svakeste omkommer underveis. Andre våger seg nærmere landsbyer, hvor lokalbefolkningen har begynt å legge feller for å beskytte sine små flokker med geiter og sauer, ofte deres eneste mullighet til å overleve i denne fattige regionen.

Vindkraftindustrien har doblet sin kapasitet i Brasil siden 2018, og vil gjøre landet til verdens fjerde største produsent innen 2027, bak Kina, USA og Tyskland, ifølge bransjeorganisasjonen Brazilian Wind Power Association.

Ved angivelig å bidra til å løse ett problem – klimaendringer – risikerer vindindustrien å skape andre, advarer naturvernere. Urfolksgrupper har nylig arrangert protester i Brasil mot installasjon av turbiner på land som de sier er deres rettmessige, mens miljøvernere har også reist bekymring for at vindindustri installert på komprimerte sanddyner på nordkysten kan ha skadet underjordiske vannreservoarer.

I USA er industrien nylig blitt rammet en rekke tilbakeslag, fra forsyningskjedeproblemer til økende kostnader.

Vindindustrien hevder at den løser miljøproblemer, men den skaper langt flere enn den løser. Utbygginga krever enorme mengder betong, som igjen betyr store utslipp, og den ødelegge naturen og miljøet der den plasseres.

Forrige artikkelMcCullough: – Ikke fall for det tredje narrativet!
Neste artikkelAkkurat som ved kriminell innsidehandel