En ny og spesiell korona-variant sirkulerer i media. Myndighetene er ikke bekymret, men bør befolkningen være bekymret for at tiltakene kommer tilbake og våre rettigheter nok en gang skal bli satt til side?
Da verden stengte ned i mars 2020, hørte jeg mer på The Who enn på The W.H.O. Pete Townshends fengende fuzz-riff og Roger Daltreys episke vræl dundret ut av høyttalerne mine, til glede for alle naboer. Siden jeg har nok å gjøre for meg selv, plagde ikke nedstengingen meg i begynnelsen. Jeg spilte musikk og skrev, og møtte en gang i blant de vennene jeg har som heller ikke var overdrevent redde for basilusker. Men etter en stund forsto jeg at dette bar i feil retning. Først engasjerte jeg meg på nettet, men da 2 uker med nedstenging hadde blitt til 6 måneder gikk jeg ut i gatene.
Og jeg tror det var viktig det vi gjorde der. Vi i Norge, og millioner av andre i hele verden, sa i fra om at vi ikke aksepterte hvordan helse ble til kontroll, omsorg ble til gruppepress, og alt ledet til mer makt og mer penger for store globale organisasjoner og selskaper. Mens små bedrifter og vanlige mennesker slet seg gjennom dagene, ble tek-gigantene rikere, og legemiddelselskapene spekulerte i nød.
Nå kan låta «Won’t Get Fooled Again» enda en gang bli aktuell.
Media om ny variant og tiltak
Den nye virusvarianten BA.2.86 ble først påvist i Danmark, USA, Storbritannia, Israel og senest, i slutten av august, i Sør Afrika, Portugal, Canada og Sverige, samt i avløpsvann i Norge. Det er lite forskere vet om varianten, bortsett fra at den er veldig forskjellig fra de foregående. Trolig har den vært i sirkulasjon en stund, uten å bli oppdaget.
«Den nye varianten har fått navnet BA 2.86. Til forskjell fra «vanlige» varianter av koronaviruset, skiller denne seg ut ved at den har svært mange endringer i viruset,» melder sykepleien.no. Det er visstnok endringene i viruset, som gjør den interessant og som har gjort at media omtaler denne varianten nå.
Den nye varianten får noen forskere til å be folk om å bruke ansiktsmasker igjen, melder The Mirror.
Aftenposten skriver at det kan være på tide å finne frem korona-testene. Det er en ny og spesiell variant i omløp. Og den kan ha vært i sirkulasjon i ett år, uten at vi har lagt merke til den.
CBS News: «Vi vet ikke om den er mer smittsom, om den gjør folk sykere, eller i hvilken grad tidligere infeksjoner med Covid-19 eller vaksinasjon gir beskyttelse. … De gode nyhetene er at de sirkulerende formene for Covid-19 er dekket av en vaksine som blir tilgjengelig i midten av september.» Vaksinen er rettet mot virusvariantene XBB, men ekspertene mener den skal gi beskyttelse også mot BA.2.86.
Viruset som krever kontroll
Vil vi se mennesker falle om i gatene? Nei.
Vil vi se restriksjoner i bevegelsesfriheten, brudd på menneskerettigheter, og tøying og bøying av lover og regler? Ikke umulig.
Vil grunnen til at mennesker ikke faller om i gatene, være en konsekvens av de inngripende tiltakene og restriksjonene? Sannsynligvis ikke.
Professor Halvor Næss deler to påstander som han mener oppsummerer de viktigste erfaringene fra korona-krisen. Han mener at pandemien ville gått under radaren for de fleste hvis ikke myndighetene hadde håndtert den som de gjorde. Det var testregimet og medias fokus som gjorde folk oppmerksomme på at det var et luftveisvirus i omløp. Selv om viruset har en litt høyere dødelighet enn influensa, er det et luftveisvirus man er vant med, og de færreste kjenner noen som er døde av covid, etter Næss sine erfaringer. Dette mener han passer bra med Folkehelseinstituttets estimater.
De negative konsekvensene vi opplevde kom utelukkende fra myndighetenes håndtering. Konkurser, mangelfull skolegang og depresjoner var det ikke viruset som sto for. I 2020 visste man mindre, men retningslinjene for håndtering av luftveispandemier gikk ikke ut på å stenge ned, tvert i mot. Anbefalingene gikk ut på la samfunnet holdes i gang for å hindre skadene vi har sett i etterkant.
Professor Halvor Næss er ikke alene. Leger og helsepersonell prøvde under nedstengingen å melde i fra om at håndteringen ikke var i tråd med retningslinjene for håndteringen av pandemier. At kostnaden ved tiltakene kunne bli større enn nytten. Myndighetene påberopte seg å bruke føre-var-prinsippet, selv langt inn i pandemien, da mer kunnskap forelå. Så sto de også veien for å samle inn ny kunnskap. Og tiltakene hadde en stor kostnad.
Skal vi ta lærdom av de forrige rundene vi har vært gjennom, hvis det skulle komme en ny «bølge»? Vi kan jo la viruset være i fred, og se hvordan det går, samtidig som vi viser varsomhet rundt eldre og sårbare. Skal vi prøve denne «varianten» av tiltak denne gangen? Det ble foreslått i The Great Barrington Declaration som hundretusener av leger og helsepersonell har signert. Noe som ville vært en mildere og mer skånsom måte å takle viruset, både for økonomi og mennesker. Beskytte eldre og sårbare, mens resten av samfunnet holdes gående som normalt.
Med en lav dødsrate for den generelle befolkningen var de fleste døde allerede over gjennomsnittlig levealder. Ikke det at deres død ikke betyr noe! Men når samfunnet stenges ned, barn og unge ikke får gå på skole, små bedrifter går konkurs og mentale lidelser blomstrer, må vi spørre oss om det ikke finnes mer omsorgsfulle måter å takle et virusutbrudd. Barn og unge hadde for det meste milde eller ingen symptomer hvis de fikk korona. Er det verdt å stenge ned igjen for dette?
Myndighetene virker ikke bekymret når de omtaler viruset. Men vi kan jo se tilbake til nedstengingen i 2020, og tenke over hvordan ordlyden var. Det var ikke behov for omfattende testing, mente de, og vi skulle for all del ikke bruke ansiktsmasker. Gunhild Alvik Nyborg ble ledd av, da hun deltok på Debatten. At hun ville ha på seg munnbind under innspillingen ble sett på som hysterisk. Etter en stund fulgte nesten hele den norske befolkningen etter, og det var knapt et ansikt som ikke var tildekket når man beveget seg ute og handlet i butikker eller tok kollektivtrafikk. Det starter i det små. Etterhvert kan tiltakene bli verre og enda mer inngripende.
Vi vet hva som skal til hvis krav om testing, masker og isolasjon kommer enda en gang. Med kunnskapen som er samlet siden forrige gang, og vilje til å ikke la oss overtale, sier vi høflig nei takk til å delta i kollektivt massehysteri.
Og hvis du allikevel skulle bli fristet til å stikke en pinne opp i nesa, og putte et tøystykke foran munnen, lytt til denne:The Who – Won’t Get Fooled Again.
Hva kan det koste oss?
Hvis nedstenging skal bli noe som skjer årlig, og befolkningen går med på det, er det ikke lang vei til å godta et digitalt pass som inneholder våre helseopplysninger. Nå jobber WHO med koronasertifikatet igjen. De skal videreutvikle EUs «digital health certificate», og skaper igjen grunnlaget for et kontrollsystem, hvor diskrimineringen skjer som følge av helsestatus. Når sentralbankenes sentralbank jobber med en ny, digital valuta som kun skal eksistere på en skjerm, og ikke som fysiske kontanter, er det enkelt å se for seg at tjenestene etterhvert kan kobles sammen, sammen med andre typer tjenester. Den nye digitale valutaen kan programmeres på forhånd, så den bare kan brukes til visse kjøp og transaksjoner. Kanskje har pengene en utløpsdato og må brukes innen en bestemt frist.
Hvis disse tjenestene kobles sammen, kan man risikere å bli straffet for å ikke følge myndighetenes krav med for eksempel økonomiske sanksjoner. Det legges til rette for et kontrollsystem à la Kinas. Et sosialt kredittsystem hvor vi tjener poeng – eller mister dem – utifra hvor lydige vi er overfor myndighetene. Hvem bestemmer hva som er riktig eller galt? Hvem sitter med fasit på hva som er sant og usant?
Lenker
https://sykepleien.no/2023/08/ny-koronavariant-skaper-bekymring-vesentlig-forskjell
https://www.mirror.co.uk/news/uk-news/scientists-call-mask-up-again-30712694?utm_source=app
