oss 100 kroner!
Av John Ross, 31. august 2023
Opprinnelig publisert: Morning Star Online
I de siste fire årene, som dekker perioden med Covid-pandemien, har Kinas økonomi vokst to og en halv ganger så raskt som USA, 15 ganger så raskt som Frankrike, 23 ganger så raskt som Japan, 45 ganger så raskt som Tyskland, og 480 ganger så raskt som Storbritannia.
For å legge til: i mindre G7-land har Kina vokst fire ganger så raskt som Canada og 11 ganger så raskt som Italia.
Kinas bedre resultater enn avanserte kapitalistiske land er enda større per innbygger – et enda bedre mål på produktivitetsendringer og potensial for å øke levestandarden.
Kinas BNP per innbygger vokste tre ganger så raskt som USA, fem ganger så raskt som Italia, 44 ganger så raskt som Japan eller Frankrike, og 260 ganger så raskt som Storbritannia – mens BNP per innbygger falt i Tyskland og Canada.
Kinas bedre resultater enn kapitalistiske utviklingsland viser det samme mønsteret – Kinas årlige gjennomsnittsvekst på 4,4 prosent BNP per innbygger sammenlignet med 2,6 prosent i India, 1,3 prosent i Brasil eller 0,9 prosent i Sør-Afrika.
Det som er viktig med slik økonomisk vekst, er selvfølgelig ikke abstrakt statistikk, men dens betydning for vanlige menneskers virkelige liv.
Den internasjonale arbeidsorganisasjonens (ILO) data om reallønnsjustert lønn viser at frem til de siste tilgjengelige dataene – for de fleste land til 2022, og for India til 2021 – var Kinas årlige reallønnsvekst 4,7 prosent.
For Storbritannia var det 0,1 prosent, for USA var det 0,3 prosent, i Frankrike var det minus 0,4 prosent, i Tyskland minus 0,7 prosent og i India minus 1,3 prosent.
Gitt denne enorme økonomiske resultatene til Kina i forhold til kapitalistiske land, vil enhver rasjonell diskusjon som burde finne sted i vestlige mainstreammedier om den internasjonale økonomiske situasjonen være, «hvorfor overgår Kinas økonomi enormt USA og resten av det kapitalistiske Vesten?» Dessuten:
Hvilke lærdommer kan man trekke av Kinas sosialistiske økonomi som overgår Vesten så mye?
For venstresiden er problemet som må vurderes og offentliggjøres:
Hvorfor øker reallønningene 18 ganger så raskt i Kina som i USA, 44 ganger så raskt som i Storbritannia, mens i Frankrike, Tyskland eller India faller reallønnene?
Faktisk vil undertegnede hevde at det bør legges mye større vekt på det siste punktet. Den internasjonale venstresiden har begynt å absorbere at Kina har løftet mer enn 850 millioner mennesker utfra Verdensbankens definisjon på fattigdom på 40 år – den klart største fattigdomsbekjempelsen i menneskehetens historie.
Men den har ennå ikke tatt inn over seg hvor raskt ikke bare for de fattigste, men den gjennomsnittlige levestandarden øker i Kina – langt raskere enn i noe vestlig land.
Men selvfølgelig kan denne virkelige økonomiske situasjonen ikke diskuteres i mainstreammedia, fordi konklusjonene ville være for skadelige for det kapitalistiske Vesten.
I stedet utfolder det seg en type gal diskusjon, med amerikanske påstander om Kinas økonomi som blir stadig mer bisarre – man kan si forvirret – ettersom de blir mer og lenger ute av kontakt med virkeligheten.
President Joe Biden holdt for eksempel nylig en tale der han hevdet Kinas økonomiske vekst er «rundt 2 prosent», da den var 5,5 prosent i første halvår i år, og som allerede nevnt vokser Kinas økonomi to og en halv gang så raskt som USA
Biden hevdet på en bisarr måte at i Kina «er antallet mennesker som er i pensjonsalder større enn antallet personer i arbeidsfør alder» – helt usant og unøyaktig med et tall på mange hundre millioner mennesker.
Diskusjoner i amerikanske finansmedier nekter på samme måte å se virkelige fakta. Fordi jeg er økonom, slår jeg på Bloomberg TV hver morgen, etter de generelle nyhetene, for å få med meg de siste økonomiske dataene. Diskusjon der er som Alice Through the Looking Glass – boken der alt er omvendt sammenlignet med den virkelige verden.
Tilsynelatende, ifølge Bloombergs analyse, er Kinas årlige gjennomsnittlige vekst på 4,5 prosent per år de siste fire årene en økonomi i alvorlig krise, mens USAs 1,8 prosent angivelig er sterk vekst – for ikke å snakke om Storbritannias 0,1 prosent. Lignende retorikk, ute av all kontakt med den faktiske virkeligheten, gjennomsyrer Financial Times, The Economist eller Wall Street Journal.
Venstresiden er godt vant til slik amerikansk politisk løgn – den fullstendig falske påstanden om at nordvietnamesiske skip angrep amerikanske marinefartøyer 4. august 1964 i Tonkinbukta og dermed startet Vietnamkrigen, eller den like usanne påstanden om at Irak hadde våpen av masseødeleggelse for å rettferdiggjøre USAs invasjon, var klassiske eksempler.
I dag lyver USA systematisk om staten Kina og sin egen økonomi fordi det er avgjørende for USAs kapitalisme å hindre sine egne borgere, og nære allierte fra å forstå de virkelige økonomiske trendene.
Det er ytterligere bevis, hvis en var nødvendig, på sannheten at hvis den virkelige verden og en teori ikke sammenfaller, kan bare én av to ting gjøres. Den ene er å forlate teorien, den andre er å forlate den virkelige verden.
I dette tilfellet er teorien at USA, fordi det er kapitalistisk, bør utkonkurrere det sosialistiske Kina. Den virkelige verden er faktisk økonomisk ytelse – der Kina fortsetter å overgå USA og andre kapitalistiske land med en enorm margin.
USA er ute av stand til å forlate teorien sin og blir derfor tvunget til å forlate den virkelige verden – derav den demente fornektelsen av komparativ økonomisk ytelse som vi pekte på innledningsvis.
Mens venstresiden burde forvente løgner fra kapitalismen, er det ganske skammelig at noen deler av venstresiden gjentar slikt tull – tilsynelatende i troen på at hvis de legger inn noen få venstrefraser i en analyse hentet fra vestlig presse, utgjør dette «sosialistiske» kommentarer.
For eksempel kalte en artikkel i New Left Review’s Sidecar Kina en «zombieøkonomi.» En «zombie» når Kinas økonomi vokser hvor som helst mellom to og en halv ganger og 480 ganger så raskt som de store kapitalistiske økonomiene.
De virkelige dataene viser at virkeligheten er enkel. Kina har vokst langt ut av enhver vestlig kapitalistisk økonomi i mer enn 40 år. Det fortsetter landet å gjøre.
Resultatet i Kina er verdens desidert raskeste økning i levestandard – ikke bare for de fattigste, men for hele gjennomsnittsbefolkningen. Det er kjent som sosialismens praktiske fordel. Det er fakta. Vi vet hvorfor USA må finne på store løgner om det. Det er ingen begrunnelse for at deler av venstresiden gjengir dem.
Denne artikkelen er også publisert i Monthly Review med en bemerkning om at MR Online følger ikke nødvendigvis stiller seg bak alle synspunktene som formidles i artikler som republiseres på MR Online. Deres mål er å dele en rekke venstreperspektiver som de tror leserne våre vil finne interessante eller nyttige.
—Red.
Om John Ross
John Ross er seniorstipendiat ved Chongyang Institute for Financial Studies, Renmin University of China. Han var tidligere direktør for økonomisk politikk for borgermesteren i London.
