På tide å satse på norsk matkorn, og mer på urkorn

0
Speltkorn

Dette hadde både gjort oss mer sjølforsynt og forhåpentlig hjulpet mange med fordøyelsesbesvær, irritabel tarm og matintoleranse.

Av Romy Rohmann.

Vi skreiv på steigan.no 13. mars i år: Hva med et lavere gluteninnhold? Dersom den norske forbrukeren fikk høre at vi kunne vært kunne vært to ganger mer sjølforsynt hvis vi spiste brød og bakervarer som var noe mer «kompakte», ville vi da kunne endret forbrukernes ønsker?

Storbakerier som produserer brød til butikkene, tilsetter ofte i tillegg ekstra hvetegluten i mange brød. Selv i helt lyst bakverk som loff. Grove brød blir i utgangspunktet mer kompakte fordi grovt mel inneholder mindre gluten enn siktet mel, altså vanlig hvetemel.

Når butikkbrødene blir tilsatt gluten er det ofte fordi forbrukerne ønsker luftige og myke brød, hevdes det.

Urkorn er en samlebetegnelse på de eldste kornsortene av hvete, som i liten grad har vært utsatt for tilpasning til moderne produksjonsmetoder. Disse sortene inneholder ofte mer næringsstoffer og har svakere gluten enn de mer moderne kornsortene.

Hvert år produserer vi mellom 1,1 – 1,3 millioner tonn korn i Norge. I kornåret 2019/2020 var det totale matkornforbruket i Norge 269.984 tonn, av dette var 54 % norskprodusert. Ved å bruke mer av det norsk kornet og dyrke mer av det nordiske urkornet som er tilpassa vårt klima ville vi kunne øke sjølforsyninga på matkorn. Dette betyr sjølsagt at produksjonsmåter måtte endres noe, men det ville også gjøre oss mindre avhengig av import av sprøytemidler og kunstgjødsel, noe som heller ikke er en dum ide i disse tider.

Glutenfrie dagligvarer har steget dobbelt så mye som vanlige varer, skriver Dagsavisen 4. august. De skriver videre:

Siden 2019 har det vært en gjennomsnittlig prisvekst på 28 prosent på glutenfrie varer. Vanlige dagligvarer har steget med 13,9 prosent i den samme perioden.

Norsk Cøliakiforening er bekymret for utviklingen, skriver TV 2.

Vi vet fra før at glutenfrie matvarer er dyrere enn andre dagligvarer. Det er dyrt for alle, men det er klart at når prisstigningen for glutenfrie varer er så mye større enn på vanlige dagligvarer, er det grunn til bekymring, sier lederen i Norsk Cøliakiforening Oslo og Akershus, Anne Kjersti Toft.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at prisen på vanlige dagligvarer har steget med 13,9 prosent fra januar 2019 til februar 2023. Undersøkelser foreningen har gjort viser en gjennomsnittlig prisvekst på 28 prosent på glutenfrie alternativer i samme periode.

Nå er det ikke slik at folk med glutenallergi bare kan gå over til alternativer med mindre gluteninnhold, men kanskje en del av de med intoleranse og andre tarm- og mageutfordringer hadde opplevd en bedre hverdag dersom de hadde endret inntaket av kornsort.

27. juli skriver Nettavisen: Brød til 100 kroner stykket

Et godt speltbrød koster nå 90 kroner i butikken. Med den farten matprisene har oppover, er det bare et tidsspørsmål før brødprisen passerer 100 kroner.

Berit Nordstrand skreiv i april 2015 dette:

Stadig flere sliter med fordøyelsesbesvær, irritabel tarm og matintoleranse. Listen blir stadig lenger over matvarer folk styrer unna og stadig mer energi går med til å lage mat “uten”- uten melkeproteiner og fruktose, salisylater og fargestoffer, MSG og nitritt eller gluten. Sistnevnte er kanskje det allergenet som hyppigst byr opp til kamp. Hos noen utløser gluten alvorlig allergi i form av cøliaki. Hos andre, mildere reaksjoner i opptil dager etter matinntak. Forekomsten av cøliaki er firedoblet siden jeg var lita jente. Hva kan dette skyldes? Tåler det moderne mennesket ikke korn?

Joda, vi tåler korn, men ikke ødelagte sådan. Moderne kornsorter krysset i generasjoner for å få en “supergluten” og “superstivelse” så industribakte brød kan hever seg inn i himmelen. Når moderne mager i tillegg har en bakteriflora i ulage, som ikke greier å kappe opp gluten like effektivt lenger, samtidig som de drukner i glutenberikede brød, ja så skal det noe til å ikke ende opp med mage-tarmbesvær. Løsningen ligger for de langt fleste ikke i å spise glutenfritt, men å velge det som engang var korn.

Gamle hvetesorter, som enkorn, emmer og spelt, er svakere på gluten og rik på næring i forhold til den moderne hveten. Velger du økologiske kornslag, så får du enda flere byggeklosser per tygg. Det er fordi de hverken sprøytes eller serveres kunstgjødsel, så de må utvikle plantestoffer for å beskytte seg mot sykdom og trekke et rikholdig antall byggeklosser opp fra et naturlig gjødslet, levende jordsmonn for å vokse. Urkorn har også mindre stivelse enn moderne hvete, men kan likevel IKKE inntas dersom en har cøliaki.

https://beritnordstrand.no/artikler/urkorn-kan

Det finnes flere produsenter og foredlere av norsk Urkorn, i mitt nærmiljø vil jeg trekke fram disse – du finner sikkert noen rundt der du bor også.

KampanjeStøtt oss
Forrige artikkelDet hvite hus åpner for å blokkere sollyset
Neste artikkelGlenn Diesen på verdensarenaen