Niger: Frankrikes forbrytelser og deres fullmaktshær Al Qaida

0
Fransk soldat i Mali. Shutterstock
Av Juan Manuel Olarieta.

Frankrike er et kjernefysisk land. Høyest antall kjernekraftverk og høyest andel bruk av kjernekraft. Landet er totalt avhengig av urangruver. 20 Prosent av uranen importes fra Niger gjennom selskapet Areva, som ble omdøpt til Orano i 2018. Niger er en av de fremste uranprodusentene i verden nest etter Kasakhstan, Canada og Australia. Gruvene er i Arlit-ørkenen, på et tørt og støvete sted. Siden gruvene ble bygget i 1960 – har bølger av migranter ankommet og 117.000 mennesker har levd midt i ørkenen. I utkanten av Arlit jobber gule lastebiler døgnet runder og frakter grågrønn malm fra bunnen fra enorme 100 meter dype sjakter.

Men Niger er også et av de fattigste landene i verden. Mer enn 60 prosent av de 20 millioner innbyggerne overlever på mindre enn én dollar om dagen. I Arlit er det nabolag som er uten vann i tre uker i trekk. På skolene må elevene sitte på bakken eller studere i stråhytter. Om natta ligger store deler fra byen i mørke.

Niger kunnet har vært veldig rikt, men det er det slett ikke. Hvordan er det mulig? Det kalles nyo-kolonialisme. Niger blir plyndret mens Areva/Orano ble et av de største multinasjonale gruveselskapene i verden. Selskapet har en økonomi som er dobbelt så stor som hele økonomien i Niger. Selskapet har to gruver midt i ørkenen. Navnene deres endres i henhold til gruvene de utnytter. Slik som i Cominak, som Areva/Orano drev siden 1960-tallet til det ikke var noe mer igjen. Den ble stengt i 2021.

Areva/Orano har aldri betalt skatt for eksport av uran eller for materialer og utsyr som brukes i utvinningen. Den betalte bare 5,5 prosent for det uranet som produseres, og ingen i Niger visste med sikkerhet hvor mye uran som ble produsert. Areva/Oranos skattefritak koster Niger mellom €23 millioner og €30 millioner i året. Nigers skatteinntekter er de laveste i Vest-Afrika. Det er et land som lever av internasjonal tigging. «Hjelpen» representerer nesten 40 prosent av det offentlige budsjettet og kommer fra… Frankrike, selvfølgelig. De siste årene har demonstrasjoner mot Areva/Orano i Niamey vært nærmest dagligdags, og arbeids- og sosialkrav har blitt en politisk kamp mot imperialismen.

De mest lojale vasallene

Den tidligere presidenten i Niger, Mahamadu Issufu, var ansatt i Areva/Orano. Han drev ingeniørarbeid i Frankrike, før han møtte François Hollande. De to pleide å sitte sammen på møter i Den sosialistiske internasjonalen. Mellom 1985 og 1992 var Issufu formann for Areva/Orano-gruvene. Siden han forlot gruvene, gjorde franskmennene ham til statsminister og deretter til president og han gjorde det som ble forventet av ham. Mellom 1993 og 2021 var han en trofast vasall.

Da Issufu ble president i 2011, hadde NATO invadert Libya, Gaddafi hadde blitt myrdet og jihadistene tok over Sahel, inkludert gruvene i Arlit-ørkenen. Samtidig hadde ikke Niger i fem flate cent, ikke en gang til å betale vakter for gruven. Kort sagt, inntil helt nylig var det ikke noe annet i Niger enn Areva/Orano, altså fransk nykolonialisme. Finansminister Hassumi Massaoudu hadde også vært ansatt i gruveselskapet. Franskmennene opprettholdt et monopol på uranutvinning i Niger før 2006 fra Niamey-regjeringen vedtok og ny gruvelov. Det franske monopolet falt og en ny åpen dør-politikk ble iverksatt. I fjor var det 31 autorisasjoner til å søke etter uran og 11 konsesjoner for å utvinne mineralet som var tildelt selskaper fra forskjellige land.

«Uraniumgate»

Franske medier framhevet alltid kampen mot korrupsjon som angivelig ble utført av tidligere president Issufu, deres mann i Niamey. Men i 2017 avdekket den nigerske pressen noe ganske annet, som ble kalt «uraniumgate». Det viser til de bestikkelsene Issufu hadde mottatt fra Areva/Orano siden han kom til makta i 2011.

Det multinasjonale selskapet måtte i første omgang skifte navn etter avsløring av korrupsjon som involverte bankfolk, frontfigurer, jihadister, andre land og pengestrømmer som har flytt over det hele. Selvfølgelig var Areva/Orano hovedaktøren, sammen med det nigerske offentlige selskapet Sopamin (Société Patrimoniale des Mines du Niger).

Gruveselskapets forklaring er at det hadde spekulert i prisene på uran i det internasjonale markedet. De kjøpte og solgte for å dra fordel av prisdifferanser og overført en del av profitten til Sopamin. Dette var korttidskontrakter som ga høy fortjenste i bytte mot ingenting. Selvfølgelig mangler det fransk selskapets versjon et viktig moment: Akkurat som med Lafarge i Syria, som vi allerede har berørt i flere artikler. 

Gruveselskapets forklaring er at de spekulerte i prisen på uran i det internasjonale markedet.

Areva/Orano finansierte også Al-Qaida med uranavtaler på det internasjonale markedet

I september 2010 kidnappet Al-Qaeda in the Islamic Maghreb (AQIM) 7 arbeidere fra Areva/Orano og Sogea Satom-gruvene i Arlit. I februar året etter betalte en fransk spionoberst (DGSE, Generaldirektoratet for ekstern sikkerhet), Jean-Marc Gadoullet, gjennom sitt private selskap OPOS (Operations and Special Organizations), en første del av løsepengene på omtrent 13,5 millioner euro som han hatt fått av Areva/Orano og oppnådde løslatelse av tre av gislene. For å frigjøre de andre, henvendte den forrige franske presidenten Sarkozy seg til sin hitman Issufu, som tok sin andel av virksomheten.

Det multinasjonale selskapets tap ble dekket av spekulative uranoperasjoner på det internasjonale markedet og reforhandling av kontrakter for utbygging av gruver for Issufu-regjeringa. Jihadistene samlet inn 17,6 millioner dollar og med koden T3 på dokumentene ble penger overført til Issufu som profiterte personlig på kidnappingene. Han skulle hatt et kickback på 2,6 millioner dollar, samlet inn i en Dubai-basert bank. Men han var ikke den eneste, og ikke en gang den viktigste, fordi Frankrikes mål var å bringe Al-Qaida til Niger og til alle de afrikanske Sahel-landene , hvor de etablerte seg mange år seinere. Issufu kjempet ikke mer mot korrupsjon enn Frankrike kjempet mot jihadisme.

Frankrike aktiviserer sine jihadistiske nettverk for å isolere Nigers nye regjering

Frankrikes hemmelige tjenester i Sahel har aktivert jihadistgrupper for å destabilisere den nye regjeringa i Niger. Medlemmer av Al Qaida og det islamske kalifatet angrepet tropper fra Mali som var på vei mot grensa til Niger for å avverge militær invasjon.

Jihadistene har mottatt ordre om å øke terroraksjonene for å få folk til å tro at en tilbaketrekning av franske militære styrker fra regionen vil være synonymt med en gjenoppblomstring av voldelig ekstremisme og vil utgjøre en trussel mot befolkningen i Sahel.

Samarbeidet mellom DGSE, den franske spionasjen i utlandet og jihadistgrupper i Sahel har vært tydelig siden Macron beordret sin propagandakanal Frankrike 24 til å fortsatt sine sendinger med jihadistisk propaganda. Frankrike ønsker å en tilstand av ustabilitet for å rettferdiggjøre sin militære tilstedeværelse og opprettholde plyndringen av råvarer, slik kona til den tidligere presidenten i Tsjad, Idriss Deby, nylig tilsto. ECOWAS en organisasjon som er skapt av Frankrike, er i fare for å bli oppløst i kjølvannet av den nye antikoloniale frigjøringsbevegelsen som har oppstått i Afrika. Landene på det afrikanske kontinentet ønsker økonomisk utvikling til det trenger de politisk uavhengighet, for å fjerne alle bånd som binder det til sine gamle europeiske metropoliser.

Frankrike har støttet jihadistnettverkene i Nord-Afrika som politiske instrumenter for å legge press på landenes myndigheter, og nå anser de franske sikkerhetsstyrkene at tida er inne for å aktivere dem igjen.


Originalens tittel:

Francia financió a Al-Qaeda en el Sahel con el uranio de Níger 


Les også:

Malis statsminister anklager Frankrike for å trene terrorister

Burkina Faso har avsluttet militæravtalen med Frankrike

Mali forkaster forsvarsavtalen med Frankrike

KampanjeStøtt oss
Forrige artikkelNorsk energipolitikk – alt skal snus på hodet
Neste artikkel«Lockdown er en bilulykke i langsom kino for unge menneskers hjerner»
Skribent er en betegnelse vi bruker i databasen på alle som ikke er registrert der som forfattere. I de aller fleste tilfelle vil du finne forfatterens navn i artikkelen.