oss 100 kroner!
Burkina Fasos regjeringstalsmann sier at landet ønsker å forsvare seg og Frankrike har én måned på seg til å trekke ut tropper. Dette skriver Al Jazeera.
Burkina Faso har bestemt seg for å avslutte en militæravtale som tillot franske tropper å kjempe mot væpnede grupper i landet, har regjeringen sagt.
Burkinabeske myndigheter vil at Frankrike skal trekke sine tropper ut av landet innen en måned, sa regjeringens talsmann Rimtalba Jean Emmanuel Ouedraogo mandag.
Væpnede grupper knyttet til al-Qaida og ISIL har overtatt store deler av Burkina Faso og fordrevet millioner av mennesker i den bredere Sahel-regionen, like sør for Sahara.
Det vestafrikanske landets nasjonale TV-stasjon rapporterte lørdag at regjeringen hadde suspendert 2018-militæravtalen med Frankrike, selv om den fortsatt ønsket støtte i form av utstyr.
Frankrikes president Emmanuel Macron sa søndag at han venter på avklaringer fra Burkina Fasos overgangspresident Ibrahim Traore om avgjørelsen.
Frankrike har utplassert rundt 400 spesialsoldater i Burkina Faso.
Burkina Faso, i likhet med sin nabo Mali, ser ut til å vende seg stadig mer mot Russland som partner.
«Russland er et rimelig valg i denne dynamikken,» sa burkinabe statsminister Apollinaire Kyelem de Tambela forrige uke etter samtaler med den russiske ambassadøren og et besøk i Moskva i desember 2022.
Hvis franske styrker skulle trekke seg ut av Burkina Faso, kan Paris forsøke å omplassere til nabolandet Niger, hvor nesten 2000 av soldatene allerede er stasjonert.
Niger sliter med to opprør og prøver å øke antallet væpnede styrker.
Frankrike og USA har begge viktige militærbaser i det enorme landet, mens Tyskland har en logistikkbase der.
Jihadistenes terrorkrig
Jihadi-vold knyttet til al-Qaida og den islamske staten har overkjørt Burkina Faso, drept tusenvis og fordrevet nesten 2 millioner mennesker i den vestafrikanske nasjonen, skriver abcnews. Påfølgende regjeringer har mislykkes i å stoppe kampene, noe som har forårsaket utbredt misnøye og utløst to militærkupp i 2022.
Vest-afrikanske ledere kritiserer Frankrike for å samarbeide med terroristene. Malis statsminister anklager Frankrike for å trene terrorister.
Frankrike står bak forberedelsene til terrorgrupper som opererer i Mali. Regjeringa i Bamako (hovedstaden i Mali) har bevis for det, sa statsminister for overgangsregjeringa i Mali Shogel Kokalla Maiga i et intervju med RIA Novosti.
«De terroristene som er til stede i Mali kom fra Libya. Og hvem ødela staten Libya ? Det samme Frankrike med allierte. Da den maliske staten samarbeidet med Frankrike om intervensjonen i Mali for å bekjempe terrorisme, ba vi om hjelp med etterretning og luftstøtte. Ingen snakket om å sende militære på bakken. Frankrike respekterte denne traktaten i Kona, Gao, Timbuktu. Da de nærmet seg Kidal, forbød de det maliske militæret å gå inn der, sa han.
Ifølge statsministeren opprettet franske tropper en enklave i Kidal og overleverte den til en bevegelse dannet av representanter for Ansar al-Din, som samarbeider med Al-Qaida og er anerkjent som en internasjonal terrororganisasjon.
Hvordan Frankrike underutvikler Afrika
Etter avviklinga av det franske koloniveldet i Vest-Afrika skulle Frankrike liksom bistå landene med å utvikle sin økonomi, produksjon og samfunnsliv. Men resultatet er blitt nykolonialisme og et system for permanent underutvikling, skrev Anis Chowdhury og Jomo Kwame Sundaram 30. august 2022 i IPS News.
Avkolonisering?
Koloniale monetære ordninger før andre verdenskrig ble konsolidert inn i franc-sonen Colonies Françaises d’Afrique (CFA) opprettet 26. desember 1945. Avkolonisering ble uunngåelig etter Frankrikes nederlag ved Dien Bien Phu i 1954 og tilbaketrekning fra Algerie mindre enn et tiår senere.
Frankrike insisterte på at avkolonisering må innebære «gjensidig avhengighet» – antagelig asymmetrisk, i stedet for mellom likeverdige – ikke ekte «suverenitet». For at kolonier skulle få «uavhengighet», krevde Frankrike medlemskap i Communauté Française d’Afrique (fortsatt CFA) – opprettet i 1958, og erstattet kolonier med Communauté.
CFA-land er nå i to valutaunioner. Benin, Burkina Faso, Elfenbenskysten, Guinea-Bissau, Mali, Niger, Senegal og Togo tilhører UEMOA, det franske akronymet for den vestafrikanske økonomiske og monetære union.
Dens motstykke CEMAC er det økonomiske og monetære fellesskapet i Sentral-Afrika, som omfatter Kamerun, Den sentralafrikanske republikk, Republikken Kongo, Gabon, Ekvatorial-Guinea og Tsjad.
Både UEMOA og CEMAC bruker CFA-franc (FCFA). Den tidligere spanske kolonien, Ekvatorial-Guinea, ble med i 1985, en av to ikke-franske kolonier. I 1997 var den tidligere portugisiske kolonien Guinea-Bissau den siste som ble med.
Slike krav har sikret Frankrikes fortsatte utnyttelse. Elleve av de 14 tidligere franske vest- og sentralafrikanske koloniene forblir de minst utviklede land (LDC), på bunnen av UNDPs Human Development Index (HDI).
Franske afrikanske kolonier
Guinea var den første som forlot CFA i 1960. Før andre guineere sa president Sékou Touré til president Charles de Gaulle: «Vi foretrekker fattigdom i frihet fremfor rikdom i slaveri».
Guinea sto snart overfor franske destabiliseringforsøk. Forfalskede sedler ble trykket og sirkulert for bruk i Guinea – med forutsigbare konsekvenser. Denne massive svindelen dro den guineanske økonomien ned.
Frankrike trakk tilbake mer enn 4000 embetsmenn, dommere, lærere, leger og teknikere, og ba dem sabotere alt som ble etterlatt: «un divorce sans pension alimentaire» – en skilsmisse uten underholdsbidrag.
Den tidligere franske etteretningstjenesten (SDECE) -sjef Maurice Robert erkjente senere, «Frankrike startet en serie væpnede operasjoner med lokale leiesoldater med sikte på å utvikle et klima av usikkerhet og om mulig styrte Sékou Touré».
I 1962 advarte den franske statsministeren Georges Pompidou afrikanske kolonier som vurderte å forlate franc-sonen: «La oss la opplevelsen av Sékou Touré få sette seg. Mange afrikanere begynner å føle at guineansk politikk er suicidal og i strid med interessene til hele Afrika.»
Togos uavhengighetsleder, president Sylvanus Olympio, ble myrdet foran den amerikanske ambassaden 13. januar 1963. Dette skjedde en måned etter at han etablerte en sentralbank som utstedte den togolesiske francen som lovlig betalingsmiddel. Selvfølgelig forble Togo i CFA.
Mali forlot CFA i 1962, og erstattet FCFA med den maliske francen. Men et kupp i 1968 fjernet den første presidenten, den radikale uavhengighetslederen Modibo Keita. Ikke overraskende ble Mali senere med i CFA igjen i 1984.
