Niger er det fjerde landet i Sahel som opplever et anti-vestlig kupp

0
Demonstrasjon for militærjuntaen og mot Frankrike i Niger.

Vijay Prashad and Kambale Musavuli

Klokka 03.00 den 26. juli 2023 arresterte presidentgarden president Mohamed Bazoum i Niamey, hovedstaden i Niger. Tropper som ble ledet av brigadegeneral Abdourahmane Tchiani stengte landets grenser og erklærte portforbud. Kuppet ble umiddelbart fordømt av Det økonomiske fellesskapet av vestafrikanske stater, av Den afrikanske union og av EU. Både Frankrike og USA – som har militærbaser i Niger – sa at de fulgte nøye med på situasjonen. En strid mellom hæren – som hevdet å være pro-Bazoum – og presidentgarden truet hovedstaden, men flatet snart ut. Den 27. juli ga general Abdou Sidikou Issa fra hæren ut en uttalelse sa at han ville akseptere situasjonen for å «unngå en dødelig konfrontasjon mellom de forskjellige styrkene som … kan forårsake et blodbad.» Brigadegeneral Tchiani gikk ut på TV 28. juli for å kunngjøre at han var den nye presidenten for det nasjonale sikkerhetsrådet Conseil National pour la Sauvegarde de la Patrie eller CNSP.

Kuppet i Niger følger lignende kupp i Mali (august 2020 og mai 2021) og Burkina Faso (januar 2022 og september 2022), og Guinea (september 2021). Hvert av disse kuppene ble ledet av militæroffiserer som er skarpe motstandere av tilstedeværelsen til franske og amerikanske tropper og av de permanente økonomiske krisene som blir påført landene deres. Denne regionen i Afrika – Sahel – har møtt en kaskade av kriser: uttørkingen av landet på grunn av klimakatastrofen, fremveksten av islamsk militans på grunn av NATO-krigen i 2011 i Libya, økningen i smuglernettverk for å trafikkere våpen, mennesker og narkotika gjennom ørkenen, plyndring av naturressurser – inkludert uran og gull – fra vestlige selskaper som rett og slett ikke har betalt tilstrekkelig for disse rikdommene, og forankring av vestlige militære styrker gjennom bygging av baser og drift av disse hærene ustraffet.

To dager etter kuppet kunngjorde CNSP navnene på de 10 offiserene som leder CNSP. De kommer fra hele spekteret av de væpnede styrkene, fra hæren (general Mohamed Toumba) til luftforsvaret (oberst major Amadou Abouramane) til det nasjonale politiet (nestleder Assahaba Ebankawel). Det er nå klart at et av de mest innflytelsesrike medlemmene av CNSP er general Salifou Mody, tidligere stabssjef for militæret og leder i Det øverste råd for gjenoppretting av demokrati, som ledet kuppet i februar 2010 mot president Mamadou Tandja og som styrte Niger inntil Bazoums forgjenger Mahamadou Issoufou vant presidentvalget i 2011. Det var under Issoufous tid i embetet at USAs regjering bygde verdens største dronebase i Agadez og at de franske spesialstyrkene bygde en garnison i byen Irlit på vegne av urangruveselskapet Orano (tidligere en del av Areva).

Det er viktig å merke seg at general Salifou Mody blir oppfattet som et innflytelsesrikt medlem av CNSP gitt hans innflytelse i hæren og hans internasjonale kontakter. Den 28. februar 2023 møtte Mody USAs formann for Joint Chiefs of Staff general Mark Milley under den afrikanske forsvarssjefskonferansen i Roma for å diskutere «regional stabilitet, inkludert kontraterrorsamarbeid og den fortsatte kampen mot voldelig ekstremisme i regionen.» Den 9. mars besøkte Mody Mali for å møte oberst Assimi Goïta og stabssjefen for den maliske hærens general Oumar Diarra for å styrke militært samarbeid mellom Niger og Mali. Noen dager senere den 16. mars besøkte USAs utenriksminister Antony Blinken Niger for å møte Bazoum. I det mange i Niger oppfattet som en smøring av Mody, ble han 1. juni utnevnt til Nigers ambassadør i De forente arabiske emirater. Mody, sies det i Niamey, er stemmen i øret til brigadegeneral Tchiani, det titulære statsoverhodet.

Korrupsjon og Vesten

En svært informert kilde i Niger forteller oss at grunnen til at militæret rykket ut mot Bazoum er at «han er korrupt, en brikke for Frankrike. Nigerianerne var lei av ham og gjengen hans. De er i ferd med å arrestere medlemmene av det avsatte systemet, som hadde underslått offentlige midler, hvorav mange har søkt tilflukt i utenlandske ambassader.» Spørsmålet om korrupsjon henger over Niger, et land med en av verdens mest lukrative uranforekomster. «Korrupsjonen» som det snakkes om i Niger handler ikke om småbestikkelser fra myndighetspersoner, men om en hel struktur – utviklet under fransk kolonistyre – som hindrer Niger i å etablere suverenitet over sine råvarer og over landets utvikling.

I hjertet av «korrupsjonen» er det såkalte «joint venture» mellom Niger og Frankrike kalt Société des mines de l’Aïr (Somaïr), som eier og driver uranindustrien i landet. Påfallende nok er 85 prosent av Somaïr eid av Frankrikes atomenergikommisjon og to franske selskaper, mens bare 15 prosent eies av Nigers regjering. Niger produserer over 5 prosent av verdens uran, men uranet er av meget høy kvalitet. Halvparten av Nigers eksportinntekter kommer fra salg av uran, olje og gull. En av tre lyspærer i Frankrike drives av uran fra Niger, samtidig som 42 prosent av det afrikanske landets befolkning levde under fattigdomsgrensa. Folket i Niger har sett rikdommen deres gli mellom fingrene deres i flere tiår. Som et tegn på regjeringens svakhet, har Niger i løpet av det siste tiåret tapt over 906 millioner dollar i bare 10 voldgiftssaker anlagt av multinasjonale selskaper for International Centre for Settlement of Investment Disputes og International Chamber of Commerce.

Frankrike sluttet å bruke francen i 2002 da det gikk over til eurosystemet. Men fjorten tidligere franske kolonier fortsatte å bruke Communauté Financiére Africaine (CFA), som gir enorme fordeler til Frankrike (50 prosent av reservene til disse landene må holdes i det franske statskassen og Frankrikes devalueringer av CFA – som i 1994 – har katastrofale konsekvenser for landene som bruker det). I 2015 sa Tsjads president Idriss Déby Itno at CFA «trekker afrikanske økonomier ned» og at «tiden var kommet for å kutte snoren som hindrer Afrika i å utvikle seg». Praten nå på tvers av Sahel er ikke bare for fjerning av franske tropper – slik det har funnet sted i Burkina Faso og i Mali, men av et brudd med det franske økonomiske grepet om regionen.

Den nye alliansen

På toppmøtet mellom Russland og Afrika i juli 2023 bar Burkina Fasos leder, president Ibrahim Traoré en rød beret som gjenspeilet uniformen til den myrdede sosialistiske lederen i landet hans, Thomas Sankara. Traoré reagerte sterkt på fordømmelsen av militærkuppene i Sahel, inkludert på et nylig besøk i landet hans av en delegasjon fra Den Afrikanske Union. «En slave som ikke gjør opprør, fortjener ikke medlidenhet,» sa han .

Den afrikanske union må slutte å fordømme afrikanere som bestemmer seg for å kjempe mot sine egne vestlige marionettregimer.

I februar var Burkina Faso vertskap for et møte som inkluderte regjeringene i Mali og Guinea. På agendaen er opprettelsen av en ny føderasjon av disse statene. Det er sannsynlig at Niger vil bli invitert inn i disse samtalene.

Medlemslandene i ECOWAS

Opprinnelig publisert:

Independent Media Institute – Globetrotter


Les: Burkina Faso har avsluttet militæravtalen med Frankrike

Hvordan Frankrike underutvikler Afrika

Den nye retningen til fransk imperialisme i Afrika

Og fra 2015: Frankrike fortsetter å plyndre Afrika

Forrige artikkelPolen sender i all hast tropper til grensen, hevder hviterussiske helikoptre krenket luftrommet
Neste artikkelHvordan Ron DeSantis setter Israel først og angriper ytringsfriheten til amerikanske borgere 
Vijay Prashad
Vijay Prashad er en indisk marxistisk historiker og kommentator. Han er administrerende direktør for Tricontinental: Institute for Social Research, sjefredaktør for LeftWord Books, og en senior ikke-resident stipendiat ved Chongyang Institute for Financial Studies, Renmin University of China.