oss 100 kroner!
Regjeringa i USA mener dette bryter med handelsavtalen.
Av Romy Rohmann.
Skal Mexico sjøl kunne bestemme om de vil forby import av genmodifisert mais? Det foregår en viktig kamp mellom amerikansk agro-industri/bioteknologiselskaper og Mexico. Denne kampen er en eksistensiell kamp for Mexico, da mais er hjørnesteinen ikke bare i maten og kostholdet, men også kulturen.
US Trade Representatives Office hevder at Mexicos restriksjoner på import av GM-mais ikke bare er uvitenskapelig, men også undergraver markedsadgangen Mexicos regjering har blitt enige om å gi i handelsavtalen USMCA.
Årsaken til konflikten er et dekret vedtatt av Mexicos regjering som vil forby bruk av genetisk modifisert (GM) gul mais til menneskelig bruk. De oppgir som grunner at de vil beskytte befolkningens helse, miljøet og Mexicos genetiske mangfold av mais.
Mexico er opprinnelsesstedet til mais så vel som de har verdens rikeste lager av maisvarianter. Men landet er også den nest største kjøperen av USA-dyrket GM gul mais, som nesten utelukkende brukes til dyrefôr. Dette er i stor grad takket være NAFTA, som tidligere har eliminerte den meksikanske regjeringens beskyttelsesmekanismer meksikanske bønder hadde, og samtidig ga amerikanske subsidier for dyrking av mais til amerikanske bønder.
Det har vært en lang, juridisk kamp som har pågått siden minst 2002, da det ble funnet transgene egenskaper i maisvarianter i den sørøstlige delstaten Oaxaca.
Dette har vært beskrevet i ei bok av Timothy A Wise, seniorforsker ved Tufts Universitys Global Development and Environment Institute og seniorrådgiver ved Institute for Agriculture and Trade Policy (IATP): Eating Tomorrow. Sjøl om det har vært et forbud mot planting av transgen har dette spredd seg. Verdens største GM-frøselskap har forsøkt å få offisiell godkjenning for eksperimentell og kommersiell planting av GM-avlinger, inkludert mais, i meksikansk jord. I 2005 fikk de endelig det de ønsket da Vicente Fox-regjeringen opphevet et syvårig moratorium for dyrking av GM-avlinger i Mexico. For første gang noensinne kunne GM-mais plantes i landet, men bare i områder som ikke ble ansett som «opprinnelsessentre for mais».
Denne bestemmelsen ville senere bli sentral når ny vitenskapelig forskning avslørte at mer eller mindre hele Mexico, inkludert åkrene øremerket for GM-avlingsforsøk i de nordlige grenselandene, var opprinnelsessentre for mais.
Mais er hjørnesteinen ikke bare i Mexicos mat og kosthold, men også kulturen. I 2007 dukket det opp en sosial massebevegelse som samlet mer enn 300 bondeorganisasjoner, miljøvernere, menneskerettighetsforkjempere, små og mellomstore produsenter, forbrukere, akademikere, kvinnegrupper og kokker. De samlet seg under ett samlende slagord: «Sin maíz, no hay país» (uten mais er det ikke noe land). Oppdraget deres var (og er fortsatt) å bevare Mexicos innfødte maisvarianter samt å avverge lovgivning som ville anvende brutalt rigide intellektuelle opphavsrettslover til avlingsfrøene de er i stand til å dyrke.
I 2013 anla et kollektiv på 53 forskere og 22 borgerrettighetsorganisasjoner og frivillige organisasjoner sak mot GMO-gigantene, og de vant fram. I september samme år utstedte dommer Jaime Eduardo Verdugo et føre-var-påbud om alle ytterligere tillatelser av GM-avlinger, med henvisning til «risikoen for overhengende skade på miljøet». Kort tid etter suspenderte en annen modig dommer, Marroquín Zaleta, tildelingen av lisenser for GMO-feltforsøk som ble søkt av Monsanto, Syngenta, Dow, Pionner-Dupont og Mexicos SEMARNAT (Environment and Natural Resources Ministry).
I forsvaret av sin kjennelse siterte dommeren Zaleta de potensielle risikoene for miljøet som GMO-mais utgjør. Hvis bioteknologiindustrien fikk sin vilje, hevdet han, ville mer enn 7000 år med urfolks maisdyrking i Mexico være truet, med landets 60 varianter av mais direkte truet av krysspollinering fra transgene tråder. Monsantos svar var like raskt som det var brutalt: ikke bare appellerte den og dens lakeier i den meksikanske regjeringen Zaletas kjennelse, den krevde også at han ble fjernet fra benken med den begrunnelse at han allerede hadde sagt sin mening om saken før straffutmålingen.
Nick Corbishley skriver om dette i en artikkel på nettstedet Nakedcapitalism den 22. august.
Han skriver at presidenten i Mexico, Andrés Manuel López Obrador (aka AMLO) er den første meksikanske presidenten på lenge som har prioritert Mexicos matsuverenitet. «Vi kjøper over 14 millioner tonn mais. Dette er en selvmotsigelse, et avvik. Mais kommer opprinnelig fra Mexico og det viser seg nå at Mexico er en av de største importørene av mais i verden. Dette kan ikke fortsette.»
Torsdag den 17. august kunngjorde den amerikanske regjeringen at de formelt ber om et tvisteløsningspanel i sin pågående konfrontasjon med Mexico om handelen med genmodifisert mais.
Dersom Mexico vinner fram med dette vil det få konsekvenser for USAs maiseksport.
En annen stor importør av mais fra USA er Kina, de prøver også å avvenne seg fra amerikansk mais, dels ved å kjøpe fra andre store leverandører, som Brasil og Argentina, men også ved å utvide sin egen dyrking av gul mais.
Et annet land er Colombia som i disse dagen reforhandler sin frihandelsavtale med USA, et av de viktigste områdene de skal forhandle om er landbruksvarer, og da mais. Billig genmodifisert mais fra Amerikanske bønder som mottar subsidier gjør det nesten umulig for colombianske bønder å konkurrere.
Den endelige kjennelsen fra tvistepanelet vil ikke bli kjent før i mars eller april neste år.
Mexicos regjering er overbevist om at den kan vinne fram i denne saken.
