oss 100 kroner!
I denne artikkelen presenterer Jon Nordmo tankegangen til en av de fremste utenriksekspertene i Russland, nemlig Sergey Karaganov, som har vært sikkerhetsrådgiver både for Boris Jeltsin og Vladimir Putin. Karaganov er nå pensjonist, men har fortsatt stor innflytelse. Derfor er det urovekkende at en mann som ham går inn for å bruke atombomben. Også i vest er det dem som snakker stadig lettere om at bruk av atomvåpen er en mulighet. Dette understreker våre advarsler om at denne krigen kan komme til å ende i en kjernefysisk konflikt, hvis man ikke får til en fredsløsning. Nordmo peker på at Putins fremste nåværende sikkerhetsrådgivere er uenig med Karaganov, og at det er en stor offentlig debatt om dette i Russland. – Red.
Et skritt nærmere atomkrig?
Av Jon Nordmo.
Sergey Karaganov er ingen hvem som helst, selv om vi i vesten ikke har hørt om han. Han var øverste sikkerhetsrådgiver for Boris Jeltsin og har også vært det for Vladimir Putin. Han har også vært leder for russisk Council on Foreign and Defence Policy der han nå er ærespresident. Dette er et organ som former og formulerer russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk.
Han har skrevet en artikkel hvor han analyser Russlands stilling i forbindelse med Ukrainakrigen og fremsetter også noen skremmende perspektiver på hvordan krigen bør løses.
Han analyserer situasjonen slik:
- NATO vil aldri slutte med å bevæpne og trene Ukrainske soldater. Dette fordi NATOs mål (ikke offentlig men egentlig) med krigen er å svekke Russland – militært og økonomisk. Dette er nødvendig i og med at den kommende storkonflikten mellom NATO og deres allierte og resten av verden, handler om å bevare «Vestens» hegemoni. Som nå har vart i ca. 500 år. Dvs. «Vesten» vil forsvare sine muligheter til å bruke resten av verden og deres ressurser til å berike seg selv. Og til å bestemme hvordan reglene omkring dette kommer til å være.
Han mener at Russland og Kina står i veien for dette. Derfor er det nødvendig å rydde dem av veien. Først Russland og deretter Kina.
Krigen i Ukraina kommer derfor ikke til å stanse. Uansett. Russland skal blø.
- Utfra denne analysen så mener han at Russland kan se for seg 3 ulike scenarioer for hvordan krigen i Ukraina vil utvikle seg. Alle like umulige, sett med russiske øyne.
- Det første scenarioet er at Russland nøyer seg med å frigjøre de 4 provinsene som har valgt å bli en del av Russland.
Deretter opprette solide forsvarslinjer på deres lange grense mot Ukraina.
Han mener at dette ikke duger, fordi det vil fortsatt innebære at NATO vil væpne det som da er igjen av Ukraina til tennene. Med alle slags langtrekkende våpen. (Det gjør de allerede) Disse våpnene vil så bli brukt til å angripe Russland med jevne mellomrom. Ikke nødvendigvis militære mål. Hensikten er ikke å gjenerobre de provinsene som har blitt en del av Russland. Det er umulig. Styrkeforholdet er massivt i russisk favør. Hensikten er å fortsatt tvinge Russland til å bruke enorme ressurser, økonomisk og mannskapsmessig, til å forsvare seg mot disse langtrekkende våpnene.
Dessuten vil den 1400 km lange grensen bli veldig vanskelig å forsvare. Det vil bety at godt bevæpnede ukrainske kommandostyrker vil, forholdsvis enkelt, kunne ta seg inn i Russland og angripe sivile og militære mål.
- Den andre muligheten for Russland er å erobre nye områder helt frem til Dnepr elven og så la den bli grensen mellom Russland og Ukraina. Da vil stort sett hele den russisk talende delen av befolkningen i Ukraina havne i Russland. Det vil også da bli nødvendig å ta den gamle russiske havnebyen Odessa slik at hele kystlinjen til Svartehavet blir russisk.
Det ville gjøre det enklere å forsvare seg i og med at Ukrainske kommandostyrker vil måtte krysse elven, som egentlig er ganske stor og bred. Det vil også bety at Ukrainas langtrekkende raketter vil bli plassert enda lengere unna Russland. Men det løser ikke problemet, mener han. NATOs mål om ødeleggelse av Russland ville fortsatt gjelde, og derfor vil de fortsatt bevæpne Ukraina med alle mulig våpen som kan brukes til å destabilisere Russland. De vil kunne avfyres fra rest Ukraina og treffe mål langt inne i Russland. Så vil Russland gjengjelde, men gjengjeldelsen vil ramme Ukraina og ikke NATO-landene, så det betyr egentlig ikke så mye. Nye våpen vil bli sendt og Russland vil igjen måtte bruke mange ressurser på å forsvare seg.
- Det tredje er at Russland tar hele Ukraina.
Det vil kreve enorme omkostninger i penger og soldater. Dessuten ville Russland da stå som erobrer og ikke frigjører av et meget stort landområde. Store deler av befolkningen vil oppfatte dem som okkupanter. De ville være fiendtlig innstilte. Grunnlaget for en langvarig, kostbar og umulig geriljakrig er da til stede. Finansiert, utstyrt og ledet av NATO. Omkostningene for Russland ville bli enorme. Både økonomisk, men ikke minst ville ti tusenvis av soldater bli drept og såret, både i erobringen av hele Ukraina og i besettelsen av det. Afghanistan viste hvordan en godt finansiert og utstyrt geriljakrig faktisk tappet det daværende Sovjetunionen for mannskap og økonomi. Det kan gjentas i Ukraina.
- Hovedforutsetningen for hans analyse er som jeg skrev innledningsvis, at NATO ikke har noen som helst planer om å søke en balansert fredelig løsning som tar hensyn til Russlands sikkerhetsbehov. Tvert imot NATO vil knekke Russland, for deretter å kunne hamle opp med et Kina som ville bli omringet av NATO baser både til lands og til vanns. Og som dessuten ville bli avskåret fra livsviktige råvarer til sin industri.
Utfra denne forståelsen (korrekt eller ikke korrekt) så er Russland i en ganske umulig situasjon.
Noe som forverrer situasjonen ytterligere, er at NATO ikke kan stoles på. NATO bryter alle internasjonale lover og avtaler når de kan se en fordel i å gjøre det. Det har NATO vist gjentatte ganger siden organisasjonen ble dannet. Det at NATO-landene gjennom den Anglosaksiske pressen kontrollerer den offentlige fortellingen om ulike konflikter og kriger, gir organisasjonen ikke bare en trumf, men flere. De kan bombe hvem de vil, de kan bryte hvilken som helst avtale. For deretter å kle sine handlinger i engledrakt.
Det betyr at hvis NATO aksepterer at Ukraina skal være nøytralt, så har Russland ingen garantier for at NATO ikke river i stykker den avtalen om 5 – 10 – 15 år. Når NATO vurderer at det er gunstig å gjøre det. Og så er det på’n igjen.
Hva så? Hva mener han er løsningen?
Hold deg fast nå…. Han mener at den eneste løsningen er at NATO tvinges til å gi seg.
Det vil ikke skje ved at økonomien til de enkelte NATO-landene forverres ytterligere. Politikerne i NATO-landene har ikke bekymringer om slikt. De har metoder til å holde styr på sin egen befolkning. Både med mediasensur, med overvåkning og med direkte bruk av politi og militær.
Han mener at Russland må ta i bruk atombomben. Det er eneste løsning!!
Han mener ikke at Russland skal sette i verk et massivt atombombeangrep mot USA, England og Frankrike. Kanskje heller ikke Tyskland. Et atomangrep på et annet land som selv besitter atomvåpen ville resultere i massiv gjengjeldelse og dermed 3. verdenskrig. Han mener at Russland heller burde bombe noen perifere land i NATO. Han nevner ikke noen navn. Perifere land som ikke kan gjengjelde. Hans teori er at USA da ikke ville gå til det skrittet å atombombe Russland. Det ville utløse Armageddon. Verden, slik vi kjenner den i dag, ville opphøre å eksistere.
Han mener at bombing av mål i slike land, ikke skal skje plutselig. Målene må velges ut nøye. Det må være militære mål og befolkningen i nærheten burde advares i god tid slik at de kan komme seg vekk fra området. Målet er ikke å drepe masse mennesker. Målet ville være å vise at den røde linjen er krysset og at Russland ikke vil akseptere det. Målet ville være å tvinge NATO til å gi seg.
Hva ville verden si?
Han mener at verden ville fordømme Russland. Også land som Kina og India som i dag forholder seg nøytralt til krigen i Ukraina. De ville fordømme Russland offisielt. Uoffisielt mener han at mange land, som i dag forsøker å frigjøre seg fra NATO-landenes økonomiske og militære kvelertak, vil se med stor sympati på at Russland følte seg tvunget til å gå til dette skrittet. Denne sympatien vil gjøre at Russland likevel ikke ville bli isolert og dermed lide mere økonomisk enn en uendelig krig mot NATO i Ukraina ville medføre.
En annen grunn til at han mener at verden ville nøye seg med verbale fordømmelser er at NATO og deres alliertes makt over verden ville bli avgjørende svekket! En fredeligere, mere rettferdig verden hvor økonomisk utvikling og flere kraftsentre ville da ha mulighet for å realiseres.
Dette ble et kort referat.
Ikke meningen at du kjære leser, skal ta stilling til hvorvidt hans analyse er korrekt eller ikke. Det er ikke det viktigste.
Det sentrale og alvorlige er at en slik innflytelsesrik person, offentlig fremsetter en slik analyse, og at den blir seriøst diskutert i Russland (både for og imot). Med andre ord at det er debatt om slike strategier.
Da blir det likegyldig om vi mener at han tar feil i sine analyser om NATOs hensikter og mål. Om vi mener at NATO egentlig bare vil det beste for Ukraina. At NATOs mål slettes ikke er å svekke Russland. At NATO kun er interessert i en rettferdig fred.
Det blir også likegyldig hva vi mener om andre veier til fred.
Russland vil handle ut fra hvordan de analyserer situasjonen. Ikke ut fra hvordan vi mener de burde analysere situasjonen!
Russland har en atomvåpendoktrine. Dvs. vedtatte retningslinjer for når landet kan bruke atomvåpen. Det kan landet gjøre i to tilfeller:
- Hvis landet selv blir angrepet med atomvåpen
- Hvis landets eksistens er truet.
Når er landets eksistens truet? Her er det ingen fasit. Det er en vurderingssak. Og det viktige poenget er at det er den russiske regjeringens vurdering som gjelder. Den vurderingen kan godt være helt ulik NATO-landenes.
I dag er situasjonen helt soleklar. Det russiske lederskapet mener at situasjonen er under kontroll. NATO / Ukraina vil bli beseiret. Det er ikke nødvendig å bruke atomvåpen.
Problemet er hvis situasjonen endrer seg. Hvis Russland av en eller annen grunne blir presset på defensiven. Hvis den russiske ledelse på et eller annet tidspunkt kommer frem til at krigen blir en eksistensiell trussel mot landet.
Hva da??
Karaganovs artikkel har ført til en livlig debatt i Russland.
Fyodor Lukyanov, som er sjefredaktør i Global Affairs og leder i Council on Foreign and Defense Policy, samt forskningsdirektør for Valdai International Discussion Club, sier at «Russland kan ikke får Vesten til å bli edruelige ved å bruke atombomben». Lukyanov regnes som Russlands fremste utenriksekspert.
Ilya Fabrichnikov, som er medlem av Council on Foreign and Defense Policy har også skrevet en artikkel mot Karaganovs innspill. Der understreker han at innspillet strider mot Russlands kjernefysiske doktrine og at det er skadelig å komme med slike forslag.
