EU tvinger medieplattformer til å sensurere «desinformasjon» og «hatefulle ytringer»

0

Fra og med 25. august vil store nettplattformer som opererer i Europa måtte følge reglene fastsatt i Digital Services Act, eller møte en enorm bot på opptil 6 prosent av deres årlige globale inntekter, skriver LifeSiteNews.

EUs «Digital Services Act» (DSA) har trådt i kraft i dag, og gir EU-kommisjonen makt til å sensurere «desinformasjon» og «hatefulle ytringer» på nettet. 

EU- kommissæren for det indre marked, Thierry Breton, truet til og med med å stenge sosiale medieplattformer hvis de ikke overholder reglene i tilfelle sivil uro, slik som de nylige opptøyene i Frankrike.  

Macron accused of authoritarianism after threat to cut off social media

«Vi skal ha team som vil kunne gripe inn umiddelbart,» sa Breton i et intervju. «Hvis de ansvarlige ikke handler umiddelbart, vil vi ikke bare kunne bøtelegge dem, men også forby driften av plattformene innenfor vårt territorium.» 

Nettverk med mer enn 45 millioner europeiske brukere vil umiddelbart bli berørt av DSA. Dette inkluderer blant annet Amazon, Facebook, Instagram, Google, YouTube, Wikipedia og X/Twitter. Mindre nettplattformer må følge DSA-reglene som begynner i 2024.  

DSA gjelder også for noen europeiske land som ikke er medlemmer av EU, som Sveits, Island og Norge. 

En integrert del av den nye forskriften er å begrense såkalte «desinformasjon» og «hatfulle ytringer». 

Mens forordningen generelt sett kun tar sikte på å forby innhold EU anser som ulovlig eller farlig i landet som er berørt av den, har EU-kommisjonen rett til å utvide omfanget av sin sensur til alle europeiske land hvis den anser det nødvendig. 

«Men framgangen er fortsatt for sakte på viktige områder, spesielt når det gjelder å håndtere pro-Kreml krigspropaganda eller uavhengig tilgang til data. Koden bør også begynne å adressere nye trusler som misbruk av generativ kunstig intelligens.» 

«Når vi forbereder oss til EU-valget i 2024, ber jeg plattformer om å øke innsatsen for å bekjempe desinformasjon og adressere russisk informasjonsmanipulasjon, og dette i alle medlemsland og språk, enten de er store eller små.» 

Interessant nok sensurerte sosiale medieplattformer opprinnelig den beryktede historien om Hunter Bidens laptop i oktober 2020 på grunn av den falske påstanden om at det var russisk desinformasjon. Historien viste seg å være korrekt, og undertrykkelsen av den, ifølge noen meningsmålinger, kan ha påvirket utfallet av det amerikanske presidentvalget i 2020 i Joe Bidens favør. 

Journalist David Boos fra det tyske nyhetsmediet Tichys Einblicke kommenterte EU-forordningen, og uttalte at «DSA er en typisk trojansk hest fra Brussel, som lover større åpenhet til brukere på Internett via personlig annonsering, men utmerker seg først og fremst ved sin regulering av ‘hat’ og ‘desinformasjon’ og den målbevisste innføringen av statlige og overnasjonale kontrollbyråer.»

Kjærkomment redskap for upopulære politikere

Vi lærte under den såkalte «pandemien» at våre politikere elsker anledningen til å kunne påføre befolkninga meningsløse forbud og påbud uten å ha noen forankring i demokratiske prosesser og gjeldende lover.

For dem er EUs nye regelverk en rein godteributikk av drakoniske fullmakter til å gjøre nesten hva som helst mot hvem som helst hvis de finner det for godt.

Vi vet jo fra før at «hatefulle ytringer» er hva som helst noen med makt finner det for godt å stemple som det. Begrepet er så diffust og tøyelig at det gir en ny dimensjon til uttrykket om at «det kreves høy moral for å selge strikk i metervis».

Protester mot vindkraftutbygging kan være «hatefulle ytringer» eventuelt mot «sårbare grupper» som kraftspekulanter og internasjonale gribbefond. Protest mot krig er i seg sjøl mistenkelig og kan betegnes som «hatefullt» mot våpenindustrien, oligarker og de snilleste nazistene i Ukraina.

Og «desinformasjon» er nytale for kritisk og gravende journalistikk, i det hele tatt alt som avslører svindel, korrupsjon og maktmisbruk fra de samme menneskene som utsteder like lover.

I Norge har vi jo også det velbrukte «Arbeiderpartihat» som også kan suppleres med «politikerhat», som er den typen raseri som folk uttrykker når strømprisene femdobles og budsjettene til vanlige folk kuttes med øks.

Vil venstresida godta en slik innskrenkning av ytrings- og pressefriheten? Naturligvis vil den det. Dette kan bli et kjærkomment verktøy for å kneble brysomme kritikere. Vil høyresida godta det? Naturligvis vil den også elske dette. De har så mye grums i bagasjen at det er greit å få frie hender til å blokkere alle som ønsker å grave i det.

Vil mediegigantene motsette seg denne forordninga? Tvert om.

Jusprofessor Natali Helberger, som har skrevet en analyse om hvordan lover som skal begrense teknologikjempenes makt kan ende opp med å gi dem mer makt. De vil altså også omfavne muligheten for å utøve mer diktatur.

Ytringsfrihetskommisjonen skrev et notat om DSA i mars 2021 som ikke akkurat er barrikadestormende i sitt forsvar for ytringsfriheten, men som i det minste inneholder noen interessante momenter.

Forrige artikkelUSAs militære okkupasjon av Syria begrunnes med «trussel fra IS»
Neste artikkelForbereder Zelensky en dolkestøtslegende?