oss 100 kroner!
Det er vi, vanlige folk som får skylda for rovdrifta på naturen og ødeleggelsene av økosystemene, og for dette skal vi skal bøte med vår frihet.
Nå har EUs Råd kommer til enighet om et forslag til en naturrestaureringslov. Tilsynelatende kan dette se ut som en lov som vil ta vare på land- og havområder, og arbeide for en restaurering av økosystemene som har blitt ødelagt.
Sveriges klima- og miljøminister; Romina Pourmokhtari sier om dette forslaget til lov:
Det vil ikke forundre meg om dette lovforslaget tas imot med åpne armer av den «grønne lobbyen» og propagandaen vil spres raskt for å støtte opp om dette forslaget. De unge som har blitt flasket opp med dårlig samvittighet for sitt forbruk på naturens bekostning vil også omfavne dette og bidra på sin måte ved å «gjøre bot» ved å gi avkall på sin frihet.
I forslaget ligger det målsettinger og restaureringsforpliktelser.
Rådet ble enige om at medlemslandene skal iverksette restaureringstiltak som bringer minst 30 % av habitatene i terrestriske, kyst-, ferskvanns- og marine økosystemer som ikke er i god stand, i god stand innen 2030. Dette vil gjelde for minst 30 %. av det totale arealet av naturtypene som vurderes som ikke i god stand, i motsetning til arealet for hver naturgruppe, som opprinnelig foreslått av Kommisjonen.
Medlemsstatene vil imidlertid sette gjenopprettingstiltak på minst 60 % innen 2040 og på minst 90 % innen 2050 av arealet til hver habitatgruppe som ikke er i god stand.
Men det er ikke slik at det er småbrukeren øverst i dalsida i Østerdalen som har bestemt at sauene ikke skal slippes på utmarksbeite med det resultatet at artsmangfoldet i dalsidene og på fjellet har blitt redusert. Det er heller ikke storbonden på Jæren som har bestemt at jordlivet i matjorda skal ødelegges med kunstgjødsel og sprøytemidler. Det er ikke arbeiderfamilien i Groruddalen som har bestemt at kostholdet skal bestå av halvferdig, prosessert mat basert på usunne råvarer og at garderoben stort sett inneholder klær produsert på svært forurensende måter.
Det er det faktisk våre politikere som har bestemt og lagt til rette for. Og de gjør igjen bare det kapitalkreftene ønsker. Og noen har tjent seg ufattelig rike på dette. Når stilles disse til ansvar?
Er det noen som tror at dette lovforslaget egentlig er forfattet for å ta vare på naturen og gjenopprette naturmangfoldet i havet og på land? Jeg vil påstå at mange av oss både veit hva dette dreier seg om og også veit hva som bør gjøres for å ta vare på naturen og mangfoldet.
Dette lovutkastet bygger på en presentasjon av naturtilstanden i EU basert på de siste vitenskapelige rapportene. Her presenteres Et bekymringsfullt syn på naturen
Den siste vurderingen fra Det europeiske miljøbyrået fra 2020 tegner et alarmerende bilde av EUs natur, spesielt habitater som er hjemsted for alle slags dyr og planter.
Infographic – What is the state of nature in the EU?
Det er sikkert ikke mange som vil si seg uenig i denne bekymringen, det som er bekymringsfullt er løsningene som vi ser presenteres på alle områder. Jordbruket skal legges ned i stedet for å legges om, kostholdet skal endres og naturen vernes framfor brukes på en klok og virkelig bærekraftig måte. Distriktene skal avfolkes og folk skal stues sammen i 15 minutters byer slik at transport (med unntak av sykkel) er unødvendig.
Asplan Viak som skriver om seg selv: I mer enn 60 år har Asplan Viaks rådgivere formet samfunnet. De skriver dette:
Mini-samfunnet – 15 minutters byen
Det var professor og forsker Carlos Moreno ved Sorbonne-universitetet i Paris som lanserte ideen om 15 minutters-byen i 2016. Tanken om økt livskvalitet kombinert med en mer bærekraftig byutvikling ble aktualisert under pandemien, da mange av oss tok i bruk nærområdene våre mer aktivt enn tidligere. De små bydelskjøpesenterne opplevde rekordomsetning, og parkene ble møteplass og aktivitetsarena for folk i alle aldre, også vinterstid.
De har pekt ut mange områder i Oslo hvor det ligger godt til rette for denne utviklingen. Du kan lese om det her: https://www.asplanviak.no/nyheter/byen-paa-sitt-beste/
Og VOI, de med el-sparkesyklene, skriver:
Tenk deg framtidens by
15-minuttersbyen markerer et skifte innen byutvikling. Tanken bak bevegelsen er du skal kunne ta deg til dit du skal i hverdagen på 15 minutter; til fots, på sykkel, ved hjelp av kollektivtrafikk eller ved bruk av en delt mikromobilitetstjeneste. Ved å gjøre byenes innbyggere mindre avhengige av biler, kan områder omfordeles og heller brukes til sosiale møteplasser, urbane grøntområder, lokale bedrifter og andre tilbud som skaper mer liv i byen.
Hos Voi har vi forpliktet oss til 15-minuttersbyen, og vi lover å gjøre vårt for at byer og innbyggere over hele Europa skal ta del av denne bevegelsen.
Vi har også skrevet om 15. minutters byen her på steigan.no og dette skrev vi den 27. januar:
Men den som derimot nekter å ofre sin forstand og frihet for klimaet, må være forberedt på sanksjoner som til og med vil kunne medføre at man blir fullstendig utelukket fra samfunnet. Dette dystopiske marerittet blir – på måter som man tidligere bare har sett i bøker og filmer – forsøkt framstilt som et paradis. Faktum er at dette bare kan gjennomføres i et fullstendig overvåket samfunn – det er noe som alle som har et minimum av historiekunnskaper, vet.
Du kan lese mer om dette her nederst i denne artikkelen ligger også lenker til andre artikler om emnet: https://steigan.no/2023/01/de-planlagte-15-minutters-byene/
15-minuttersbyen – en besnærende visjon for å skape urbane fengsler
C40 Cities Climate Leadership Group ledet av Sadiq Khan og milliardæren Michael Bloomberg har lansert begrepet «15-minuttersbyen» på nytt ut fra en forestilling om å «build back better». På hjemmesidene deres finnes det en oversikt over C40-byene og artikler om hva de ønsker seg. Og ikke overraskende er Oslo medlem av C40.
Og da snakker vi om en ovenfra-og-nedad visjon der kapitalen og dens håndlangere skal tvinge folk til en adferd eliten mener er fordelaktig.
For å få dette på plass må det skapes kontrollsystemer som blir en videreføring av det vi så konturene av under «pandemien».
Ditt samlede karbonforbruk, mengden karbonutslipp forbruket ditt fører til, er det som vil bestemme målet for din fremtidige kvote.
Talende unntak i lovforslaget
I lovforslaget ligger det sjølsagt noen unntak, det står videre i forslaget:
Fornybar energi og forsvar
Rådet la til en ny artikkel som fastsetter at planlegging, bygging og drift av anlegg for produksjon av energi fra fornybare kilder, deres tilknytning til nettet og det tilhørende nettet selv og lagringsmidler, antas å ha en overordnet allmenn interesse.
Dette betyr at de vil ha fordel av et unntak fra forpliktelsene om kontinuerlig forbedring og ikke-forringelse. I tillegg vil medlemslandene kunne unnta disse prosjektene fra plikten til å vise at det ikke finnes mindre skadelige alternative løsninger, dersom det er gjennomført en strategisk miljøvurdering. For å sikre samsvar med direktivet om fornybar energi, som for tiden er under revisjon, kan medlemslandene også begrense anvendelsen av disse unntakene i samsvar med prioriteringene fastsatt i deres nasjonale integrerte energi- og klimaplaner.
Rådet presiserte også at planer og prosjekter utelukkende som formål å forsvare landet kan antas å ha en overordnet allmenn interesse og kan unntas fra kravet om at det ikke finnes mindre skadelige alternative løsninger. Medlemslandene bør imidlertid iverksette tiltak for å dempe virkningene på naturtypene der de anvender dette unntaket.
(Brakk venga i møte med vindturbin. Forskar er bekymra for korleis vindkraftanlegg langs kysten påverkar havørnbestanden. https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/0Gy3nG/havoerna-brakk-venga-i-moete-med-vindturbin-no-bur-den-hos-magne )
Lovforslaget inneholder sjølsagt punkter om finansiering, her skriver de bla:
Rådet innførte en ny bestemmelse som ber kommisjonen om å legge fram en rapport, ett år etter ikrafttredelsen av forordningen, med en oversikt over tilgjengelige finansielle ressurser på EU-nivå, en vurdering av finansieringsbehovet for implementering og en analyse for å identifisere eventuelle finansieringshull. Rapporten vil også inneholde passende forslag, der det er hensiktsmessig, og uten å foregripe den neste flerårige økonomiske rammen (2028-2034).
Du kan lese mer om dette lovforslaget her:
Jorda er vår mor er et uttrykk fra ulike legender fra urfolk flere steder i verden.
Vi skal ta vare på jorda, sjølsagt skal vi det – men det er vi folket, bønder, fiskere, sankere og jegere som må ta styringa og mange har kunnskapen og veit hva som trengs, for å forvalte bærekraftig og på naturens premisser slik vi har drevet i uminnelig tid før råvdriverne tok styringa – på tide å si nei nå?
