Bønder fortviler over billig importert kjøtt, fryselagrene med norsk kjøtt fylles. Hvordan skal dette gå når strømprisene stiger utover høsten?
Tyskland er det landet vi importerer mest fra, der må småbønder legge ned fordi Tyskland igjen importerer enda rimeligere kjøtt fra Sør-Amerika, blant annet Brasil. På starten av 2000-tallet importerte Tyskland under 300.000 tonn kjøtt per år. De siste årene har importen økt til tett oppunder 500.000 tonn, viser statistikk fra Statista. Samtidig har handelsavtalen mellom EU og de søramerikanske landene Brasil, Argentina, Uruguay og Paraguay våknet til live igjen.
Hvert år holder Landbruksdirektoratet en auksjon på importkvoter. Kvotene gir auksjonsvinnerne blant annet rett til å importere kjøtt med redusert eller ingen tollavgift. I 2022 ble det auksjonert rettigheter til å importere nesten 4100 tonn storfekjøtt, viser tall fra auksjonen. https://www.nettavisen.no/okonomi/gilde-produsent-far-tyn-vil-hindre-billigere-kjott-til-nordmenn/s/5-95-852120
Erling Gresseth, styreleder i Tyr er bekymret for den økte veksten av storfe i fryselagerene og vil at vi må bli enige om tiltak.
Kjøttlagrene er nå så store at Nortura måtte søke, og har fått, dispensasjon til å lagre mer enn de i utgangspunktet har lov til både for svin og storfe. De siste ukene har lagrene med storfekjøtt vokst hver uke, nå har vi passert 4200 tonn.
Interesseorganisasjonen for bønder med ammekyr og spesialisert produksjon av storfekjøtt, Tyr, liker situasjonen dårlig.
Til Nationen sier Erling Gresseth: Dette er ein heilt ny situasjon som vi ikkje har hatt før. Det er ikkje vanleg å fryse inn mykje kjøtt på denne tida av året.
Gresseth frykter at store mengder storfekjøtt på reguleringslager vil føre til prispress og dårligere økonomi for bønder framover.
Det kostar å fryse inn alt storfekjøttet. Nokon skal betale for det, og det blir bønder gjennom omsetningsavgifta. Det gir dårlegare økonomi. Eg trur det kan bli ubehageleg utover hausten, sier Gresseth til Nationen.
Nationen skriver videre:
Landbrukssamvirka Nortura, Tine og Felleskjøpet, som er marknadsregulatorar, har ansvar for å balansere marknaden. Dei har òg mottaksplikt for leveransar frå bøndene, forsyningsplikt for råvarer til andre industriaktørar og ansvar for å ta ut prisane som blir vedtatt i jordbruksoppgjera.
På spørsmål om han meiner det burde ha blitt sett inn tiltak tidlegare, så seier Gresseth at han i fleire år har bekymra seg for konkurransesituasjonen for storfekjøtt og at han før har stilt spørsmål ved bruken av pengar til å skrive ned prisen på kraftfôr.
Eg har av prinsipp vore mot produksjonsregulering så lenge vi har hatt stort importbehov, men nå er situasjonen snudd på hovudet. Vi må kanskje sjå på det. Vi må vurdere kva som kan gjerast. Å produsere noko marknaden ikkje klarer ta unna er berre dumt. Eg er ikkje avvisande til det, seier Gresseth til Nationen.
https://www.nationen.no/tyr-bekymra-for-lagervekst-pa-storfe-ber-om-tiltak/s/5-148-388602
Vi har også tidligere tatt opp dette her på steigan.no i november 2022, da skreiv vi:
I 2021 ble det importert over 45.000 tonn kjøtt. En økning på mer enn 42 prosent sammenlignet med året før. Det var storfekjøtt (21.700 tonn) og svinekjøtt (16.900 tonn) som sto for det meste av importen.
Nortura Totalmarked, som er ansvarlig for markedsregulering på kjøtt i Norge, sier at de ikke har sett en større import av kjøtt enn den vi så i fjor.
Over halvparten av importen kommer fra Tyskland, og tilsvarer over 23.500 tonn kjøtt.
Norge importerer fra Tyskland, og tyskerne importerer kjøtt fra Brasil.Tyske storfebønder fortviler over at de som storprodusent av kjøtt, likevel importerer fra andre siden av Atlanterhavet.
Nationen har en reportasje fra Aachern, Baden-Württemberg, her har bønder satt opp store kors på jordene for å symbolisere døden for de små og mellomstore gårdene.
Nationen skriver i denne reportasjen av Lars Bilit Hagen og Siri Juell Rasmussen:
Stolz og Huber driver en mellomstor gård i den fjerde største byen i distriktet Ortenau, sørvest i Tyskland. Nær grensa til Sveits og Frankrike. Her i distriktet er gården mellomstor, i Tyskland generelt er den ganske liten.
Det er vanskelig å være bonde i Tyskland, sier paret.
Nationen skriver videre:
Så opprørte er mange bønder at de i januar tok til gatene i Berlin for å demonstrere. Bønder som ønsker å satse på mindre intensive bruk er imot den industrielle matproduksjonen og de økonomiske systemene bak. Blant de tusenvis av demonstrantene var også klimaorganisasjoner og dyrevernsorganisasjoner. Linda og Matthias deltok ikke, men støtter demonstrantene.
Hvorfor skal Tyskland importere når vi ikke trenger det? sier Linda.
De to heltidsbøndene er oppgitte over at Tyskland importerer og eksporterer så mye kjøtt. Både hun og mannen blir overrasket når de får høre at Norge importerte mer enn 45.000 tonn kjøtt i 2021, over halvparten kom fra Tyskland.
Er vi vitne til en konstruert matkrise som blir brukt som en unnskyldning for å omstrukturere matforsyningen vår, skriver James Corbett i artikkelen Matens framtid (bestemmer vi!) som vi publiserte på Steigan.no 2. februar 2023
Vi skreiv om dette blant annet her: Angrep på landbruk og matforsyning, den 6. februar 2023.
La Via Campesina, en internasjonal småbrukerbevegelse bestående av 220 millioner småbønder, fiskere, landløse, jordbruksarbeidere, urfolk og sivilsamfunnsorganisasjoner. De skriver på sin hjemmeside: Hva kjemper vi mot: Vi kjemper mot WTO og frihandelsavtalene.
Og hva kjemper vi for, skriver de videre: Matsuverenitet, Internasjonal solidaritet, Agroøkologi og Bondefrø, Klima- og miljørettferdighet, Rett til land, vann og territorier og verdighet for landarbeidere.
Angrepene på landbruket og retten et hvert land har til å produsere mat til egen befolkning er omfattende om dagen. Husk at har du kontroll på matforsyningene har du virkelig kontroll på folk.