oss 100 kroner!
NATO ekspanderer, og USA har nylig opprettet også nye militære allianser for å erobre Kina, slik som AUKUS, som er en begynnende versjon av NATO for Stillehavet og resten av Asia mot Kina, akkurat som det etablerte NATO er for Atlanterhavet og Europa mot Russland. I tillegg har USA og dets europeiske vasallnasjoner nylig trappet opp sin innsats for å rekruttere nye versjoner av Ukraina, men ikke på Russlands vestlige grense (slik som Ukraina er): disse er i stedet på Russlands sørlige grense. Amerikas rekrutteringsinnsats her utføres for å få militær tilgang mot Russland fra Georgia, og også fra flere «stans», som Kasakhstan og Usbekistan.
Teknikkene som brukes er å true disse nasjonene som grenser mot Russland i sør med å skape «fargerevolusjoner» i dem, slik som effektivt ble gjort i Ukraina i tiårene før det amerikanske kuppet i Ukraina i februar 2014 (et kupp som faktisk startet krigen i Ukraina). Så: hvis disse anstrengelsene lykkes, vil den eller de gitte nasjonene som blir erobret ta veien som Ukraina nå opplever.
For eksempel sier det amerikanske utenriksdepartementets 5. februar 2020-studie «United States Strategy for Central Asia 2019-2025: Advancing Sovereignty and Economic Prosperity (Overview)» at «Sentral-Asia er en geostrategisk region som er viktig for USAs nasjonale sikkerhetsinteresser», selv om denne regionen faktisk er på motsatt side av kloden i forhold til USA, og derfor ikke er nær USA i det hele tatt, men grenser i stedet direkte mot Russland – som er den faktiske grunnen til at det amerikanske imperiet nå fokuserer på den regionen: for til slutt å bli i stand til å invadere Russland fra Russlands sørlige grenser og ikke (eller ikke lenger) bare fra Russlands vestlige grenser (de nylig utvidede territoriene til NATO, som har vært vest for Russland).
En ypperlig oppsummering av det amerikanske regimets (via dets EU-vasaller) intensiverte innsats for å erobre disse sørlige naboene til Russland, med tittelen «Taking a dagger to the ‘soft underbelly’: How the West has opened yet another front against Russia» ble publisert 28. juni av George Trenin.
Å ta Ukraina har vært svært lønnsomt for USAs milliardærer. Salgsvolumene til deres våpenprodusenter som Raytheon Coproration har steget. Selv salgsvolumet til våpenproduserende firmaer i dets vasallnasjoner – som alle produserer i henhold til standarden som NATO setter – blomstrer. Også USAs produsenter av flytende naturgass (LNG) har opplevd en boom fordi de amerikanske sanksjonene mot Russland har presset ut fra EU den laveste energiprodusenten, Russland, som pleide å levere den billige energien som gjorde det mulig for EU-nasjoner å nyte en høy levestandard. 24. juni publiserte jeg artikkelen «Nå kommer utbetalingen fra å sprenge Nord Stream-rørledningen» og kunne meddele at på grunn av sanksjonene og at USA hadde sprengt de to Nord Stream-rørledningene som var satt til å forsyne Europa og spesielt Tyskland til enda lavere priser enn før på gass, hadde Tysklands regjering nettopp signert en 20-års kontrakt for å betale langt høyere priser til amerikanske milliardærer for superkjølte LNG fra Louisiana i USA – en enorm kontrakt, som vil låse Tyskland i den økonomiske statusen med en uopprettelig krympende nasjonal økonomi hos en tidligere produksjonsgigant.
Disse typen fordeler til USA tilfaller imidlertid bare de amerikanske internasjonale selskapene – og megainvestorene som kontrollerer dem – og slett ikke den amerikanske offentligheten. Det den amerikanske offentligheten opplever er i stedet at 53 % av alle amerikanske myndigheters årlige autoriserte utgifter går til USAs militære, og halvparten av disse 53 % (26 %) går til dem som selger våpen til Pentagon og til den amerikanske regjeringens allierte eller vasallregjeringer, inkludert til den tyske regjeringen. Så i utgangspunktet er dette en pengesluse fra offentligheten til milliardærene og til resten av USAs rikeste 1% av de rikeste 1% (den rikeste av ti tusen). Politiske «vitenskapsmenn» kaller dette amerikanske «demokrati». Men hvis det er demokrati, hva er det da som ikke kan kalle seg demokrati? Og hva skulle da uttrykket «fascistisk imperialisme» referere til, hvis ikke til akkurat dette?
Originalen ble publisert her:
