oss 100 kroner!
Biden-administrasjonen har trolig brutt det første grunnlovstillegget i USA, ifølge en føderal dommer i delstaten Louisiana. Dette skal ha skjedd gjennom sensurering av negative synspunkter i sosiale medier under COVID-«pandemien».
Dommen går lengre enn som så. Tingrettsdommer Terry Doughty, som i sin tid ble utnevnt av USAs daværende president Donald Trump, utstedte dessuten en omfattende midlertidig forføyning. Den hindrer flere føderale tjenestemenn og byråer, som blant andre helseminister Xavier Becerra og alle ansatte ved justisdepartementet og i FBI i å ha kontakt med sosiale medieplattformer for å hindre eller fjerne ytringer som beskyttes av det første grunnlovstillegget. Doughty karakteriserte Biden-administrasjonens fremgangsmåte som «orwellsk».
Det første grunnlovstillegget inngår i Bill of Rights, som trådte i kraft allerede i 1791. Det består av de ti første tilleggene til USAs grunnlov. Det første grunnlovstillegget står sentralt i landets ytringsfrihet, og forbyr styresmaktene i å gripe inn mot eller forhindre frie ytringer.
Reuters: US Judge restricts Biden officials from contact with social media firms
Dommen
Dommen inngår i en langvarig rettssak som er anlagt av flere delstater ledet av republikanere. Saksøkerne hevder at administrasjonen presset selskapene som står bak de sosiale nettverkene til å fjerne innlegg som angivelig inneholdt feilinformasjon om koronaviruset, valgsikkerheten og andre emner. Etter avgjørelsen ble resultatet feiret av republikanerne som fremmet søksmålet. De hevdet at den beskytter amerikaneres ytringsfrihet i sosiale medier.
I sin uttalelse, et dokument som talte hele 155 sider, skrev dommer Doughty blant annet at «Under COVID-19-pandemien, en periode som kanskje best kan beskrives som en tid preget av omfattende tvil og usikkerhet, ser USAs regjering ut til å ha inntatt en rolle som minner om et orwellsk sannhetsministerium».
Nekter å ha truet
Doughtys avgjørelse ser ut til å ha trådt i kraft umiddelbart, men beslutningen kan likevel ankes av Biden-afministrasjonen. Justisdepartementet har uttalt at tilfellene der medlemmer av administrasjonen tok kontakt med selskapene bak de sosiale mediene, var dette for å oppmuntre dem til å følge bedre med på hva som ble publisert av brukerne, og at også deres henvendelser var beskyttet av det første grunnlovstillegget. Statsansatte nekter å ha formidlet trusler eller tvang for å få plattformene til å utestenge enkelte typer budskap eller budbringere.
Avgjørelsen begrenser også hvem i administrasjonen som kan kommunisere med eierne av de sosiale plattformene. Det gjelder blant andre helseministeren og lederen for Cybersecurity and Infrastructure Security Agency (CISA). Dommen åpner imidlertid for enkelte unntak. Det gjelder samtaler som omhandler rikets sikkerhet, kriminell aktivitet eller utenlandsk innblanding i amerikanske valg.
Avgjørelsen kan få konsekvenser for teknologiselskapene som vanligvis samarbeider med regjeringen under valg og nasjonale kriser. Det Alphabet-eide selskapet YouTube, Twitter og Meta-selskapene Instagram og Facebook har foreløpig ikke kommet med en kommentar om denne dommen.
Det er sannsynlig at Biden-administrasjonen vil anke avgjørelsen.
New York Times misfornøyd med dommen
New York Times var ikke fornøyd med dommerens avgjørelse. I det som presenteres som en nyhetssak maler Times saksanliggendet i partiske farger, og rapporterer feilaktig at republikanerne er alene om å være bekymret for samarbeid mellom stat og sosiale medier, og hva det betyr for ytringsfriheten.
Avisa skriver:
Republikanerne anklager regjeringen for upassende samarbeid med sosiale medier som Facebook, Twitter og YouTube for å sensurere kritikere og sier plattformene uforholdsmessig tar ned høyrelent innhold. Demokratene sier at plattformene ikke har klart å få bukt med feilinformasjon og hatefulle ytringer på tilstrekkelig vis, noe som har ført til farlige utfall, inkludert vold.
Det ledende avsnittet i Times-artikkelen advarer mot at rettskjennelsen «kan begrense bestrebelsene for å bekjempe falske og villedende narrativer om koronavirus-pandemien og andre saksanliggender».
Reaksjonen fra The Gray Lady som avisa også blir kalt, er ikke overraskende. Den har jo sjøl i høy grad vært delaktig i den styringen av opinionen via sosiale medier som vi har sett så mye av.
